lokalhistoriewiki.no

Skarra (Øvre Eiker)

Skarra er en navnegård på Eiker, som ligger i Haug sogn, en drøy kilometer vest for tettstedet Vestfossen på Øvre Eiker. Den består av matrikkelgårdene Nordre Skarra (gnr. 54) og Søndre Skarra (gnr. 55). Gårdstunene ligger i den søndre delen av sognet, et par kilometer vest for Vestfossen og grenser i sør mot Lundteigen i Fiskum sogn, i øst mot Lunde-gårdene og i nord mot Kolberg-gårdene. I vest strekker utmarka under Skarra seg til kommunegrensen mot Flesberg i Numedal, en strekning på 7-8 kilometer i luftlinje.

Skarra
Skarra - flyfoto (Widerøe FV160).JPG
Sokn: Haug
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 54 og 55
Areal: 6 125 dekar
Postnummer: 3320 Vestfossen
Skarra - kart.jpg

Skarra dekker i alt et areal på drøyt 5000 mål, som fordeler seg omtrent likt på de to gårdsnumrene. Av dette er omtrent 390 mål innmark.

Det er vanlig å anta at Skarra er en av de tidligste bosetningene og blant de eldste gårdsnavnene på Eiker. Gården ligger i det sentrale området av bygda som strekker seg fra Drammensdalen sørvestover mot Fiskum. Navn størrelse og beliggenhet gjør det sannsynlig at dette er områder som har blitt ryddet i eldre jernalder, før år 0.[1]

Navnet

Gårdsnavnet uttales ska`ra. Oluf Rygh tolket dette som flertall av det gammelnorske ordet skǫr (f.), som kan bety «Trin i en Trappe» eller «Afsats i en Bjergside, liden Flade under en steil Klippe» [2]

Bygdebokforfatteren Nils Johnsen kommenterer at dette «kan hentyde til gaardenes beliggenhet, at man maa stige op likesom trappetrinsvis for at komme til dem, eller ogsaa, art gaardene bestaar av trin eller avsatser». Han mener imidlertid det er mer sannsynlig at gårdsnavnet er utledet av «skar» i betydeningen «indsænkning eller dal med høider paa begge sider». Han mener at dette er en mer naturlig forklaring, siden mye av gårdenes innmark ligger i en slik smal dal mellom utmarka i vest og et høydedrag i øst der de fleste av gårdstunene ligger.[3]

Navnet har blant annet blitt skrevet Skorom (1383), Skarre, Skare, Skaare (1528), Skorrer (1537), Schaare (1621), Scharre (1661), Sckara (1723) og Skara. I 1993 ble skriveformen Skarra vedtatt, mens formen Skara ble avslått.[4]

Arkeologiske funn

 
Kart som viser hvor de arkeologiske funnene er gjort.

Det er ikke registrert gravfelt eller andre arkeologiske kulturminner ved Skarra. Imidlertid har det ved bruk av metallsøker blitt gjort flere arkeologiske funn i nærheten av gårdstunene i løpet av de seinere årene. Disse bekrefter at dette er et område som har vært befolket siden steinalderen, og at det har vært en betydningsfull gård gjennom jernalder, middelalder og inn i nyere tid.

Funnene omfatter en rekke forskjellige gjenstander fra ulike tidsperioder:


Den eldste historien

Fram til midten av 1600-tallet finnes det lite kildemateriale som kan belyse gårdens historie. Alt i høymiddelalderen skal Skarra ha vært delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.[20]

Fram til begynnelsen av 1800-tallet lå gårdstunene på begge gårdene samlet på høyden der Øvre Skarra ligger i dag, og det virker svært sannsynlig at dette har vært det opprinnelige gårdstunet helt tilbake til jernalderen.

