Nytt emne

Velkommen!

Velkommen ombord, TorolHaug! Om du ikke tidligere har erfaring med wikiarbeid, kan det være lurt å starte med å lese litt om wikien. Ta gjerne også en titt på våre nettbaserte wikigrunnkurs og på hjelpesidene i wikien. Ellers er det bare å sette i gang å skrive om de lokalhistoriske emnene du er interessert i. Om du syns noe er vanskelig, kan administratorene våre hjelpe deg.

Skriv gjerne noen ord om deg selv på brukersiden din. Det kan gjøre det lettere for andre brukere å ta kontakt med deg på samtalesiden din. Da vil det dukke opp en oransje stripe i wikien om at du har nye meldinger. Om du har krysset av for det i innstillingene dine øverst til høyre, vil du også få beskjed på e-post. Kanskje vil du finne andre brukere med samme interesser som deg i wikien.

Wikien vår er hele tiden i utvikling, og veien blir i stor grad til mens vi går. Alle brukere er viktige i denne utviklingen. Bruk derfor samtalesider og andre kanaler aktivt til å dele erfaringer, tanker og forslag! Om du skulle være vant til å arbeide på Wikipedia, er det lurt å ha i bakhodet at lokalhistoriewiki.no skiller seg fra Wikipedia på mange måter.

Lykke til! :-)

Velkommen ombord, TorolHaug! Om du ikkje har tidlegare erfaring med wikiarbeid, er det lurt å begynna med å sjå gjennom sida «Om wikien» og å kike gjennom hjelpesidene våre. Elles er det berre å setje i gang med skrivinga om lokalhistoriske emne som du er interessert i. Om du synast noko er vanskeleg, kan administratorane våre hjelpe deg.

Skriv gjerne nokre ord om deg sjølv på brukarsida di. Det kan gjera det lettare for andre brukarar å ta kontakt med deg på samtalesida di. Da vil det dukke opp ei oransje stripe i wikien om at du har nye meldingar. Om du har kryssa av for det i innstillingane dine øvst til høgre, vil du også få melding på e-post. Kanskje vil du finne andre brukarar med same interesser som deg i wikien.

Wikien vår utviklar seg heile tida, og vegen blir i stor grad til medan vi går. Alle brukarar er viktige i denne utviklinga. Bruk difor samtalesider og andre kanalar aktivt til å dele erfaringar, tankar og forslag! Om du skulle vera vant til å arbeide på Wikipedia, så er det lurt å ha i bakhovudet at lokalhistoriewiki.no skil seg ut frå Wikipedia på mange måtar.

Lykke til! :-)

Burist båhtem dehki, TorolHaug! Gu i lä åvdep barrgam akktak wikijna lä buoremusat låhkåt «Om wikien (dán wiki birra)» ja áj guovladit mija vähkkebelijda. Ietján biesa tjállegåhtet bájkálatjhisturja ássje birra gu dån berusta. Jus lä duvne tjualbma, máhte máddet mija administratuvrijt dunji viehkedit.

Lä buoragit gu dån tjälitja ietja birra duv adnejbielláj. Dalä álkep ietjá adnejijda duv guladallat duv adnejrudnambielláj. Jus nágan lä tjállem duv adnejrudnambielláj, dalä ihtá oránnsja sárak bielleåjve vuolen gu lä duvne åđđå sárdnoma. Jus dav sárgasta duv adnejvälljimbielláj bajemus ålges bielen áj ådtjo e-påsståsárdnoma. Iehkep dån gávna ietjá adneja gu berusti sämmá ässjijt gu dådnå.

Mija wiki lä agev åvvdåmin ja bálges lä dahkam gu vádtsemin. Gájk adnej lä árrvolis dán åvvdåmij. Dajna berri dån adnet rudnambellijt ja ietjá kanálajt áhtä juogadit åtsådallamijt, ussjulmasajt ja ájádusajt! Jus dån juo tjállám Wikipediaj, dä mujte gu lokalhistoriewiki.no lä måddeláhkáj sierra Wikipediast.

Vuärrbe tjállemijn! :-)

-- --Siri Rutledal Iversen (diskusjon) 6. nov. 2018 kl. 09:58 (CET)

Johanne Nygard

Johanne (Pedersdatter?) Nygard var en av Knut Paulsen Øverbyeies faddere i 1765.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 7. jan. 2020 kl. 09:51 (CET)

Gjestrum

Hei. Så at det nå var artikler om tre bruk under Gjestrum (bnr. 1, 3 og 4), og jeg oppretta derfor en startartikkel om matrikkelgarden. Du har frie tøyler når artikkelen så småningom skal utvides!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 11. feb. 2020 kl. 11:42 (CET)

Ja jeg skal se an hvordan jeg vil bruke friheten. I og med at tabellen over fradelte bruk står i artikkelen om matrikkelgarden, så det kan bli mest riktig å henvise dit. Jeg flikker på henvisningen i Gjestvang-artikkelen når jeg har tenkt ferdig. – Jeg har nettopp publisert en artikkel om et nytt bruk (under en annen gard) og kommer vel til å nynne Rosenborgsangen resten av dagen. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 11. feb. 2020 kl. 12:06 (CET)

