| Om Folkedrakter og bunader
|
 Folkedraktforsker Aagot Noss gjør klart til utstillinga «Folk og klede» på Norsk Folkemuseum i 1994. Foto: Bjørg Disington |
|
|
| Smakebiter
|
Aagot Noss førebur utstillinga Folk og klede på Norsk Folkemuseum i 1994. Foto: Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum (1994) (fødd 9. oktober 1924 på Ål i Hallingdal, død 5. april 2015 i Oslo) var ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og utmerka seg også internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved Norsk Folkemuseum, og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho samla, teikna, fotograferte, filma og katalogiserte, men ho presenterte også materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, hadde breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho. Les mer …
 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer …
 Gunhild Aarflot var gardkone på Ekset – og styrte ofte garden medan mannen var vekke. Foto: Heidi Thöni Sletten (2009) Gunhild Aarflot (fødd ca 1757, død 22. mars 1838) frå Bakken, Eikrem, Volda. Foreldra var Rasmus Larsson Eikreim og Sissel Jonsdotter. Den 28. juni 1789 gifta Gunhild Rasmusdotter Eikrem seg med Sivert Aarflot. Dei fekk fem born. Frå 1798 budde dei på Nedre Ekset i Volda. Som mange andre koner på Vestlandet måtte Gunhild styre garden medan mannen var vekke på fiske eller ute på forretningar.
Sivert Aarflot skriv om kona si i sjølvbiografien (1815):
| I 1789 giftede jeg mig med en sund, driftig og i en tarvelig Huusholdning opdragen Pige Gunille Rasmusdatter Ekrem, der ei mindre end jeg blev omhyggelig for Jordforbedringens og Huusflidens Fremme.
|
|
| Les mer …
 Hilda Thorsby (V) og Randi Stensmyren (H) i Mariskodrakter fotografert under overrekkelsen av Kongens fortjenestemedalje i sølv til Hilda Thorsby september 2001. Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv Mariskodrakta er ei helt ny drakt, så noen tradisjon bygger den ikke på. Men blomsten marisko er selv en tradisjon i Nedre Eiker - den kommer trofast opp hvert år. Denne orkidetypen er nå fredet, og Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad ønsket å bevare den på sin måte. Dette er bakgrunnen for den drakta som ble lansert 22. mai 1991.
Mariskodrakta er ikke knyttet til et bestemt geografisk sted. Marisko-orkidéen vokser flere steder i landet, og de som ønsker det, kan bruke drakta uansett hvor de bor.
Drakta er tegnet av arkitekt Henning Anfinsen, Stord, etter oppdrag fra Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad. Hilda Thorsby mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv i september 2001. Les mer … |
|
|
| Kategorier for Folkedrakter og bunader
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
