Sandakerveien (Oslo)
Sandakerveien i Oslo går fra krysset Thorvald Meyers gate / Biermanns gate på Sagene til Skolebakken i krysset med Gjerdrums vei i Nydalen ved Store Ringvei og øst for Nydalsbrua.
Det gamle navnet på gårdsveien til Sandaker gård ble stadfestet som offisielt veinavn i 1888.
Traséen ble noe endra i 1960-åra. Før dette gikk veien foran Lilleborgs gamle administrasjonsbygning og deretter i en bue bak Sagene brannstasjon før den igjen kom inn på dagens veiløp sør for Bjølsen Valsemølle. Dagens gateløp fra krysset med Åsengata og Vogts gate nordover til Bjølsen Valsemølle het tidligere Vogts gate. Grunnen til omlegginga var oppføringa av Lilleborgs nye administrasjonsbygning over den gamle traséen i 1966/1967.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
2 | 1800-tallet | Bolig | Hønse-Lovisas hus. Oppført som sagmesterbolig for Monsesaga, senere bestyrerbolig for Tukthusets stampemølle. Brukt under filmatiseringa av Oskar Braatens Ungen i 1974 som hjem for romanfiguren Hønse-Lovisa, og siden kjent under dette navnet. Nå kulturhus for bydel Sagene. | |
3 | 1899 | Bad | Sagene Folkebad. Oppført i 1899 etter tegninger av arkitekt Hagbarth Schytte-Berg. Fredet i 1996 og solgt til private i 2006. | |
6 | Parkområde | Tidligere industribygning i teglstein hvor blant annet Skeid hadde klubblokale fra 1932, kalt Skeidhuset. Revet 1940 under opparbeiding av parkområde. | ||
8 | 1850-åra | Bolig | Toetasjes hus i sveitserstil. Flere småbygninger fra 1850-åra på eiendommen. | |
10A | 1736 | Mølle | Glads mølle (Nedre Papirmølle). Etablert 1736, overtatt av Fredrik Glad i 1798. Nedlagt i 1870-åra, og overtatt av Hjula Væverier i 1880. Senere annen industri, og fra 1958 trykkeriet F.J. Stenersen. Freda 1967. | |
10B–S | 1936 | Boligblokker | Boligkompleks med sammenbygde boligblokker på fem og sju etasjer. Opprinnelig 193 leiligheter og tre butikker. Nå færre leiligheter fordi en del enheter er slått sammen. Hjørneparti mot Marcus Thranes gate i funkisstil, arkitekt Ernst Motzfeldt. | |
12 | 1960-åra | Kontorbygg | Sjuetasjes bygning. Tidligere sto Oskar Braatens barndomshjem, et lite trehus som han bodde i til han var fem-seks år gammel, på eiendommen. Det ble revet i juni 1961 da nybygget skulle oppføres. Det tidligere Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) holdt til her fra 1970 til 2003. | |
17 | omkr. 1725–1750 | Bolig | Enetasjes trehus med kvist, kalt «Brannbakken». Flytta til denne eiendommen tidlig på 1800-tallet. | |
20B | 1890 | Bygård | Fireetasjes leiegård med ti leiligheter. Rehabilitert av OBOS 1982. | |
20C/D | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
20E/F | ||||
24 | Tidl. Reutergården, med navn etter papirmester Reuter på Bentse Brug. Treetasjes tregård med toetasjes tilbygg mot vest, oppført tidlig på 1800-tallet. I et lavt hus mot gata lå en butikk som er skildret i Oskar Braatens roman Bak høkerens disk. | |||
24B | Brenselsforretning | Skilt ut mot gata: «Brendselforretningen E. Helgesen's Eftf. Tom Myhrer. Alt i Brendsel siden 1840. Tlf. 22 35 48 46.» | ||
24C | Tidl. Myrens Verksted. | |||
24D | 1898–1917/2021 | Industribygg/skolebygg | Tidl. Maridalsveien 139. Det gamle industribygget er rehabilitert og huset kontorer. 2022–2024: Den tysk-norske skolen under flytting hit. Fra 1932 holdt Oslo Sveisebedrift til her. Under andre verdenskrig lagte de feltkjøkken for Wehrmacht, og 8. november 1944 ble produksjonslokalene ødelagt i en sabotasjeaksjon utført av Pellegruppa. |
