Vaterlands bru (Oslo)

Vaterlands bru binder sammen strøkene Vaterland og Grønland, og utgjør slutten på Brugata, som på østsida av brua går over i gata Grønland. Brua var lenge den sørligste av bruene over Akerselva, og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.

Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800
Foto: Kopi av litografi av J. W. Edy

Overfarten før brua

Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra Gamle Oslo til Kvadraturen, var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær kongens mølle ved Nedre Foss, der Grünerbrua går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru lenger ned i elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere Nybrua og Lakkegården, og over til forstaden Fjerdingen, slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.[1] Antakelig gikk veien derfra opp Slåmotgangen, og videre mot byen langs Christian Krohgs gate.[2] Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.[3] Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.

1654 – de første trebruene

Den første Vaterlands bru ble bygd i 1654, og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra 1685, som viser en pælebru med en ravelin på Grønlandsida.[4] Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.[5] En større reparasjon ble foretatt i 1777.[6]

Den første steinhvelvsbrua

Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Vi veit ikke når denne brua ble bygd, og kan bare spekulere i om den skjuler seg bak den større reparasjonen fra 1777. Fra siste del av 1700-tallet ble nemlig en rekke av bruene på Østlandet ombygd i stein som ledd i utbyggingen av hovedveinettet. Det er altså ikke grunnlag for en utbredt myte om at steinhvelvsbrua var fra 1654.

Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble Nybrua reist, og trafikken i retning Hadeland og Øvre Romerike langs Trondheimsveien slapp å ta veien ned Lakkegata og over Vaterlands bru. Brua ble fornya og gitt jern-rekkverk i 1836.[7]

1840-åra – dagens bru?

I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av Vaterlandsbrua. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd i dagens form, med et enkelt 16 meters spenn i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes brannsprøyte inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass. Regningen ble delt mellom byen og amtet.[8] Byens eldste kloakk, fra Youngstorget og ned Storgata og Brugata, hadde utløp ved brua fra 1846, og kan på bilder ses som et svart hull i vestre brukar.

I 1875 åpnet det hestesporvei med linje over Vaterlandsbrua. Antakelig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.[9] Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt i 1960, tre år etter at en ny linje ble anlagt langs Schweigaards gate.[10]

Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvida fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde, med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.[11] Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940[12] Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av Ibsenringen. I 1995 ble det foreslått å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua, kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.

Fiske og folkeliv

Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererte i 1868 fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 simple skjænkesteder i området rundt Vaterlands bru.[13] I Yngvar Nielsens guide til Kristiania fra 1879 beskrives salg av fisk ved brua:

Vaterlands Bro, hvor der hyppig er Liv, naar der falbydes ny ankommen Fisk. Dette forkyndes altid ved Udraabere: "Sild ved Vatarlands Bro!"
– Nielsen, Yngvar 1879[14]

I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra kutørjetGrønlands torg med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.[15] Denne fiskebrygga kan sees blant annet på Ivar Lunds maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.[16]

Oskar Braaten skrev om brua at den er et «lyspunkt»:

det er ikke så mye brua selv, men livet omkring den som har gjort den til det den er. Brua over alle bruer, kutørjguttas bru, den som Aksel Maurer har sunget om og malerne hentet kjære og kjente motiver fra. Den har de ikke maken til, hverken i London eller Paris. Den er typisk Oslo. - Når jeg står på brua og ser på livet der, på de skjeve, svarte rønnene, på snekkene, på de trivelige fiskekjerringene, da kommer jeg i en egen tilgivende stemning.
– Oskar Braaten 1942[17]

Referanser

  1. Widerberg 1924: 53.
  2. Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.
  3. Overn 1929: 30.
  4. Collett 1909: 25.
  5. Collet 1909: 65.
  6. Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». Heimen. 1941. Digital versjonNettbiblioteket: 414.
  7. «Brugata» i Oslo byleksikon 2000.
  8. Gjærum 1954: 134f.
  9. Carl Fredrik Diriks. Tegning. Vaterlands bro 5/4 82. Oslo Museum.
  10. Fristad, Hans Andreas. Oslo-trikken. Utg. Gyldendal. 1990. Digital versjonNettbiblioteket: 138.
  11. Arbeiderbladet 1940.07.11. Digital versjonNettbiblioteket.
  12. Foto, ukjent, Vaterlands bru. Oslo Museum.
  13. Sundt 1870, kapittel VII
  14. Nielsen, Yngvar 1879: Kristiania og Omegn : tilligemed Ruterne til Ringerike, Mjøsen, Randsfjorden, Spirillen, Krøderen, Gausta og Rjukan. Kristiania. Alb. Cammermeyer.
  15. Hals 1958:45-46
  16. Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903. Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.
  17. Braaten, Oskar 1942: Fortellinger, i: Verker VI, H. Aschehoug Co.

Litteratur


Eksterne lenker


  Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.913447° N 10.758096° Ø