Heggsum

Hei igjen. Flott at det ble liv i artikkelen om Ingvar Heggsum. Artikkelmassa på wikien begynner å bli så stor at mulighetene for lenking er svært gode. Også lærte jeg noe nytt, nemlig at den kjente maleren holdt til på eiendommen Furulund. God påske!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 11:48 (CEST)

God påske til deg også! --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 8. apr. 2020 kl. 14:57 (CEST)

Kluftvegen og biblioteket

Oppdaga at Vestre Toten folkebibliotek hadde hatt adresse til Kluftvegen. Fant opplysningen i den utmerkede bibliotekartikkelen din. Du får sjekke om tilføyelsen min ble korrekt, og legg gjerne til den kilden du brukte i stykket om biblioteket.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 12. mai 2020 kl. 13:15 (CEST)

Det er fint når artikler flettes inn i hverandre. Huset til Birger Larsen ligger på hjørnet Kluftvegen/Gimlevegen, og det er mulig jeg føyer til en opplysning om denne hjørneplasseringen. For selv om den formelle adressen er slik jeg gjenga det i bibliotekartikkelen vil "alle" forbinde huset med Gimlevegen, der det tidligere forretningslokalet med hovedinngang lå. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 12. mai 2020 kl. 16:00 (CEST)
Høres bra ut! Du er den mest lokalkjente her, og finner nok også den mest presise formuleringa.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 12. mai 2020 kl. 16:05 (CEST)

Matrikkelgardene i Bøverbru-området

Hei. Nå er det blå lenker til gnr. 59 og 66 i Væstertoten. Har gjort litt med gnr. 63, Åsjordet, men de andre er foreløpig spede spirer. Her har du uansett mulighet til å legge inn eiendommene du har skrevet om. Ikke bry deg om "under arbeid", tanken er bare at disse artiklene i løpet av våren kan fylles med mer innhold.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 22. mai 2020 kl. 10:00 (CEST)

Så bra; da blir det passende tirsdagsarbeid for meg å supplere tabellene med fradelte eiendommer, kanskje alt førstkommende tirsdag. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 22. mai 2020 kl. 12:23 (CEST)
Flott, ser fram til det. Ønsker deg ei riktig god helg!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 22. mai 2020 kl. 14:40 (CEST)
Ferdig med gnr. 62-66, tar 59-61 i dag.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 26. mai 2020 kl. 09:13 (CEST)


Det neste blir kanskje Ås sokn (Vestre Toten)? Morten Haave (MortenHV) (diskusjon) 22. mai 2020 kl. 15:13 (CEST)
Ja, den artikkelen kunne vi trenge. Har du mulighet til å skrive om soknet etter hvert, Tor Olav? Dekker Åsmarka akkurat det samme området, eller er soknet større? Deler av Fjellsmarka ligger vel i Ås sokn i dag.
Ja, det kan jeg gjøre. Soknet er større en Åsmarka. F.eks. ligger menighetskontoret i Reinsvoll sentrum.--Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 26. mai 2020 kl. 10:54 (CEST)
Flott at du er på saken! La inn lenke til Lien (samvirkelaget) i artikkelen om Hans Ingvald Haug. Kan lenke andre vegen etterpå, hvis du ikke alt har gjort det!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 26. mai 2020 kl. 11:22 (CEST)
NÅ har jeg lagt inn lenke fra artikkelen om Lien til fanejunker Haug. Tenk at det alt fantes en artikkel om han! Det falt meg ikke inn, tvert i mot søkte jeg i et par andre kilder for å finne ut litt om han. Jeg observerte at hans fornavn nr. 2 oftest er Indevald, men i styreoversikten i handelsregistret står det altså Ingvald.--Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 26. mai 2020 kl. 11:36 (CEST)
Artikkelen Ås sokn (Vestre Toten) ble publisert i uka som har gått, sammen med noen andre artikler om kirkelige emner fra samme område. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 8. nov. 2020 kl. 14:56 (CET)
Dette var en kjærkommen artikkel, Tor Olav. Svært mange artikler som lenker hit. Fint også med andre kirkelige artikler fra Vestre Toten.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 08:16 (CET)
Jeg ser at det er igjen én rød lenke i denne tråden, nemlig Åsmarka. For meg er røde lenker en utfordring, så jeg skal se om jeg får til noe. Du har vist meg gamle kilder der navnet ble brukt på området rundt Åskjørkja. "Moderne" vestertotninger vil plassere Åsmarka lenger nord, i området omtrent mellom Eriksrudtjernet og Sillongen. Når jeg skriver moderne i hermetegn, er det fordi jeg fant denne nordlige plasseringen av Åsmarka allerede i skolekretsinndelingen i 1844 (rodene Stepperud, Eriksrud og Grevløs; Bygdebok II side 454). --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 9. nov. 2020 kl. 11:02 (CET)

Nå har jeg fått med meg at Ås sokn endelig er live, så tenkte bare å takke for det! Morten Haave (MortenHV) (diskusjon) 16. nov. 2020 kl. 16:20 (CET)