|
25 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Tidl. løkka Rosenlund. | |
26 | 1800-tallet | Bolig | Raumærrgården, toetasjes murhus. Nevnt i Oskar Braatens bøker. | |
27 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
28A | 1800-tallet | Verksted | ||
28B | før 1850 | Bolig | Maristua. Nevnt i Oskar Braatens bøker. | |
29D | 1915–22 | Bygård | ||
29E | 1915–1922 | Bygård | ||
29F–G | 1901 | Bygård | ||
29H–J | 1901 | Bygård | ||
30 | 1800-tallet | Bolig | Nevnt i Oskar Braatens bøker. | |
31 | Tidl. Nilseløkken. | |||
32 | 1800-tallet | Bygård | Kjent som «Bygår'n», nevnt i Oskar Braatens bøker. | |
34A | før 1850 | Bolig | Var tidligere diakonissebolig. | |
34B | 1800-tallet | Bolig | Forstadshus. | |
36A–C | 1994 | Bolig | Kjøpmannsgården, tjue boliger i småhus rundt bilfritt tun. Utforma for å passe inn sammen med eldre trehus i området. | |
38A-K | 1994 | Bolig | Del av boligkompleks med 20 boliger | |
40, 42 | 1994 | Bolig | Del av boligkompleks med 20 boliger. | |
41 | 1939 | Fabrikkbygning | Fireetasjes fabrikkbygning oppført for Blystad fabrikker. Ark. Thorvald og Henning Astrup. Omnummerert fra 35. Tidligere lå Lilleborg hovedgård her. | |
45 | 1939 | Fabrikkbygning | Toetasjes fabrikkbygning med bensinstasjon i funkisstil oppført for Esso Norge. Arkitekt Thorvald og Henning Astrup. Omnummerert fra 35B. Tidligere lå Lilleborg hovedgård her. | |
52 | 1889 | Villa | Blystadboligen, ark. H. Olsen. Oppført for fabrikkdirektør H. Bache-Wiig ved Akerselvens Papirfabrikker. Navn etter Blystad fabrikker som holdt til her fra 1906. Åsted for Blystadranet i 1966, da de ansattes lønninger ble stjålet av to unge menn. Gjerningsmennene ble tatt rundt et halvår senere. | |
54 | 1981 | Portvakthus | Oppr. husmannsplassen Jerusalem. Såpefabrikk oppført for DeNoFa Lilleborg fabrikker, ark. Doxrud, Mjøset, Eggen. Oslo kommunes arkitekt- og miljøpris 1988. Tidligere på eiendommen kontorbygg fra 1916, ark. Magnus Poulsson. På bildet, fabrikkens portvakthus, siden frisør. |
|
56A | 2021 | |||
56B | 1903/1915/1961 | Forretningsbygg | Tidligere nr. 54. Hovedkontor for DeNoFa Lilleborg Fabrikker. Eldste bygg fra 1903, ark. Thune & Thürmer. Bestyrerbolig fra 1915, ark. M. Poulsson. Nytt kontorbygg 1967, ark. Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. | |
56C | ||||
58A | 1914/1931 | Brannstasjon | Eldste del av Sagene brannstasjon fra 1914, ark. S. Tønnesen. Nyere del fra 1931, ark. H. Aars. | |
58B/C/D | ||||
59/61 | 1976 | Kjøpesenter | Sandaker senter, oppført for OBOS, ark Engh og Seip. Butikker, apotek mm., Deichmanske bibliotek filial Torshov i nr. 59. Tilbygg fra 1998. Tidligere lå en Mobil-stasjon på hjørnet mot Åsengata. Tysk brakkeleir på eiendommen og ellers i området, oppført under krigen som Sandakerleiren, (ty. Lager Sandaker) for Kriegsmarine. Etter krigen ble en del av leiren brukt av Sjøkrigsskolen inntil den flytta til Bergen i 1960. | |
60 | 1900-tallet | Siloer | Bjølsen Valsemølles silo II og III. | |
62 | 1865 | Mølle | Bjølsen Valsemølle, produksjonsbygninger og silo I. | |
