 Den første bomba ble kasta på 7. juni-plassen. Tre ble skadd i dette angrepet. (2013) var to voldelige angrep mot markeringa av Arbeidernes internasjonale kampdag i Oslo den 1. mai 1979. I det første, som skjedde på natta, ble tre personer skadd. I det andre, som var retta mot Faglig 1. maifronts demonstrasjonstog, ble én person skadd. En 19 år gammel, høyrekstrem befalselev sto bak begge tilfeller.
Den første bomba ble kasta ved uteserveringa på Kongeterrassen på 7. juni-plassen, rett ved Victoria Terrasse og rett over veien fra Slottsparken. Ifølge enkelte kilder ble den kasta i selve Slottsparken, men politirapporter som ble gjengitt i aviser plasserer altså attentatet på Kongeterrassen. En tilfeldig forbipasserende og to politimenn som ble oppmerksomme på gjenstanden ble skadd da bomba gikk av. To av dem fikk varige men; den ene politimannen og den 25 år gamle sivilisten. Sistnevnte forsøkte å dra ut lunta, og mista to tær da bomba gikk av.
På formiddagen ble det så kasta ei bombe mot Faglig 1. maifronts tog på hjørnet av Universitetsgata og Stortingsgata. På dette stedet, utafor Høyres Hus, var det tradisjon for at konservativ og høyreradikal ungdom samla seg for å bue mot demonstrasjonstoget. De ropte blant annet slagord som «AKP, AKP – mei dem ned med AG3».
En av demonstrasjonsvaktene trodde det var ei røykbombe som var kasta, og plukka den opp for å få den unna. Den gikk av, og han fikk revet av både fingre og tær.
Les mer …
Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmarsj»
Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i Furuskogen på Steinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».
Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.» Les mer …
 Arvid G. Hansen ca 1920 Foto: Ukjent- skannet fra boka Ungdoms fanevakt, Oslo 1951 Arvid Gilbert Hansen (født 5. mai 1894 i Kristiansand, død 24. januar 1966 i Oslo) var politiker, journalist og forfatter. Særlig i 1920-åra og i første halvparten av 1930-tallet hadde han en fremtredende rolle innen den kommunistiske delen av arbeiderbevegelsen. Han blir regnet som kommunistpartiets ledende ideolog i denne perioden, og gjorde seg også gjeldende i den kommunistiske verdensbevegelsen, på dens venstre fløy. Hansen var en sterk motstander av samarbeid med de reformistiske sosialistpartiene, og hadde medgang og motgang i Komintern i takt med de mange linjeskiftene som Stalin befordret i denne perioden. Etter at han i 1949 ble ekskludert fra NKP, trakk Hansen seg ut av offentlig politisk virksomhet.
Arvid G. Hansens yrkesgjerning finner vi mest innen presse og opplysningsarbeid. Les mer …
 Bygningen til Harstad Arbeidersamfund står slik den ble bygd i 1900, bortsett fra at den i 1914 ble løftet og satt på grunnmur. Til høyre ses Storgaten 16, som var heimen til maskinist Magdalus Kristiansen. ble i følge Trygve Lysaker stiftet av Rikard Kaarbø i 1893. Det skulle være en velferdsinstitusjon for arbeidere, der partipolitikk var bannlyst, men året etter kom det til politisk uro i foreningen. Det var strid mellom høyre- og venstrefolk, og det ble innkalt til ekstraordinær generalforsamling, der snekkermester Nils Andreas Hunstad skal ha blitt valgt til ny formann. Av denne framstillingen har man trodd at Harstad Arbeidersamfund som altså ble stiftet høsten 1894 hadde sin forløper fra 1893. Seinere er det dokumentert at den omtalte arbeiderforeningen ikke hadde noe med Arbeidersamfundet å gjøre. Lik andre Arbeidersamfunn på den tiden, var Arbeidersamfundet et Venstre-foretak etter modell av sosiologen Eilert Sundt. Høsten 1899 vedtok styret å føre opp eget hus i sveitserstil i Storgaten 18 på Harstad. Bygget sto ferdig og ble første gang tatt i bruk 17. mai 1900. Arbeiderbevegelsens organisasjoner fikk leie og bruke huset på lik linje med andre organisasjoner, men hadde liten innflytelse på selve foreningens gjøren og laden. I 1916 endret dette seg betydelig og fra 1921 ble lovene endret slik at bare medlemmer av Harstad Arbeiderparti kunne være medlem av foreningen. Dette hadde sammenheng med de pågående stridighetene innen partiet. DNA ble splittet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti ble dannet. Vedtaket var altså et vel overveid utspill for å holde ”Høire-socialisterne” unna Samfundet. Les mer …
 Gullsmed Magnus Nilssen, som i 1921 ble partiets formann. Bildet kan være tatt i forbindelse med stiftinga av NSA. Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) ble stiftet 1. mars 1921 i Oslo (Kristiania) av den sosialdemokratiske fløy innenfor Det Norske Arbeiderparti (DNA). Den formelle bakgrunnen for opprettelsen av partiet var utsiktene til at DNA på landsmøtet i slutten av mars 1921 ville vedta de såkalte «Moskvatesene», en rekke opptakskrav Lenin hadde formulert som en forutsetning for organisasjoner som ønsket å bli tatt opp som medlem i Den Kommunistiske Internasjonale (Komintern). Bak konflikten om Moskvatesene lå imidlertid en mer enn ti år gammel spenning mellom ulike ideologiske retninger innenfor partiet. Konflikten dreide seg fundamentalt sett om hva slags strategi partiet skulle velge for å realisere det sosialistiske samfunn. Moskvatesene tok utgangspunkt i at klassekampen var inne i «borgerkrigens epoke», som det sto innledningsvis i Arbeiderpartiets utgave av Moskvatesene. I denne situasjonen måtte proletariatet gripe til væpnet oppstand. Det var ikke mulig å seire gjennom generalstreik og de korslagte armers taktikk, het det videre. Tanken om en fredelig reformistisk overgang til det sosialistiske samfunn var et bedrageri mot arbeiderne.
Den sosialdemokratiske retningen opponerte mot denne virkelighetsforståelsen og mot den ideologiske og politiske kursen som lå i forlengelsen av dette. Sosialdemokratenes standpunkt var at sosialismens politiske og økonomiske program bare kunne gjennomføres med tilslutning fra folkeflertallet. Les mer …
 Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.  Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.  Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918. Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre).
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur. Les mer …
| 