Lensmann Einar Karlsen

Hei Tor Olav. Veit du mer om Einar Karlsen (1917-98), som ble lensmann i Vestre Toten i 1969?--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 17. jun. 2020 kl. 13:26 (CEST)

Jeg sitter ikke med noe biografisk stoff om han. Gjennom min interesse for okkupasjonshistorie har jeg støtt på tallrike avhørsrapporter som han - som lensmannsbetjent i Vestre Toten - skrev sommeren 1945 og framover, så han hadde mange år i bransjen. Han var far til Einar Amlie Karlsen som var leder for det kommunale selskapet Industribygg Gjøvik. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 17. jun. 2020 kl. 14:51 (CEST)
Takk for svar. Hadde en mistanke om slektskapet med Industribygg-sjefen, og da ble det bekrefta. Hvis du finner en måte å flette inn avhørsrapportene, kan det bli et spennende tilskudd til artikkelen.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 17. jun. 2020 kl. 15:17 (CEST)

Gardsnumrene avslører....

Apropos Rud, med slåtteland ved Vestrum: I Østre Toten gjelder dette både Hoff prestegard (som hadde store områder på Kapp) og Hanastad (som fram til 1880-åra eide et større areal på sørsida av Lenaelva). Det finnes ganske sikkert flere eksempler også.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 10:26 (CEST)

Vi har et eksempel i Vestre Toten/Eina, som var tydeligst fram til 1908. Presten i Vestre Toten hadde noen eiendommer på vestsida av Einafjorden. Tre av dem - Hoelsveen, Korsen og Sætra - ble skylddelt omkring 1900, og fikk bruksnummer under prestegarden og gnr. 60. Da Eina ble egen kommune fikk de nye gårdsnummer i den matrikkelen som gikk Einafjorden rundt. Ved kommunesammenslåingen i 1964 ble såvel disse brukene som resten av Eina plassert bakerst i nummerserien i Vestre Toten. - Ovenfor har jeg diplomatisk skrevet "Prestegarden". Hva den skal kalles får bli en senere diskusjon, men jeg kan alt nå røpe at jeg holder en knapp på Kallerud. Det var to garder - som ikke grenset til hverandre! - som ble slått sammen til prestegard. Det må vel ha vært på 1840-tallet. Nå er Aas fullstendig ubebygget, og all bebyggelsen er på Kallerud. Jeg synes ikke vi skal gjøre presten og hans etterfølgere husløse ved å plassere dem på Aas; helt på jordet. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 12:38 (CEST)
Noterer meg din favoritt i denne navnestriden! Gode argumenter for å flytte til Kallerud (Vestre Toten gnr. 60). Vi kan jo snakkes mer om dette over helga f.eks. Vestre Toten prestegard bør være ei omdirigeringside. Og takk for tips om intrikat gardsnummerering på Eina!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 18. sep. 2020 kl. 14:53 (CEST)

Kari Gaarder

Flott at du har skrevet om de mange ungene til Kari Gaarder. Apropos søskenflokk bodde også Karis søster Karoline hos en onkel, nemlig morbroren Ole Christian Kolbjørnrud i Kristiania. Se https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055070009. Store deler av Alfstad/Kolbjørnrud-familien flytta til byen på slutten av 1800-tallet, inkludert Karis veslesøster Julie Sandager. God helg!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 16. okt. 2020 kl. 11:58 (CEST)

Jeg samler stoff om en utflyttet totning som ble kjøpmann i Kristiania, så det er greit å få plassert, og trolig sjekket ut, denne. Hvilket etternavn brukte han fast? Kolbjørnsen (men med C) står det jo i den siterte folketellingen. Kanskje mindre "bondsk" enn Kolbjørnrud? Etter som han var en morbror, skulle patronymet være Larsen, så det har han tydeligvis forlatt. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 18. okt. 2020 kl. 21:50 (CEST)
Nå har jeg undersøkt nok til å slå fast at det må ha vært 2 Ole Christian’er født på Toten omkring 1840 som slo seg opp som kjøpmenn i hovedstaden. «Min» kjøpmann er Ole Christian Hermansen, født 27.september 1840 på Holte i Vestre Toten. Hermansen er patronymet, og tilknytningen til Holte kom ved ved at faren Herman Olsen giftet seg med Guri Tollefsdatter, enke etter forrige gardbruker. Herman og Guri fikk ingen barn, men etter Guris død giftet Herman seg med en yngre kvinne. Ole Christian ble født i dette ekteskapet. Livsløpet hans er jeg ikke ferdig med å kartlegge, men han var i Kristiania ved minst 4 statlige folketellinger; som handelsbetjent i 1875, kjøpmann i 1891 og 1900, og rentenist med opphørt forretning i 1910. Han døde på Fagerborg i Oslo i 1929. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 21. okt. 2020 kl. 10:29 (CEST)
Hei. Han brukte slektsnavnet sitt fra Nordlia i hovedstaden også. Folketellerne hadde imidlertid litt vanskelig med stavinga, så i 1891 står det f.eks. Kolbjornrud. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721120262 Karoline Alfstad bodde hos han i 1875, og i 1891 har både mora Marie og niesene Helene og Julie flytta inn. Alle disse bodde i Oslo resten av livet, inkludert gamle Marie som hadde kåret sitt i ei leilighet i Grønlandsleiret. Interessant med den andre Ole Christian!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 21. okt. 2020 kl. 11:04 (CEST)

