Forside:Gravlunder og gravminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Gravlunder og gravminner
Fra Høyjord kirkegård i Andebu.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?

Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.

På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune.
Foto: Knut Rage
(2017)
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der.   Les mer …

Eidsfoss kirke fotografert mot nord.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Eidsfoss kirke og Eidsfoss kirkegård ligger i Hof, Holmestrand kommune i Vestfold, nær Bergsvannet og Eidsfoss hovedgård, hovedbygningen til nærliggende Eidsfoss jernverk. Kirken, innviet i 1904, ble reist på initiativ fra jernverket, som også sto som eier fram til kommunen overtok i 1958. Eidsfoss kirke er av tre og har ca. 200 plasser. Den er tegnet av Holger Sinding-Larsen.   Les mer …

Motiv fra Bekkestranda kapell i Sande i Vestfold.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Bekkestranda kapell (også kalt Bekkestranda kirke) ligger i Sande i Holmestrand kommune, på østsiden av Sandebukta (en arm av Oslofjorden). Ved kirken ligger Bekkestranda kirkegård.

Bekkestranda kapell er i tre, og ble innviet i 1902, opprinnelig bygget som Bubakkens bedehus, påbygd i 1911 og omgjort til kapell i 1913. Det er ca. 100 sitteplasser her.

Altertavlen er fra 1924, prekestolen fra 1925 og døpefonten fra 1911. Kirkeklokken er fra 1913, samme år som bygningen fik status som kapell, og ble laget av Olsen Nauen klokkestøperi.   Les mer …

Botne kirke ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som utgjorde Botne kommune fram til 1964.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Botne kirke og Botne kirkegård ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som inntil 1964 utgjorde Botne kommune, med adresse Kirkeveien 19. Botne kirke er en steinkirke fra 11/1200-tallet, med senere ombygninger. Ved kirken ligger Botne kirkegård.

Før Holmestrand kirke ble innviet i 1674, benyttet også innbyggerne i Holmestrand Botne kirke. Botne prestegård ligger sør for kirken.   Les mer …

Høybråten kirke ble innviet som gravkapell i 1932.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Koordinater: 59.94429° N 10.90937° Ø


Høybråten kirke og kirkegård ligger på Høybråten i Oslo, Bydel Stovner. Kirken, opprinnelig oppført som gravkapell, ble innviet i 1932. Kirkegården ble opparbeidet samtidig. Den først gravleggelsen fant sted dagen før innvielsen.   Les mer …

Kvekergravplassen på Storhaug i Stavanger er omgitt av høye murer og stengt med en låst port.
Foto: Knut Rage (2011)

Storhaug i Stavanger finnes det en gravplass av en ganske spesiell karakter, omgitt av høye murer og stengt med en låst smijernsport - det siste hvilestedet for mer enn 250 kvekere. Gravplassen ble etablert i 1854 og er unik - ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. At den finnes nettopp i Stavanger, har sin årsak i at byen var det største nedslagsfeltet for kvekerdommen her i landet.

I dag er det få kvekere igjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Slik var det ikke på slutten av 1600-tallet, da kvekerbevegelsen oppsto i England og bredte seg raskt fra land til land - ja, i den grad at en egen stat i USA ble fullstendig preget av bevegelsen, kvekerstaten Pennsylvania som ble opprettet i 1681.   Les mer …
 
Kategorier for Gravlunder og gravminner
 
Andre artikler