lokalhistoriewiki.no

Parkveien (Oslo)

Parkveien i Oslo går fra Pilestredet til Munkedamsveien i Bydel Frogner. Den har navn etter Slottsparken, som den avgrenser mot vest og nordvest. Veien ble anlagt for Slottets regning i 1840-åra, og fikk sitt navn i 1864. Fra 1852 til 1864 het den Store Parkvei. Den var opprinnelig kortere, og ble forlenga til Pilestredet i nord og Observatoriegata i sør i 1864, og til Munkedamsveien i 1874.

Parkveien sett fra Pilestredet.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Opprinnelig tilhørte en del av tomtene på vestsida av veien også Slottet, men disse ble solgt til private kort tid etter at veien var anlagt. Nord for Wergelandsveien er det stort sett leiegårder fra 1870-åra, mens det langs resten av veien ligger murvillaer fra samme periode og noen eldre bygninger. Det er også noen leiegårder fra 1890-åra og noen bygårder fra første halvdel av 1900-tallet sør for Henrik Ibsens gate.

Eiendommer

 
Bak slottet gir Parkveien et helt annet inntrykk.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 ca. 1870–1900 Bygård  
2 ca. 1870–1900 Bygård  
3 ca. 1870–1900 Bygård  
4 ca. 1870–1900 Bygård  
4B ca. 1870–1900 Bygård  
5 ca. 1870–1900 Oslo Sprogskole Grunnlagt 1927 av Bernhard Ruuth. Skolen nedlagt i 1980-åra, Oslo Translatørinsitutt som ble utskilt fra skolen drives fortsatt.  
5C 2012 Bygård Vinner av Oslo bys arkitekturpris 2012 og Sundts premie samme år.  
6 ca. 1870–1900 Bygård  
7 ca. 1870–1900 Bygård  
8 ca. 1870–1900 Bygård  
9 ca. 1870–1900 Bygård  
10 ca. 1870–1900 Bygård  
12 1874 Bygård Opprinnelig kolonial- og vinhandel i første etasje. Påbygd 1897. Kjøpt av Ringnes bryggeri i 1901, og siden har det vært serveringssted her. Først West Café og Restaurant. Fra 1940 Lorry. Restaurert etter brann i 1998.  
13 1928 Bygård Ark. Fritz Jordan og Bjarne Hjortnæs. Bibliotekaren Rikka Deinboll (1897-1973) bodde her i en årrekke, i andre etasje.  
15 Bygård  
17 1972 Hybelhus Stortingets hybelhus. Ark. Erik Fastvold.  
19 1975 Boligblokk Vinmonopol nedlagt 2003.  
21 1978-79 Boligblokk Tidligere bygård fra 1800-tallet brant i 1975, 1 omkom.  
25 1899/1900 Bygård Ark. J. Foseid. Cochs pensjonat starta her 1927, drevet av søstrene Coch. I annen del av huset Johannessens pensjonat, drevet av Mina Johannessen. Sistnevnte gikk konkurs 1963, og Coch tok over hele huset; utvida til 88 rom. Fra 1927 til 1985 Windju Simonsens bokhandel i første etasje.  
27 ca. 1845 Villa Nyrenessansestil, ark. Johan Henrik Nebelong. Antatt å være eldste private murvilla i byen, oppført for garvermester G. Schjerden. Bolig for grosserer og skipsreder Peter Emmick Sparre Gulbranson i årene 1855-1883. På folkemunne ble villaen kalt for «Villa Mysosten». Noen la betydning i at eieren var kolonialgrossist. Andre la vekt på bygningens fasong og farge. Hans kone, Julie Christiane Gulbranson (f. Stenersen) fortsatte å bo på eiendommen etter ektemannens død.

Kjøpt av Bertel O. Steen A/S 1913 og kalt «Bertelosten». Firmaet flytta ut i 2007, men eier pr. 2013 fortsatt gården, som har firmaets navn på fasaden.

