 Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann. Foto: Anne Karin Jåsund Anders Madsen (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646.Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».
Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, Hannibal Sehested, støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver. Les mer …
 Utsnitt av dokument fra 1653, der Augustinus Wroe underkjente en dom mot Gunhild Udjus for trolldom. Fra Arkivverket. Augustinus Olsen Wroe (død 1657) var lagmann i Agder fra 1632 til 1655, og hadde tidligere vært borgermester i Oslo.
Olsen ble tilsatt 29. juli 1632 med samme rettigheter som forrige lagmann.
Augustinus Olsen fikk bestalling som riksskriver ved brev 21. april 1623 etter Tomas Jensen som ble lagmann i Skien. Han fikk seg tillagt inntektene av det «vicarie» Jensen hadde hatt før ham, «Altare St. Crucis». Ved kongebrev av 17. november 1623 fikk han seg også tillagt tienden av Tune sogn og Kville sogn i Viken i Båhus. I 1632 er opplyst at han frem til da hadde oppebåret kronens tiende av Tune og Kville sokner i Båhus, en rett som det året ble overdratt den neste borgermesteren i Oslo, Nils Toller.
Augustinus Olsen var borgermester i Oslo før han ble lagmann på Agder.
Han avstod lagmannsbestillingen frivillig til svigersønnen Laurits Andersen Undal i 1655. Les mer …
 Den eldste protokollen fra Oslo lagdømme stammer fra Peder Jørgensens tid. Her tittelbladet fra 1608–1609. Foto: Hans Eyvind Næss Peder Jørgensen (død 1622) var lagmann i Oslo fra 1599 til 1619.
Han fikk bestallingsbrev som lagmann 30. august 1600, men han er nevnt som lagmann allerede året før. Han avla sin embetsed til stattholder Axel Gyldenstjerne. Peder Jørgensen må ha fungert for Tjøstolf Bårdsen Rosensverd som ennå 17. august 1600 kalles lagmann. Men han må ha frivillig eller under tvang ha forlatt embetet i forbindelse at han ikke hadde gjort opp mannsboten han var forlikt om med ettermålsmennene etter et drap han hadde begått flere år tidligere.
Da kongen ble underrettet at Jørgensen hadde utført lagmannsbestillingen «nu paa et ganske Aars tid» uten inntekt ble stattholderen befalt etter søknad fra Jørgensen at han skulle få 100 daler for det forgangne år slik som forrige lagmann hadde hatt; men ikke for lengre tid. Les mer …
 Peder Christensen Tønder. Portrett på Dønnes, som Tønder eide. Ukjent maler Foto: Helgeland museum/Rana museum Peder Christoffersen Tønder (født 8. september 1641, død 1. juni 1694) var kommissær i Trondheim fra 1670. Han ble bestallet som viselagmann 4. juni 1675 fordi lagmann Peder Carstensen Dreyer hadde så mange verv i tilegg til lagmannsembetet at han hadde bruk for en stedfortreder. Peder Tønder ble toller i Trondheim i 1677. Han bodde i en staselig gård med have i Kongens gate kalt Kommisariegården. I 1677 ble han amtmann over Nordlandene. Peder Tønder flyttet til Dønnes og bodde på hovedgården Dønnes gård. Han ble gift med Folchen Fremmersdatter som døde ca 1684 på Dønnesgodset. Hun var gift tre ganger og alle hennes ektefeller var forpaktere for Dønnesgodset. Peder var barnløs og kjøpte godset og testamenterte det til sine brorsønner.
Tønder var sønn av fogd på Nordmøre, Christoffer Tønder. Peder Tønders søster Susanne Christophersdatter var gift 1. 1655 m. lagmann Anders Madsen i Stavanger og 2. 1664 m. Eiler Caspersen Schøller, bror av viselagmann Christoffer Caspersen Schøller . Les mer …
 Lagmann Jacob Pedersen i sin embetsmannsuniform. Dette er det eldste maleriet av en norsk lagmann. Ukjent maler. Foto: Per Fredriksen Jacob Pedersen (født 1536 på Jylland, død 3. september 1633 i Trondheim) var lagmann i Trondheim og Jemtland fra 1609 til 1623, og var tidligere fogd i Romsdal og på Sunnmøre.
Jakob Pedersen fikk bestallingsbrev på Trondheim og Jemtland lagstol datert 11. september 1609.
Han var da 73 år gammel. Han fikk innvilget avskjed «fra dette besværlige dommerembede» 22. februar 1623.Jacob Pedersen gikk på regne- og skriveskole i Viborg fra han var ca. 12 til han var 16 år gammel. Etter to års tjeneste hos Henrik Gyldenstjerne på Vitskøl kloster tjente han Gyldenstjernes mor i to år; hun hadde Vestervik kloster i forlening. Senere tjente han Axel Wiffert på Riberhus. Deretter gikk han på skole i Lübeck. Han lærte seg da tysk og kom i tjeneste hos borgeren Henrik Gysebeer. Han var der i fem år. Deretter tjente han Jørgen Bildes fogd i Melstadherred (i Blekinge) i to år. Faren døde på denne tiden. Deretter var Jacob Pedersen hos Hans Offesen (Rød) og deretter hos Jacob Huitfeldt. Huitfeldt sendte ham som fogd på Berritsgård i Lolland. Han var der først i tre år og etter Huitfeldts død i samme stilling for Christian Friis i tre nye år. Friis innsatte ham som forvalter over Romsdals len som Otte Brockenhuus hadde i forlening. Pedersen var deretter fogd i Romsdal i ni år, forvalter over Giske gods i 14 år og i tre av disse årene også fogd over Sunnmøre. Deretter var han igjen fogd i Romsdal i syv år. Les mer …
 Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården. Foto: Francis Bull Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661 på Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.
Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.
Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733.
I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.
Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum i Gausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. Les mer … | 
