 Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann. Foto: Anne Karin Jåsund Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».
Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver. Les mer …
 Adelsvåpen tildelt Eiler Gyldenpalms far stiftamtmann Hans Hagerup posthumt ved adelspatent 23. februar 1781. Eiler Hagerup Gyldenpalm (født 16. august 1740 i Trondheim, død 13. oktober 1817 i Porsgrunn var lagmann i Skien fra 1777 til 1797, og samtidig borgermester i samme by.
Hagerup ble utnevnt til lagmann 18. juni 1777 og satt i embetet til det ble opphevet i 1797. Han var borgermester i Skien i samme tidsrom.
Hagerup ble student i Trondheim i 1757. Den 6. desember 1760 ble han cand. theol. og 13. mai 1762 ex. jur. (bekvem).
Den 7. desember 1770 ble han president og borgermester i Kristiansand. Etter at lagmannsembetet ble opphevet i 1797 fortsatte Hagerup i embetet som borgermester i Skien. Han ble innvilget avskjed den 10. februar 1810. Hagerup flyttet til Porsgrunn der han døde 13. oktober 1817. Les mer …
 Peder Christensen Tønder. Portrett på Dønnes, som Tønder eide. Ukjent maler Foto: Helgeland museum/Rana museum Peder Christoffersen Tønder (født 8. september 1641, død 1. juni 1694) var kommissær i Trondheim fra 1670. Han ble bestallet som viselagmann 4. juni 1675 fordi lagmann Peder Carstensen Dreyer hadde så mange verv i tilegg til lagmannsembetet at han hadde bruk for en stedfortreder. Peder Tønder ble toller i Trondheim i 1677. Han bodde i en staselig gård med have i Kongens gate kalt Kommisariegården. I 1677 ble han amtmann over Nordlandene. Peder Tønder flyttet til Dønnes og bodde på hovedgården Dønnes gård. Han ble gift med Folchen Fremmersdatter som døde ca 1684 på Dønnesgodset. Hun var gift tre ganger og alle hennes ektefeller var forpaktere for Dønnesgodset. Peder var barnløs og kjøpte godset og testamenterte det til sine brorsønner.
Tønder var sønn av fogd på Nordmøre, Christoffer Tønder. Peder Tønders søster Susanne Christophersdatter var gift 1. 1655 m. lagmann Anders Madsen i Stavanger og 2. 1664 m. Eiler Caspersen Schøller, bror av viselagmann Christoffer Caspersen Schøller . Les mer …
 Envold de Falsen eide Rådhusgata 12-14 i Christiania fra 1802 til 1808. Foto: Chris Nyborg (2013) Envold de Falsen (født 17. oktober 1755 i København, død 16. november 1808 i Oslofjorden) var lagmann i Nordlandene og Finmarken fra 1789 til 1791, samt blant annet assessor i Høyesterett og justitiarius i Akershus stiftsoverrett. Han var også i samtiden kjent som teatermann, dikter og skuespiller. Falsen ble student i 1765 med privat undervisning. Han ble cand. jur. 30. juli 1771. Den 7. desember s.å. ble han kopist i Danske kanselli. Den 24. september 1777 ble han assessor i Overhoffretten og 31. oktober 1788 justitiarius i Overhoffretten. Han ble bestallet som lagmann i Nordlandene og Finnmarken den 23. januar 1789, men innehadde embetet i kort tid da han den 14. oktober 1791 ble assessor i Højesteret og den 19. november 1802 justitiarius i Akershus stiftsoverrett. Han ble 3. desember s.å. forbeholdt ansiennitet blant de tilforordnede til Høyesterett.
Den 24. august 1807 ble han medlem av den midlertidige regjeringskommisjon for Norge, og s.å. også av hovedkomiteen for opprettelse av en låneinnretning i Norge, og av Overkriminalretten i Norge. Les mer …
 Vardøhus i 1698. Hans Hansen Lillienskiold brukte denne illustrasjonen i sin bok Speculum boreale, og bodde som amtmann i Finnmark i Vardø fra 1687. Hans Hansen Lillienskiold (født omkr. 1650 i Bergen, død 12. januar 1703 i København) var lagmann i Bergen fra 1677 til 1684 og amtmann i Finnmark fra 1684 til 1701. Han ble utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre i 1702, men døde før han kunne tiltre.Lillienskiold var viselagmann med bestalling av 23. oktober 1673 med rett til suksesjon etter Jens Toller Rosenheim. Han ble lagmann i 1677 da Jens Rosenheim ble amtmann i Lister len.
Lillienskiold ble utnevnt til amtmann i Finnmark den 5. september 1684. Han bestyrte sine embetsoppgaver fra Bergen frem til 1687 da han ble beordret til å bosette seg i Finnmark. Han fikk avskjed som amtmann i Finnmark 9. april 1701. Den 7. januar 1702 ble han utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre. Denne stillingen hadde han ikke tiltrådt da han døde i København 12. januar 1703. Les mer …
 Våpenskjoldet til slekta Lillienskiold, gjengitt på tittelside i Speculum Boreale av Hans Hansen Lillienskiold d.y., 1698. Hans Hansen Lillienskiold d.e. (født omkring 1610 i Tønder, Danmark, død 6. november 1681 i Bergen), født som Hans Hansen Schmidt, var sønn av handelsmann Hans Schmidt i Tønder. Han ble adlet 26. mai 1676 og fikk da navnet Lillienschiold, som også blir skrevet Lillienskiold.
Lillienskiold var slottsskriver på Bergenhus 1641- 1648, tok deretter borgerskap i Bergen, var rådmann der fra 1650, lagmann i Bergen fra 1652, lensherre over Trondheims len 1658- 1662, medlem av Det nordenfjelske admiralitetsråd frå 1665, møtte i overhoffretten 1665-ca 1670, kongelig kommissær i Norge 1665, assessor i Høyesterett i Norge 1665 og i Overhoffretten 1666- 1669, amtmann for Bergenhus amt 1667-1669 og konstituert stiftamtmann for Bergen stift 1679-1681. Han var en svært rik mann og sat med mye jordegods i Bergens stift, blant annet deler av det tidlegere godset til Apostelkirken i Bergen. En del av dette var alle gårder i Jostedalen i Sogn og Fjordane som han overtok fra Kongen med skjøte 24. januar 1664. Jostedalsgodset ble solgt videre til Birgitte Munthe med skjøte 26. mars 1681. Les mer … | 