 
 
29 ca. 1845 Skjæreredet Sveitserstil, ark. ant. H.D.F. Linstow. Halfdan Kjerulf bodde her og kalte huset «romansefabrikken», blå plakett om dette. Etter første verdenskrig eide Bertel O. Steen huset og bodde her. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.  
31 ca. 1845 Villa Sveitserstil, ark. ant. H.D.F. Linstow. Oppført for byråsjef Ole Brynje. Camilla og Peter Jonas Collett var de første leieboerne. Overtatt av møbelhandler H.A. Ericksen. Ved folketellingen i 1910 var landets første kvinne med embetseksamen i realfag, Marie Geelmuyden (1856-1935), blant beboerne. Freda, eies av Bertel O. Steen Eiendom.
33b 1878 Villa Oppført for Lorentz Nicolaysen, ark. Stener Lenschow. Ombygget for konsul Th. Waage i 1918. Hovedkontor for Norges Røde Kors 1953–1979. En periode Japans ambassade.  
33 Villa  
35 1892 Villa Israels ambassade siden 2000.  
37 1872 Villa Oppført av og for murmester Harald H. Lenschow. Privatbolig til 1950-åra, deretter Norges Bondelag som gjorde om til kontorer.  
39 Villa Bolig for professor Vilhelm Uchermann. Senere lokaler for Landbrukets brevskole, Colombias ambassade og Bømark og Ryghs eiendomsmegling.  
41 1879 Boligblokk Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. 41 og 41b sammenføyet 1885, ark. Anselm Liljestrøm.  
43 1879 Boligblokk Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest.  
45 1877 Villa Parafina Statens representasjonsbolig. Ark. Henrik Nissen, oppført som bolig for grosserer Sundt. Kalt «Villa Parafina» fordi Sundt var landets første petroleumsimportør. Kjøpt av Staten 1896, var først statsministerbolig. Bl.a. bodde Christian Michelsen her 1905–1907. Utenriksministerbolig fra 1908, representasjonsbolig fra 1962 etter restaurering, ark. Bernt Heiberg. Pussa opp 1983, ny oppussing og sikring 1999. I 2000 ombygd og innlemma i Statsministerboligen.  
49 ca. 1700 Trehus Opprinnelig løkkebolig på Incognito løkke. Merk: Adressen er endret til Inkognitogata 20.
51a 1876 Murvilla Påbygd med en etasje i 1893. Eid av Den norske Lægeforening. Estlands ambassade.  
53a 1879 Bygård Ark. N.S.D. Eckhoff. Freda.
53b ca. 1870–1900 Bygård Freda eksteriør mot Parkveien.
55 1952 Kontorbygg Oppført for rederiet Leif Høegh & Co., ark. Arnstein Arneberg og H. Astrup.
60 1895 Bygård Ark. Carl Konopka. Vinmonopolet i mange år, ellers kontoret. På grunn av flere tannlegekontorer fikk den tilnavnet «Tanngarden».
64 1935 Bygård Bygget sammen med Cort Adelers gate 12, ark. Egil Haanshuus.  
65 1940 Oslo Handelsgymnasium Bygningen sto klar rett før andre verdenskrig, og ble rekvirert som kaserne av okkupasjonsmakta. Skolen kunne åpne først i 1946 etter store reparasjonsarbeider. I butikklokalet mot Cort Adelers gate åpna landets første selvbetjeningsbutikk i 1947, Parkveien-butikken avd. 25 av Oslo Samvirkelag. Den var også første butikk i Norge med handlevogner.  
68 1931 KNA-gården Oppført for Kongelig Norsk Automobilklub, ark. Magnus Poulsson. Ombygd 1949, ark. F.S. Platou. Tilbygg mot Ankerhaven 1989, ark. Hille + Melbye. Scandic Hotel KNA, kontorer, selskapslokaler.  
 
76 1895 Bygård Ark. R. Haeselich.
78 1950 Carlton Hotel Ark. Jarle Berg.
80 1950 Bygård Ark. H. Jordkjend. Ved bygningen står en av de hundre telefonkioskene av modell «Riks» som har blitt verna.

Oscar Mathisen vokste opp her. Huset som sto her før ble totalskadd under Filipstadeksplosjonen i 1943. Laura Røen, som bodde og drev strykeri i bygningen, brant inne som følge av eksplosjonen.

Kilder


Koordinater: 59.9176979° N 10.7218317° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Parkveien_(Oslo)&oldid=2412289»