Raufoss kirkegård

Da ble det oppstart for artikkelen Raufoss kirkegård. Jeg rekker ikke å gjøre mer med denne før helga, men skal legge inn noen flere bilder tidlig i neste uke. Hvis du har stoff om etableringa av kirkegården, må du gjerne føye til dette!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 4. des. 2020 kl. 09:55 (CET)

Etableringen av kirkegården er omtalt i Erik Langedals bok om Raufoss før 1905, så jeg har gjengitt en del fakta derfra. Jeg har også vært inne på kirkevergens hjemmeside og hentet de nyeste tallene om kirkegårdens kapasitet. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 6. des. 2020 kl. 12:00 (CET)
Flotte greier! Jeg laster opp et par-tre bilder i løpet av uka.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 7. des. 2020 kl. 08:12 (CET)
Ble fem bilder. Stemmer det at Ellisif Mabel Stabell var styrer ved Gimle?--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 10:33 (CET)
Ja, fra januar 1954 [1] til juli 1970 [2] - Alt i alt et fint bildegalleri. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:24 (CET)
Fint samarbeidsprosjekt dette! Da legger jeg inn opplysningen om Stabell.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 12:39 (CET)
Bra, og nå maser jeg om noe som du kanskje alt har planlagt å føye til i galleriet: Det finnes ytterligere et par bildefiler i systemet, nemlig Gravminne Hvam, og Gravminne Knut Dahlen. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 13:23 (CET)
Jeg greier ikke å gi meg, for det finnes en interessant bok på NB.no: "Slekten Sommerschild - Sommerschield", utgitt 1951. Og hva har så dette med Raufoss kirkegård å gjøre? Jo, det opplyses på side 207 at "sykepleierske" Ellisif Stabell født 18.mars 1903 var adoptivdatteren til cand.philol. Gabriel Bastian Nicolai Stabell og Hilchen Thode Sommerschild.[3] Familien Sommerschild hadde alt flere generasjoner bak seg i Trøndelag, og det finnes en lokalwikiartikkel om en av stammødrene, Hilchen Sommerschild (1756–1831). --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 13:51 (CET)
Lønner seg å ikke gi seg! Opplysningene dine om adopsjonen stemmer med Digitalarkivet, folketellinga 1910.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 9. des. 2020 kl. 13:57 (CET)

Øfstås

Hei. Nå har jeg vært frekk og tjuvlånt en del av dine opplysninger (og formuleringer!) for å skrive en liten artikkel om Daniel Hansen Øfstås. Til mitt forsvar kan dette ses som et eksperiment der jeg har prøvd ut metoder for å skrive biografier basert på eksisterende bosettings- og befolkningshistorie. Jeg har også lagt til litt om Daniels aner.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 22. jan. 2021 kl. 10:45 (CET)

Ja dette er en utmerket fremgangsmåte for å nyttegjøre materiale som alt finnes. Gjøres ting i motsatt rekkefølge, går det an å tenke seg at man i gardshistorien bare tar inn henvisning til en foreliggende fyldig biografisk artikkel. Men på den annen side, og der tror jeg vi er enige: Den som vil lese gardshistorien i sammenheng skal ikke måtte åpne andre artikler for å få de mest nødvendige data om de personene som omtales. Så nå gjør vi det slik, og samtidig får leseren variasjon i språkføringen når både du og jeg skriver. Der velger du din form, akkurat som jeg velger min. Tankegangen bak mitt valg er at radikalt bokmål ikke blir skriftlig totning, uansett. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 22. jan. 2021 kl. 12:31 (CET)

Nerødegård

Hei Tor Olav. Er dette en du kjenner til? Ole Jensen Nerødegård (1916-1940).--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 08:35 (CET)

Ja, navnet lyder kjent, og i "svennestykket" Andre verdenskrig i Vestre Toten har jeg nevnt han i avsnitt 3.3 Drepte vestertotninger, underpunktet I forsvaret. Nå får jeg gleden av å legge inn en internlenke. Det er fint at du sa fra, for jeg følger ikke så godt med på det som publiseres etter 2019, som var det store "krigsåret" mitt. Ellers vet jeg ikke så mye mer enn det som alt står i Våre falne. I Blichfeldts arkiv (Mjøsmuseet/Gjøvik historielag) finnes et ark der pårørende har svart på et spørreskjema, men det ser ut til å være data som alt finnes på trykk. Men: Jeg kan bidra med en bildefil, for en gang det var barmark nyttet jeg anledningen til å fotografere Nerødegårds grav her på Raufoss. I tillegg er han et av de 11 navnene som står på "bautaen som gikk i dekning", men der er enkeltnavn lite lesbare det på oversiktsbildet jeg har. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 12:04 (CET)
Flotte greier! Hadde en mistanke om at du kjente til han, ettersom han var et av krigsofrene. Da blir det muligheter for lenker to-tre steder på wikien. God helg på Raufoss.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 12:49 (CET)
Dette skal jeg ordne i løpet av de nærmeste dagene. God helg til deg også! --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 5. feb. 2021 kl. 13:32 (CET)

