Forside:Skjåk kommune

Mal:Forside Gudbrandsdalen

Om forsida
0513 Skjak komm.png

Skjåk kommune ligg i Innlandet fylke, lengst vest i Ottadalen, ein sidedal av Gudbrandsdalen. Kommunen vart skild ut frå Lom 1. januar 1866. Da hadde namnet skriftforma Skiaker. Kommunen er geografisk samanfallande med Skjåk prestegjeld med dei to sokna Skjåk og Nordberg. Bismo er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna.

Kommunen ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna Breheimen og Reinheimen, og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna. Eller ein kan seia at fjella i Skjåk tilhøyrer nord- og vestdelen av Jotunheimen. I nord grensar Skjåk til Norddal, Rauma og Lesja, i aust og søraust til Lom, i sør til Luster og i vest til Stryn og Stranda. Det går heilårsveg over fjellet til Stryn i Nordfjord. Sommarstid er det også veg til GeirangerSunnmøre.


Smakebiter fra artikler
Hannibal Sehested, stattholder i Norge 1642-1651 (kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg).

Postgangen Christiania-København 1647-1814 ble den viktigste i rutenettet til Postverket som ble formelt opprettet i 1647 av Hannibal Sehested da han var stattholder i Norge. Sehested var kongens svigersønn, en maktfull person og kongens viktigste representant i Norge. I artikkelen følges postforbindelsen mellom de to byene frem til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814. Da Postverket ble opprettet, hørte hele strekningen mellom de to byene til unionen, bortsett fra et smalt belte langs Göta elv. Da unionen ble oppløst, hørte hele strekningen mellom Svinesund og Helsingborg til Sverige. I artikkelen er konsekvensene av de tapte områdene en viktig del for forståelsen av problemer i postforbindelsen.

Effektiviteten i postfremføringen avhang av tilstanden til transportnettet (samferdselen), og det er en viktig oppgave hos prosjektgruppen som kaller seg samkultgruppen å følge utviklingen i alle grenene av samferdsel. Ordet Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi, og første delen av prosjektet, Samkult 1, dekker årene fra 1647 til 1814.   Les mer…


Norsk-tamilsk helseorganisasjon
Foto: Kannan Nagendram
Norsk-tamilsk helseorganisasjon (NTHO) ble stiftet i januar 2003 i Bergen av helsepersonell med norsk-tamilsk bakgrunn. Organisasjonen er landsdekkende og har to formål. For det første å bidra til gjenoppbygging av helsetjenestene i det nord-østlige Sri Lanka etter borgerkrigen. For det andre å drive helsefremmende arbeid blant innvandrere i Norge, særlig gjennom holdningsskapende virksomhet og informasjonsarbeid. Organisasjonen har bidratt til en rekke primærhelsesentre, tannhelseklinikker og mobile klinikker i Sri Lanka. Det sykdomsforebyggende arbeidet i norsk sammenheng har særlig rettet seg mot livsstilssykdommer og forbedring av tannhelsa.   Les mer…
Bilde av Signe Mostrøm antagelig til konfirmasjonen. Tatt ca. 1900.
Signe Mostrøm (født i 1885 i Bergen - død 1966 på Haukeland i Arna) het Signe Johanne Knudsen da hun ble født. Ved sin død hadde hun etternavnet Mostrøm etter sin andre mann Jakob Johannes Mostrøm (1873-1946). Ved folketellingen i 1920 hadde hun navnet Signe Johanne Ottesen. Dette etternavnet fikk hun i forbindelse med sitt første ekteskap med Oskar Ottoson (1888-1961). I folketellingen fra 1920 blir hun beskrevet med yrket: "Bestyrerrinde for samvirkelaget på Haukeland". Hun var en av de første kvinnelige lederne for et norsk samvirkelag.   Les mer…
Kristine Marie Elise Stafseth (1880-1968). Fotografiet er tatt i Ålesund i 1897. Hun ble senere misjonær på Madagaskar.
Foto: Svendsen, Ålesund
Kristine Marie Elise Stafseth (født 6. juni 1880 på Larsgarden, Stavset i Skodje kommuneSunnmøre, død 15. februar 1968 på Slemdal i Oslo) var misjonær og lærer. Hun var i tjeneste for Det Norske MisjonsselskapMadagaskar i 37 år.   Les mer…
Markerud kart fra 1958 sammenstilt med ortofoto 2013. Kilde Skedsmo kommune.
Dyrskueplassen i Lillestrøm. Det er lite som minner om dyrskue, landbruk og husdyr i dagens Lillestrøm. Med et stadig voksende bypreg kan det være på tide å hente fram litt om hvordan det kunne se ut for bare noen få tiår siden. Ikke lenger unna sentrum enn på Markerud ved Vigernes ble det i en årrekke avholdt dyrskuer for mange typer husdyr. Arrangementene var som regel lagt til lørdag eller søndag, men med de mange dyrene som skulle drives til og fra ble det et tidkrevende og spektakulært opplegg. Det kunne være mange hundre dyr samtidig, og tilstrømningen av skuelystne var stor, både på selve markedsplassen og på veiene til og fra.   Les mer…