Middelalderen

I skriftlige kilder nevnes Skarra første gang i 1383, da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten på Eiker, Svein Rolfssønn, og enken Elin Toresdatter. Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården «ytste Åsen». Dermed ble altså kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.[21] Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt «Den røde bok» - og der går det fram at dette gjaldt Vestre Skarra.[22] Formuleringene i makeskiftebrevet viser at gården hadde vært uten bruker i en periode, etter den store mannedauden i 1349, men at den ikke var mer gjengrodd enn at det gikk an å bygsel den bort eller bruke jorda som slåtteland.[23]

Elin Toresdatter, som solgte gården i 1383, er altså den første navngitte eieren av Skarra, men det er uklart hvem hun egentlig var.[24] Den andre gange Skarra er nevnt i et dokument i Diplomatarium Norvegicum var i 1537, da to eikværinger - «Arne Guddolffson och Peder Skrifwer» - bedømte vekten av et belte. Siden dokumentet ble underskrevet på Skarra, er det mulig at en av dem bodde der, men det går ikke fram av dokumentet.[25]

I 1528 het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.[26] Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.[27] Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i Dørja. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen nerst (ullstoff) på grunn av et slagsmål.[28]

Under Skjelbredgodset

I løpet av siste halvdel av 1500-tallet kom Skarra under de store adelige godssamlingene som dominerte hele Eiker på denne tiden. Størstedelen av gårdene ble antakelig innlemmet i Skjelbredgodset, som omfattet flere gårder i Fiskum sogn og den sørlige delen av Haug hovedsogn.[29]

I februar 1618 fikk den nyutnevnte lensherren i Eker len, Hartvig Andersen Huitfeldt, stadfestet sine privilegier knyttet til dette godset.[30] Her nevnes Skare uttrykkelig som en del av denne godssamlingen, men det går ikke fram om dette gjaldt begge Skarra-gårdene eller hvor stor andel av gårdene det gjaldt.

I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene Kolberg. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden 1602, da kong Christian IV startet «Det egerske bergverk» og anla Vestfossen smeltehytte, men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I 1621 bosatte nemlig den tyskfødte Tobias Kupfer seg på Kolberg, som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på Eiker, og han var også med og startet Bærums verk. Han ble boende på Eiker fram til han døde i 1655, og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under Kolberg kan knyttes til ham.[31] Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen berghauptmann og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede Kongsberg Sølvverk.

Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på 1600-tallet. Fra 1733 drev Sølvverket gruver i området ved Dørja like ved Skarraenga undet navnet Christian VI og Sophie Magdalenas gruver. Seinere på 1700-tallet ble virksomheten overtatt av Det Jarlsbergske verk. Denne bergverksdriften har utvilsomt hatt mye å si for bosetningen på husmannsplassene under Skarraeie gjennom hele 1700-tallet.

Etter at Hartvig Huitfeldt døde i 1637, var det i flere år enken hans, Maren Skram, som bestyrte godset på vegne av arvingene.

1647: Skattematrikkelen

I skattematrikkelen fra 1647 går det fram at fru Maren Skram eide nesten tre fjerdedeler - 26 lispund - i den ene av Skarra-gårdene, mens Haug prestebol eide 9 lispund. Dette må være den gården som seinere fikk matrikkelnummer 9 og kalles «Vestre Skarra». I den andre av Skarra-gårdene eide Maren Skram litt under halvparten - 17½ lispund - mens Kronen eide 18 lispund. Denne gården - som må ha blitt til matrikkelnummer 10, «Østre Skarra» - hørte altså dels under Skjelbredgodset og dels under Semsgodset, som var Kronens hovedgård på Eiker og residens for lensherren i Eker len.