Hvis du har tid

Hvis du har tid hadde det vært fint (for artikkelen) om du kunne se på denne: Nordre Kyset (Vestre Toten gnr. 44). Det er veldig rudimentært, og flere av de laveste bruksnumrene ser ut til å ha hatt ganske skiftende eiere på 1920-tallet. Morten Haave (MortenHV) (diskusjon) 27. apr. 2022 kl. 11:29 (UTC)Svar[svar]

Øfstaas på Steffensrud

Hei, og godt nytt år! Du har vel ikke tilfeldigvis dødsåret til Ingeborg Øfstaas, født Brager, "husfrue" på Steffensrud i første halvdel av 1900-tallet? Har lett på både Digitalarkivet og Nettbiblioteket, og det siste treffet er i 1931, da hun fylte 75 år og ble omtalt i Vestopland.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 2. jan. 2023 kl. 14:39 (UTC)Svar[svar]

Hei og godt nytt år! Ifølge gravminnet på Ås kirkegård levde Ingeborg Øfstaas fra 28.10.1856 til 24.03.1947. Dødsdatoer fra tiåret før 1951 er noe av det som er vanskeligst å finne, så da kan det være nødvendig med andre kilder enn de digitale.--Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 08:08 (UTC)Svar[svar]
Takk skal du ha! Måtte du ta turen til Ås kirkegård for å finne dette, eller var kirkevergen behjelpelig?--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 09:15 (UTC)Svar[svar]
Ser under "Proklama" i Velgeren 28. april 1947 at navnet skrives "Ingeborg Jakobsdtr. Øfstaas". Påminnelse om at en kanskje må søke etter diverse navnevarianter når en leiter i aviser på Nettbiblioteket. Samhold-Velgeren 1947.04.28. 19470428. Digital versjonNettbiblioteket.
Hyggelig at jeg har noe å dele. Det tok litt tid før jeg ble oppmerksom på henvendelsen fra deg, men heldigvis logget jeg meg inn i dag og så den gule varsellinja. I gode gamle dager - dvs. i fjor - kom det alltid melding på e-post når noe var skrevet til meg i Brukersamtale. Håper den funksjonen ikke er permanent avskrudd.
Jeg behøvde ikke oppsøke verken kirkegården eller kirkevergen i formiddag, for jeg brukte en ca. 20 år gammel oversikt fra Slektshistorielaget over gravene på Ås omkring årtusenskiftet. Publisert på lagets hjemmeside som bare er tilpasset Internet Explorer, og derfor vanskelig, ja nesten risikabel å komme i kontakt med. Men en slags digital kilde tross alt, så jeg formulerte meg litt upresist i forrige melding.
Litt etterpåklokskap: den som i søkerfeltet på Nasjonalbiblioteket skriver
"Ingeborg Øfstaas"~1
vil få fram den rette fruen også om kilden inneholder et mellomnavn som Brager eller Jakobsdatter. Men det var kanskje det du gjorde nå til slutt.--Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 4. jan. 2023 kl. 12:27 (UTC)Svar[svar]
Flott at søkevarianten "Ingeborg Øfstaas"~1 fungerer. Har hatt et minikurs om søk i Nettbiblioteket, men har fortsatt mye å lære! Apropos skrivemåter sto faktisk dødsfallet hennes i Vårt Land, men der sto det Øfstås med å....Og takk for tips om (risikabel) gravminnedatabase; kan hende jeg tipser dem om å legge over denne på Digitalpensjonatet. --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 5. jan. 2023 kl. 10:57 (UTC)Svar[svar]

Oppdateringstakk

Takk for at du holder oss oppdatert i "Væstertoten". Minner vel mest om en såpeopera, det som skjer etter kommunevalget der.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 07:42 (UTC)Svar[svar]

Ja jeg brukte frilørdagen til å gjøre en liten oppdatering da det ble kjent at Dorthe(36) ikke ligger an til å bli ordfører likevel. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 27. sep. 2023 kl. 07:51 (UTC)Svar[svar]
Ja, enda hun er 10 år eldre enn avtroppende Stian (26) (=da han ble valgt). https://frifagbevegelse.no/nyheter/stian-olafsen-26-vant-bade-ordforerkjedet-og-hjertet-til-partikollega-lene-i-valgkampen-6.158.648261.2210e20dd2 --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 3. okt. 2023 kl. 11:03 (UTC)Svar[svar]
Takk; opplysningen er oppfattet. For øvrig er det betryggende å se at FriFagbevegelse - som startet i 1941 som en illegal avis for LO - nå er fullt på høyden med den lokale annenhver-dagspressen når det gjelder å informere om kjendisers alder. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 3. okt. 2023 kl. 12:39 (UTC)Svar[svar]

Holmbo

Her er eiendommen med samme navn på Kopperud: Holmbo (Gjøvik) Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 5. des. 2023 kl. 13:02 (UTC)Svar[svar]