63 | 1700-tallet/1854 | Boliger | Sandakerbakken, oppr. husmannsplass under Sandaker. Tilhørte Thor Olsens stiftelse, hovedhus oppført av brukseier Iver Olsen 1854 og våningshus for leid arbeidskraft fra siste fjerdedel av 1700-tallet. | |
64 | Kontorbygg/lager | Norgas-gården, oppført for N A Gasaccumulator, senere Norgas. Ark. Wilhelm Kielland. Nå kontorer for bl.a. Patentstyret. | ||
66B | 1800- og 1900-tallet | Garasje | Bjølsen Valsemølles garasje (1950–1975) med bensinpumpe (1946) samt stall (1875–1900) og vaktstue (1950–1975). Sandaker friluftsskole hadde adresse hit. | |
68 | omkr. 1900 | Bygård | Fireetasjes leiegård. Ble fra 1920-åra til 1960-åra brukt til boliger for ansatte ved DeNoFa Lilleborg fabrikker. | |
70 | 1948 | Industribygg | Ark. Fritz Jordan. Huset Hansen Metalvarefabrik. Revet i september 2014. Nå to boligblokker, nr. 70A/B/C og 70D. | |
71 | Tidligere gammel trebygning med Restaurant Nordpolen, revet i 1950-åra. | |||
72 | 1902 | Bygård | Fireetasjes leiegård, ark. Julius Foseide. Opprinnelig butikker i første etasje. Under andre verdenskrig symaskinverksted, senere Sandaker torvhall. Nå serveringsteder. | |
74 | 1970–1973 | Bygård | Oppført som forretningsgården Heedegården, ark. Jarle Berg, for ingeniørfirmaet B.M. Heede. Om- og påbygd til boligformål i 1980-åra. Her lå oppr. gården Sandaker med nr. 72. | |
76 | 1917 | Industribygg | Oppført for gummivarefabrikken National, senere om- og påbygd. Her lå oppr. gården Sandaker med nr. 72. | |
78 | ||||
83–95 | 1930 | Boligkompleks | Del av Sandaker byggeselskap som utgjør to kvartaler med 263 leiligheter, adskilt av Nordlandsgata. Kommunen kjøpte området i 1923, men utbyggingen var ferdig først i 1930. De fleste leilighetene var på to rom og kjøkken. Oppført etter tegninger av Byarkitekten i Oslo v/Harald Aars. | |
100 | 1800- og 1900-tallet | Gård | Lille O (Lillo). | |
102 | Industribygning | Tidligere Romo fabrikker. Nå kontorer for flere bedrifter. | ||
109/111 | 1916/1935 | Produksjonslokale | Oppført for Den norske Slipeskivefabrikk. Teglbygning med høy pipe. Pellegruppa utførte sabotasjeaksjon mot bygningen 7. august 1944. Nå flere bedrifter, legekontor og Sats treningssenter. | |
110 | Vei | Tidligere adresse for flere bedrifter. Nå går Fernanda Nissens gate her. | ||
114 | Kontorbygg | To kontorbygg på eiendommen. Høvding Radiofabrikk holdt til her, i funkisbygg på tre etasjer, ark. Hugo Brunstad. Sønnichsen har hovedkontor i 114B. | ||
116/118 | Skole | Del av bygningen til Handelshøyskolen BI med kontorer og forretninger. Fra 1936 holdt Sønnichsens Rørvalseverk til her, inntil produksjonen ble flytta til Fredrikstad. Bedriftens hovedkontor er fortsatt i Sandakerveien 114B. | ||
121 | 1996–198 | Trykkeri | Schibsteds trykkeri, åpna 1999. Ark. Narud-Stokke-Wiig Arkitekter. | |
128 | 1870-åra | Arbeiderbolig | Våningshuset til tidligere Guldhaug gård. | |
132 | Tidl. husmannsplass | Her lå tildligere plassen Gata under Lille O. | ||
135 | omkr. 1876 | Bolig | «Kronborg», tilknytta Nydalens Compagnie. | |
136 | Tidl. husmannsplass | Her lå tidligere plassen Güettlerbakken under Lille O. | ||
137 | omkr. 1875 | Bolig | «Gulgården» / «Høkern», tilknytta Nydalens Compagnie. | |
138/140 | 1995 | Kontorblokker | To store kontorblokker, ark. Kosbergs Arkitektkontor. Har også adresse til Gullhaugveien 9–13. | |
139 | Bolig |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)