Oppsitter på Østre Skarra var Olle Siurdsen, mens oppsitteren på den andre gården bare er nevnt som Olle Skahre.[32] Sannsynligvis er det den samme som fire år seinere er oppført i Hannibal Sehesteds jordebok som Olluff Hermandssøn.[33]


Den videre historien behandles i egne artikler om



Kilder


Referanser

  1. ↑ Moseng, s.319
  2. ↑ Rygh, bind 5, s.169 og bind 5, s.260
  3. ↑ Johnsen 1914, s.67
  4. ↑ Statens Kartverk: Faktark om stadnamn
  5. ↑ 29397-1
  6. ↑ Løsfunn 274006-0, registrert 17/10-2020
  7. ↑ Løsfunn 274013-0, registrert 25/11-2020
  8. ↑ Løsfunn 274004-0, registrert 14/1-2020
  9. ↑ Løsfunn 222352-1, funnet 13/9-2016
  10. ↑ Løsfunn 273994-0, registrert 8/8-2020
  11. ↑ Kulturhistorisk Museum, gjenstand C29829, registrert 25/8-2020
  12. ↑ Løsfunn 274011-0, registrert 14/11-2020
  13. ↑ Løsfunn 274359-0
  14. ↑ Løsfunn 274015-0, regsitrert 1/11-2020
  15. ↑ Løsfunn 274009-0, registrert 24/10-2020
  16. ↑ Løsfunn 274003-0, registrert 10/10-2020
  17. ↑ Løsfunn 274001-0, registrert 10/10-2020
  18. ↑ Løsfunn 273976-0, registrert 23/10-2020
  19. ↑ Løsfunn 273993-0, registrert 8/8-2020
  20. ↑ Moseng, s.319
  21. ↑ Dipl. Norv. III, nr.451
  22. ↑ Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87
  23. ↑ Moseng, s.139-140
  24. ↑ Bygdebokforfatter Nils Paulsen mener at den Elin Toresdatter som eide Skarra var datter av kansler Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han hevder også at hun bodde på Skarra etter mannens død.(Paulsen, s.166-167) Han oppgir imidlertid ingen kilde for dette, og sannsynligvis er dette bare en spekulasjon som bygger på navnelikheten. Den blir gjentatt i en avisartikkel om Skarra-gårdenes historie som ble trykt i Drammens Tidende 8. august 1923. I og med at dette var en slekt som eide mye gods på Østlandet, er det for så vidt ikke utenkelig at Elin Toresdatter på Bjarkøy kunne ha eid en gårdpart i Skarra, men ifølge dem som har gransket slektens historie, døde hun sannsynligvis alt omkring 1370. Dermed må det ha vært en navnesøster av henne som gjennomførte makeskiftet med Sira Rolf i 1383.
  25. ↑ Dipl. Norv. XV, nr.537
  26. ↑ NRJ IV, s.76
  27. ↑ NRJ IV, s.325
  28. ↑ NRJ IV, s.326
  29. ↑ Det er uklart når Skarra-gårdene kom under Skjelbred, som på 1500-tallet var herregård for Skak-slekten. Det var imidlertid en del av dette godset da Hartvig Huitfeldt overtok som eier gjennom sitt ekteskap med Bente Jonsdatter Skak.
  30. ↑ Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. B. 4 : 1603-1618, s.680
  31. ↑ Moseng s.272ff
  32. ↑ Eikerminne 1978, s.104: «Olle Skahre, 18 lispd, meell til Cronen, 17 1/2 lispd. til fru Marn Sk. 6 rdr. 1mk. Olle Siourds Schare 1 schipd 6 lispd. meel til f.M. M.Sk. 9 lispd malt til Hogs prestebol»
  33. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, On/L0001: Statens gods, 1651, s. 6: «Af Kongen 18 lispd och af Thomas Dyre – 17 1/2 lispd 1 Rem och 8 bmk: Schare, Oluff Hermandssøn paaboer, schylder Aarlig med Bøxell Landschyld Mjel - j schipd xvj lispd j Rem ocg 8 bmk. Heraf oppeberger Jørgen Jensen under Schielbredtz forpachtning 17½ lispd j Rem 8 bmk uden Bøxel. Ingen medeyer»



  Skarra (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skarra_(Øvre_Eiker)&oldid=2110893»