Smakebiter fra artikler
Ruiner fra middelalderens Oslo kan besøkes blant annet i
Middelalderparken.
Foto: Stig Rune Pedersen
Middelalderens Oslo lå i det som nå er
Bydel Gamle Oslo. Byens grunnleggelse settes gjerne til år
1000, og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på
1000-tallet at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra
vikingtid til
middelalder, som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved
reformasjonen kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved
bybrannen i
1624.
Les mer…
Asper-diplomet.
Foto: Riksarkivet
Asper-diplomet er ei vanleg nemning på det eldste dokumentet i
Riksarkivet som er skrive på norsk (gamalnorsk), og også det eldste norske kongebrevet som er bevart i original. Brevet er udatert, men er utferda av kong
Fillippus Simonsson, som regjerte på Austlandet i tidsrommet 1207–1217. Adressatane er innbyggjarane i
Mossedal (
Hobøl). Asper er ein gard i
Kråkstad, nabobygda til Hobøl. Det er ein tvist om rettar til denne garden som har utløyst kongebrevet. Enda så kort og knapt som det er, gjev Asper-diplomet opplysande glimt inn i heilt sentrale tema i norsk mellomalderhistorie.
Les mer… Kopi av Leikangerkrusifikset frå Rinde stavkyrkje.
Foto: Jan Magne Borlaug Rinde
Leikangerkrusifikset er eit kunstverk frå tidsepoken 1120 -1150. Det har sitt opphav frå
Rinde stavkyrkje som vart riven i 1866, og krusifikset vart sendt til
Bergen Museum i desember 1864 og mottatt der i februar 1865. Soknekyrkja i Feios har truleg vore ein del av Leikanger prestegjeld frå reformasjonen. Denne reforma vart vedtatt i 1536 av kong Christian III i det dansk-norske riket, og gjennomført i 1537. Men krusifikset kom fram på kyrkjeloftet under rivingsprosessen av Rinde stavkyrkje.
Les mer… Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok.
Foto: Riksarkivet
Aslak Bolts jordebok er ei jordebok fra 1430-årene med oversikt over Nidaros erkebispedømmes eiendommer, også kalt erkebispegodset. Mer enn 3000 gårder og steder er nevnt i boken, som dermed er en svært viktig kilde til forståelse av eiendomsforhold og økonomi i Norge i senmiddelalderen. Den har navn etter den daværende erkebiskopen, Aslak Bolt.
Bakgrunnen for at erkebiskop Aslak fikk laget boka, var behovet for å få oversikt over kirkens gods. Man hadde eldre jordebøker, fra 1200 og 1300-tallet, men informasjonen i disse var utdatert på grunn av svartedauen på midten av 1300-tallet. Kirkens inntekter fra eiendommene hadde sunket kraftig, og eiendomsforholdene var mange steder uklare fordi så mange gårder hadde blitt forlatt og etter hvert ble dyrket opp på nytt.
Innholdet er organisert i registre etter
fylke og
skipreide etter en rute fra
Beitstad i
Inderøy sørover til
Sunnmøre og en annen rute fra
Namdalen nordover til
Hålogaland. Innføringene i boka har informasjon om gårdsnavn,
skylda før og etter pesten og hvordan eiendommen kom på kirkens hender. Boka ble brukt fram til
reformasjonen, med et register som hele tiden ble oppdatert.
Les mer… Domkirkeruinene på Storhamar i 1890-åra.
Ruinene av bispeborgen med Storhamarlåven i bakgrunnen.
Foto: Jensens (2008).
Hamarkaupangen er en vanlig betegnelse på
middelalderens Hamar.
Kaupangen lå hovedsakelig på
Domkirkeodden, som igjen ligger i området
Storhamar.
Det er usikkert når byen ble anlagt, men
arkeologiske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for
kristningen av Norge, mot slutten av
vikingtiden. Det eldste funnet er et myntfunn fra
Helgelandsmoen på
Ringerike. Der ble det funnet to mynter fra omkring
1050, og den ene er merket med
Haralds rex, og den andre med
Olafr á Hamarkaupangr. Førstnevnte er den kongen som klarte å legge Hedemarken varig under Norge, og det er naturlig at han ville samle handelen her for å ha kontroll med den. Sistnevnte er antakelig myntmesteren, og i moderne tid har man valgt å gi en av gatene i området navnet
Olav Myntmesters gate.I
1152 ble Hamar
bispesete i forbindelse med
kardinal Nicholas Breakspears besøk i Norge, noe som nok gjenspeiler at kaupangen hadde vokst i betydning de foregående hundre åra. Første biskop av Hamar ble
Arnald, men det er uvisst hvor lenge han satt. Dette året ble også Hamardomen påbegynt. Året etter ble også
Hamar katedralskole opprettet som presteskole for bispedømmet. Hamar ble med dette etter hvert et geistlig sentrum, og det lille samfunnet som var her var sannsynligvis avhengig av kirka. I tillegg til katedralskolen fikk kaupangen kloster og hospital med egen kirke, og ble sete for lagmann og sysselmann.
Les mer…