Tenk at to nabokommuner har hvert sitt Holmbo langs samme veg. De øvrige to stk. Holmbo her i landet ligger mer spredt: Holmbo (Trysil gnr. 59/24) og Holmbo (Nordreisa gnr. 31/1). Holmbo i Gjøvik og Vestre Toten fikk jo navn fordi de første eierne het Holm. Om det er like logiske forklaringer på de øvrige Holmboene vet jeg ikke. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 6. des. 2023 kl. 08:00 (UTC)Svar[svar]
Hei igjen! Takk for at du nevner de to andre Holmbo-eiendommene. Legger dem inn på pekersida, og håper at vi etter hvert får "korrespondenter" i Trysil og Nordreisa som kan gjøre lenkene blå. Ha en fortsatt fin dag!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 6. des. 2023 kl. 12:03 (UTC)Svar[svar]

Fåreng

Hei! Da har det blitt artikkel om Fåreng også, ser jeg. Oppretta ei pekerside, og så da at navnet er "eksklusivt" for GLT-regionen. Kan det tenkes at Fåreng i Vestre Toten er oppkalt etter den gamle garden Fåreng i Snertingdalen?--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 19. feb. 2024 kl. 12:50 (UTC)Svar[svar]

Tja, det er aldri godt å vite hva som skjer oppi Ihle og Snertingdalen. Men det var jo den gamle eierfamilien på Myra som fastsatte navnet Fåreng ved skylddelingen i 1912, og etter hva jeg vet har de ingen tilknytning til Snertingdal. Jeg vet heller ikke om Fåreng er en nykonstruksjon på tidlig 1900-tall – det hendte jo man brukte andre navn enn Solbakken og Valhall på den tiden også – eller om det var et gammelt teignavn som ble formalisert.
Fåreng i Snertingdal er et gammelt navn, og nå bygger jeg på nyervet kunnskap fra å ha bladd litt i den gamle bygdeboka for Biri/Snertingdal. I dette tilfellet kan navnet stamme fra tiden før danskene hadde innført ordet får som vanlig for sau. Alternative forklaringer er da at det enten er får/fure som resultat av pløying, eller at det er treslaget furu. Det jeg umiddelbart trodde var den åpenbare betydningen, nemlig en eng for sauer, er ikke enerådende likevel.
La meg derfor kaste fram enda et forslag. Det finnes 46 eksempler fra 1920- og 30-tallet på at det ganske nyopprettede bruket skrives Foreng, særlig i skattelister og valgmanntall. Men hva er det så denne enga ligger foran? Jo, på den andre siden av Vestre Totenveg ligger jordet Søreng, skylddelt omtrent på samme tid (1913). Sett fra Myra ligger Fåreng framfor Søreng. Eller kanskje trenger ikke Søreng trekkes inn som medskyldig i det hele tatt, for tar man av fra Vestre Totenveg og går gardsvegen østover er Fåreng det forreste bruket som man kommer til, før Myra. Det er vanskelig å vite hva som er riktig, og dermed også hva som er feil
--Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 20. feb. 2024 kl. 08:36 (UTC)Svar[svar]
Kloke refleksjoner! Slett ikke godt å vite hva som er den mest rimelige tolkningen. Kan vel hende det er noen interessante detaljer i skylddelingsforretningen, men skal ikke pålegge deg å bruke tid på å leite fram denne. Ha en fortsatt fin dag! Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 20. feb. 2024 kl. 10:31 (UTC)Svar[svar]
Hei, det er ikke noe heft å sitere skylddelingen, for der står det bare en kort setning om navnet: "Den fraskilte del er git bruksnavnet Faareng." Vi ble ikke noe klokere av det. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 20. feb. 2024 kl. 10:53 (UTC)Svar[svar]
Flott at du tok deg tid til å kikke etter! Men tydelig at det ikke alltid er så mye å hente i skylddelingsforretninger. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 20. feb. 2024 kl. 13:29 (UTC)Svar[svar]

Matrikkelgarder

God morgen! Jeg har lagt inn lenke til noen boligeiendommer/bruk i artikkelen om Eriksrud. Hvis du har høve til det, kan du gjerne legge inn noen flere. Det samme gjelder Torsrud.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 26. apr. 2024 kl. 07:01 (UTC)Svar[svar]

