Ida Beathe Rogne (1993–2011)

Ida Beathe Rogne (født 8. november 1993, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole) vokste opp på Kraby i Østre Toten. Etter ungdomsskolen begynte hun på Lena videregående skole, og på fritida dreiv hun med korps, kor, fotball og håndball. Ida Beathe hadde nylig meldt seg inn i AUF da hun ble drept i terrorangrepet 22. juli på Utøya. Hun oppholdt seg i storsalen i Kafébygget.

"Ida Beathe Rogne 17 år" er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)

Livet hennes

 
Bilder av Ida Beathe i minneboka i Hegnhuset på Utøya.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Ida Beathe var datter av Mai Britt og Arne Kristian Rogne.[1] Hun hadde et godt forhold til tantebarna sine og passa dem gjerne. Hun beskrives som ei sprudlende og livsglad jente, morsom, tullete og kreativ, kontaktsøkende og uredd. Ida Beathe var også kjent for å ha sterke meninger og var ikke redd for å stå opp for andre. På fritida likte hun blant annet å være sammen med venner og ha filmkvelder i garasjen hjemme. Hun likte seg også på hytta på Totenåsen.

Høsten 2010 begynte Ida Beathe på Lena videregående skole. I november deltok hun sammen med tre andre jenter fra skolen på European Youth Meeting i Bologna i Italia. Der diskuterte hun blant annet barnefattigdom og ungdomsledighet med flere hundre unge fra hele Europa. Dette tente ytterligere engasjement i Ida Beathe.

Etterpå meldte hun seg inn i AUF, og sommerleiren på Utøya 22. juli 2011 var det første arrangementet hun deltok på. De andre AUF-erne fra Oppland var glad for å få med Ida Beathe. Hun deltok med stor entusiasme i volleyball- og fotballturneringene. Ida Beathe hadde spilt fotball for Lena IF i mange år, og var et godt tilskudd til Opplandslaget.

Ida Beathe skulle høsten 2011 ha tatt fatt på det siste året på Lena videregående skole, der hun hadde valgt samfunnsfaglig studieretning. Hun var en ambisiøs og strukturert elev og var fast bestemt på å ha en god utdanning. Hun hadde planer om å bli ingeniør.

Begravelsen

Ida Beathe Rogne ble bisatt fra ei mer enn fullsatt Hoff kirke fredag 5. august 2011. De som ikke fikk plass i kirka, var samla utenfor og fikk med seg begravelsesseremonien på storskjerm. Rogne var en av 32 terrorofre som ble bisatt samme dag. Sokneprest Lasse Gran forrettet. Han fortalte om alle de gode sidene ved henne:

– Vi er samlet i den rareste av alle tider og vi er sammen i uvirkelig sorg…

– Ida skapte ofte glede rundt seg. Hun var høflig og ga alle oppmerksomhet. Samtidig var hun uredd, direkte, åpen og til å stole på.

Det var også minnetaler ved ordfører Hans Seierstad (Sp), samt stortingsrepresentant Tore Hagebakken på vegne av Arbeiderpartiet og AUF. Fra Arbeiderpartiet deltok ellers statssekretær Mina Gerhardsen, stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) og leder i Oppland Arbeiderparti, Kjersti Stenseng.

Rektor Torfinn Overn ved Lena videregående skole fortalte at hun hadde satt sitt preg på skolen.

–Skolen betydde mye for Ida Beathe og den var en viktig arena for henne. Hun ville bli ingeniør og viste samtidig gode lederegenskaper og hadde et aktivt samfunnsengasjement.

Venner og familie holdt også minnetaler, der blant annet et dikt hun hadde skrevet selv ble lest opp.

Det var musikalske innslag ved Knut Anders Sørum, Liv Ingund Nygård Ødegaard, sammen med organist Arnfinn Hasle. [2]

Minnesteder og bursdagsmarkeringer

 
Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Ida Beathe Rogne 17 år fra Østre Toten, s. 1.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen. Østre Toten kommunes 22. juli-monument er reist utenfor Lena videregående skole, mellom rådhuset og Totenhallene (avduka 2012).

 
Østre Toten kommunes 22. juli-minnesmerke ved Lena videregående skole.
Foto: Eva Rogneflåten (2024)
 
Ida Beathe Rognes gravminne
Foto: Inger-Marit Østby (2024).

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22. juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerkeJohan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedetUtøyakaia.

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Hvert år markerer 22. juli-senteret bursdagen til ofrene etter terrorangrepene 22. juli 2011.[3]

 
22. juli-senterets bursdagsblomst till Ida Beathe Rogne 08.11.2022.
Foto: Skjermdump av 22. juli-senterets Facebookside

Referanser

 
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya. Ida Beathe Rogne, 17 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023).
  1. OA.no, 19. juli 2014: «– Det snakkes om antallet, ikke personene lenger. Vi må huske de vi mistet».
  2. Solhaug, Espen Amundrud: Sammen i den uvirkelige sorgen. Oppland Arbeiderblad, lørdag 6. august 2011, s. 10-11. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. 22. juli-senterets burdagsblomst til Ida Beathe Rogne, 08.11.2022. 22. juli-senterets Facebookside. Besøkt 12.09.2023.

Kilder og litteratur

  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Skjervø, Gaute Børstad, Eirin Kristin Kjær og Astrid Huitfeldt (red.):Aldri tie aldri glemme. En bok fra AUF, ti år etter terroren. AUF, 2021. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjonNettbiblioteket.