lokalhistoriewiki.no

Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)

Snertingdal er benevnelsen på flere husmannsplasser og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:

Snertingdal nordre
Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg
Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr. 56/13 i Kongsvinger kommune.
Først nevnt: 1790
Utskilt: 1937
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: 13
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
De fire Snertingdalplassene med navn påført. Statens kartverk (2022).

1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug

2.   Snertingdal, øvre plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal

3.   Snertingdal, vestre plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre

4.   Snertingdal, midtre plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre

Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved Kongsvinger festning fra Snertingdal ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.

Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:

Snertingdal nordre var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente brukere av plassen var det svenske ekteparet Håkan Jonsson (1732 – 1817) og Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som ble delt i 1812. På den andre halvdelen, Snertingdal øvre, finner vi den yngre søsteren Mari.

Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) som var født i Sverige giftet seg 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn: Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.

Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jakob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år. Eldstesønnen Kristian flyttet til Fløitlien, mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.

Hans Jakob Johansen giftet seg 1840 med Tore Amundsdatter født 1814 i Botnersætra i Brandval og fikk fikk elleve barn her i Snertingdal nordre: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i 1843, Ole i 1844, Hans i 1846, Thea i 1848 d. s. dag, Thea i 1849, Bertea (1850 – 1863), Maren i 1855 og Jon (1858 – 1862).

I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).

I 1865 har plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De hadde satt 3 tønner poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og blandkorn. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå hadde de satt 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø.

Hans kjøpte Snertingdal nordre i 1872 og fikk samme året også skjøte på skogsparsellen 56/9. And. H. Kiær & Co. kjøpte tilbake Snertingdal nordre i 1898. Hans Jakob Johansen dør i 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den østre plassen, og skogsparsellen til Arne Næss. Tore Amundsdatter døde 1907 i Kongsvinger.

Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen (1858 – 1919) fra Kurudbakken, og kona Bina Martinsdatter (1868 – 1937) fra Hansrud under Rolstad i Brandval som husmenn. De hadde barna Minius født 1891, Anna i 1893, Fritjof i 1899, Kaare i 1902, Bergljot i 1904, Rolf i 1905 og Marie 1907. De tre eldste var født på Hansrud og fire yngste i Snertingdal. Sønnen Fritjof overtok plassen etter faren. Ved folketellingen 1920 er Fritjof titulert husmann og hjelper sin mor og de fire yngre søsknene.

Våningshuset i Snertingdal nordre.
Foto: Per Tore Broen (2020).

I 1946 fikk Fritjof skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr. 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr. 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) fra Bratberget søndre under Gjølstad som var gift med Fritjofs søster Bergljot d.1979 var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020). Finn Arne og søsteren Karin Beate (f. 1944) var begge født i Snertingdal nordre.

Matrikkelutkastet av 1950:

56/13 Snertingdal 0 mark 07 øre Fritjof Snertingdal
55/2 Kvernen 0 mark 18 øre Fritjof Snertingdal

Se også

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.23941° N 11.99790° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Snertingdal_nordre_(Kongsvinger_gnr._56/13)&oldid=2533036»