Hei igjen! På mange matrikkelgarder har vi tabeller over fradelte bruk, og jeg tenker på et opplegg for noe tilsvarende for gardene i Ihle (og andre som jeg skriver om etter hvert). For ikke å taste inn hver opplysning mer enn én gang, ser jeg for meg at jeg på en enkel måte skal kunne sy sammen utvalgte deler av de eiendomsoversiktene som står i artiklene om veger. Eriksrud sprer seg over Eriksrudvegen, Trosterudvegen og Almskogen. Oversikten for Almskogen har jeg ikke begynt på enda, så det vil ta noe tid før jeg kan gjøre ferdig samletabellen for Eriksrud, men intensjonen er at den skal komme.
Hvis du mener at de stedsnavnene jeg har brukt i vegartiklene bør suppleres med eller erstattes av andre navn får vi gå en runde om det. Her er mitt syn: Det er flott for dokumentasjonens skyld at Vigdis Bjørhovde skrev det de muntlige formene som ble brukt av folk som var gamle i 1975, men jeg synes ikke alle disse er velegnet som oppslagsord i et moderne nettleksikon.
Angående Torsrud har jeg ikke noe å legge til i oversiktstabellen, for der er det allerede lenker til alle eiendommer unntatt tilleggsarealer og ubebodde teiger. --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 26. apr. 2024 kl. 08:29 (UTC)Svar[svar]
Hei! Beklager Torsrud, det er over ei uke sia jeg var inne og kikka på den. Flott at den er på plass. Og Eriksrud er det sikkert rasjonelt å ta når du er ferdige med alle vegartiklene i området. Når det gjelder skrivemåter, er det sikkert en del som kan regnes som muntlige, så disse kan vi jo se på seinere.
En rask kommentar bare: Interessant nok er det svært mange treff på Norgeskart med endinga øgarden (ikke bare på Toten), som et eksempel på at noen av formene fra 1975 fortsatt kan fungere på det moderne nettleksikonet vårt. Se lenke. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 26. apr. 2024 kl. 10:53 (UTC)Svar[svar]
Jeg har hittil forsømt å kvittere ut denne saken, men har lest innleggene dine og gått gjennom funnene på spørringen *øgarden. Det nærmeste man kommer mitt nærområde er to bruk på Eina, nemlig Jonsrudøgarden og Bjørnerudøgarden. I en sammenheng der man holder seg til navnene fra Kartverket/Stedsnavnsregisteret finner jeg ingen som er aktuelle som titler på artikler i den delen av Vestre Toten som jeg skriver om.
Vi snakkes i morgen --Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 10. jun. 2024 kl. 11:43 (UTC)Svar[svar]
Vi ses på wikiverksted og snakker nærmere om dette i morgen!--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 10. jun. 2024 kl. 11:58 (UTC)Svar[svar]

Kristiania 1920

Hei! Omtrent fire år på overtid er 1920-tellinga for hovedstaden omsider søkbar på Digitalarkivet. Fant denne "kokkekona" fra Gjestrum der (lenka går til HBR): https://histreg.no/index.php/person/pf01036392037025 Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 26. aug. 2024 kl. 09:44 (UTC)Svar[svar]

Augustas foreldre Lars Christensen og Pernille Paulsdatter var sjølfolkene på Gjestrum midt på 1800-tallet, så de var ingen hvem som helst.
Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 26. aug. 2024 kl. 10:44 (UTC)Svar[svar]
Itte verst, dotter ta hæn sjøl og hu sjøl! Over 1100 personer i denne tellinga har oppgitt Toten som fødested, så det er nok av urbane totninger å skrive om. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 27. aug. 2024 kl. 05:43 (UTC)Svar[svar]

God morgen! En vestertotning til i Kristiania, møbeltapetserer Peder Anton Aas: https://histreg.no/index.php/person/pf01073701195010 --Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 29. aug. 2024 kl. 07:26 (UTC)Svar[svar]

Den alderen (fødselsårene) som HBF oppgir på foreldrene kan umulig stemme. Men navnene samsvarer med de som står ved Peder Antons konfirmasjon i 1866: https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001184408 Likeledes ved FT 1865, som også har mer realistiske opplysninger om foreldrenes alder. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038069002162
Husmannsfolk med bosted Aas på denne tiden kan oftest plasseres på en av de to Aasstuene nær kirken, og det bekreftes av folketellingen der familien finnes i Bosted nr. 63, rett etter Prestegarden. Det er ikke lett å skaffe seg oversikt over hvem som har flyttet inn og ut av Aasstuene, men jeg noterer meg saken, i tilfelle jeg med tiden kommer over noe mer om møbeltapetsereren og hans opphav. Hilsen Tor Olav
Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 29. aug. 2024 kl. 09:53 (UTC)Svar[svar]
Det er bra! De fødselsåra kan du nok bare se bort fra ja. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 29. aug. 2024 kl. 10:25 (UTC)Svar[svar]

Fredag med god samvittighet

Godt å se den store artikkelproduksjonen i Vestre Toten i dag! Nå blir det ei velfortjent helg på deg.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 27. sep. 2024 kl. 13:51 (UTC)Svar[svar]

Ja. brukene under Holte er en såpass oversiktlig materie at det går an å få til noe.
Jeg kunne trenge noen avisopplysninger fra de siste 15 årene, men det ser ut til at Nasjonalbiblioteket, helt uten forvarsel, har strammet inn tilgangen for oss vanlige brukere. Jeg skal se nærmere på hva det er mulig å få ut, men skal ikke la det ødelegge helga.--Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 27. sep. 2024 kl. 14:13 (UTC)Svar[svar]
Hei. Jeg skal høre om det har skjedd noen innstramminger, det er wikimøte i morra. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 30. sep. 2024 kl. 13:10 (UTC)Svar[svar]
Hei Tor Olav Haugland! Det er ikke skjedd noe nylig innstramming for SYN, dvs tilgangen på nettbiblioteket nb.no utover tilgang til pensumlitteratur, det er blitt strengere. For nyere aviser må man regne med å måtte søke om tilgang til nettbiblioteket og det gjør du ved å sende inn søknad til veiledningen ved NB. Her finner du inngangen: Tilgang for forskning og dokumentasjon | Nasjonalbiblioteket (nb.no). Merk at du må søke om tilgang i løpet av åpningstida 9-19 på hverdager og 10-15 på lørdager. Du får 8 timer tilgang som kan fornyes. Trenger du hjelp eller har spørsmål om tjenesten så kan du sende epost til veiledningen@nb.no. Siri Rutledal Iversen (diskusjon) 2. okt. 2024 kl. 09:24 (UTC)Svar[svar]
Hei og takk for svar. Jeg skal ikke trekke i tvil at muligheten for å søke om full lesetilgang til 15 år "ferske" aviser fremdele består. Det jeg mener å ha oppdaget er derimot at før kunne jeg få opp oversikt over hvilke "ferske" aviser som finnes, og søke på innholdet i dem. Den muligheten finner jeg ikke nå, i hvert fall ikke med de innstillingene jeg har på PC'en. Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 2. okt. 2024 kl. 09:48 (UTC)Svar[svar]
Hør evt. med veiledningen@nb.no for søketips og triks. Siri Rutledal Iversen (diskusjon) 2. okt. 2024 kl. 10:33 (UTC)Svar[svar]
Jeg har nå prøvd ut dette på egen hånd. Det viser seg at det er en skyvebryter "Vis alle objekter" oppe til venstre i bildet. (Rett over feltet "Avisnavn" hvis man er inne på aviser). Skyv denne til høyre så den blir til en hake, så oppnås det jeg er ute etter, nemlig at også de ferske tilgangsbegrensede avisene er med i opplistingen, og det kan søkes i dem. Dras skyvebryteren ti venstre, så den blir til et minustegn, vises bare det materialet man har tilgang til. Jeg mener at en lignende mulighet, men med en annen teknologi, fantes i "Bokhylla" for en del år siden. Det kan være nyttig for mange av oss som skriver på Lokalhistoriewiki å kjenne til dette. Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 2. okt. 2024 kl. 14:54 (UTC)Svar[svar]
Flott at du har testa ut denne muligheten. Bør absolutt markedsføres! Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 3. okt. 2024 kl. 06:22 (UTC)Svar[svar]

HBR/Holte

Hei. Fant Berte Bertilsdatter i HBR og la inn lenke. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 8. okt. 2024 kl. 07:41 (UTC)Svar[svar]

Hei, jeg skal ikke mene så mye om HBR, bortsett fra at jeg observerer at det blir stadig bedre. Men det ser ut som om opphavet til Berte Aas er helt ukjent. Vet man ikke nok til å kunne plassere henne som født på Aas i Nordlia/Vindingstad? I hvert fall tar Per Braastad henne uforbeholdent med som datter av Bertil Pedersen på gnr. 102 Aas. Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 8. okt. 2024 kl. 09:06 (UTC)Svar[svar]
Hei. Det var haugevis av poster på Bertel/Bertil Aas i HBR, og nå er disse kopla sammen. Dette måtte gjøres manuelt. De første postene er fra den eldste kirkeboka for Toten, som begynner i 1695. Der er Bertil oppført som far til "Birte", døpt 1703. Det er svært sannsynlig at dette er samme person som seinere ble gardkjerring på Holte. Sjekk oppdatert HBR-lenke nå. Når det gjelder Braastad, bruker nok han også andre kilder enn det som ligger til grunn for HBR, som jo baserer seg på Digitalarkivet. Skifter f.eks. vil ikke fanges opp av HBR. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 8. okt. 2024 kl. 09:43 (UTC)Svar[svar]
Men takket være den søkbare versjonen av "Braastad-bibelen" fant jeg Bertil som avdød på Holte. Takk for tips! Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 8. okt. 2024 kl. 09:52 (UTC)Svar[svar]
Fint! Etter som Holte ligger nær Kjørkje-Ås i Vestre Toten, er det nyttig å få fram at hun er fra et noe mer fjerntliggende Ås. Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 8. okt. 2024 kl. 11:39 (UTC)Svar[svar]
Hei! Interessant å lese om Skjønsby. Martin Daffinrud er også omtalt i artikkelen om Ner-Kallrustad i Nordlia, som han eide en kort periode. Se også HBR-lenke. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 15. nov. 2024 kl. 09:12 (UTC)Svar[svar]
Takk for henvisningene. Nå vet jeg atskillig mer om han som jeg for kort tid siden bare kjente som "M. Daffinrud". Pussig at en seksbarnsfar var så fullstendig alene som 60-åring. Når det på kort tid kommer inn to personer med tilknytning til Tjernhholm har jeg lyst til å se etter sammenhenger, så jeg tar spørsmålene med meg til en fremtidig fordypning i Tjernholms (= Kukkersruds) historie. Og den historien er lang når man starter ved de første tegn til intelligent liv, dvs. våre felles forfedre. Tor Olav Haugland (TorolHaug) (diskusjon) 15. nov. 2024 kl. 10:41 (UTC)Svar[svar]
He he, det er nok der intelligensen vår kommer fra! (og navnet skjemmer ingen.....før en seinere bruker ville "forskjønne" det til Tjernholm). Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 15. nov. 2024 kl. 10:56 (UTC)Svar[svar]