Østerud (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 31: | Linje 31: | ||
==Opprinnelse og forhistorie== | ==Opprinnelse og forhistorie== | ||
===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ===Arkeologiske funn og kulturminner=== | ||
=== | ===Middelalderen=== | ||
Østerud ble trolig ryddet i høymiddelalderen, og den var blant gårdene som ble liggende øde en periode i seinmiddelalderen på grunn av [[Svarteduaden]] og andre pestepidemier. I kidlene nevnes den flere ganger som en «ødegård».<ref>Moseng, s.322</ref> | |||
Gården nevnes for første gang i skriftlige kilder sommeren 1489, da fru Margareta Johansdatter solgte gården til Orm Erikssön.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5547&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.681-682]</ref> | |||
I 1520 ble Mattis Persson nevnt som eier av gården, i forbindelse med fastsettelsen av grensene mellom Østerud og nabogården Hamre.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742]</ref> | I 1520 ble Mattis Persson nevnt som eier av gården, i forbindelse med fastsettelsen av grensene mellom Østerud og nabogården Hamre.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742]</ref> | ||
Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 20:10
| Østerud | |
|---|---|
| Sokn: | Fiskum |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Øvre Eiker |
| Gnr.: | 114 |
| Postnummer: | 3320 Vestfossen |
Navnet er sammensatt av «ysta» (ytterste) og «rud» (rydning). Da fgården ble ryddet, sannsynligvis i høymiddelalderen, må dette ha vært den ytterste gården på Eiker som var blitt ryddet på denne siden av Eikeren. Eldre skriveformer er Ystarud (1489), Ydzsterud (1520), Ysterudt (1542), Østerudt (1578), Ysterud (1593) og Østerød (1621). I 1661 og 1723 brukes dagens form, Østerud.[1]
Beliggenhet og topografi
Gården ligger på østsiden av Eikeren, under dert bratte Østerudfjellet. Den ligger rett ved Riksvei 35, drøyt 5 kilometer sørøst for Vestfossen og 15 kilometer nordvest for Eidsfoss. Gården grenser mot Hamre i nord og Tryterud (Øvre Eiker)|Tryterud]] i sør, mot Stenshorneskogene i øst og Eikeren i vest. Den ligger i Hedenstad fjerding og lå i Haug hovedsogn fram til 1883, da den sammen med øævrige gårdene i området ble overført til Fiskum sogn. Gården har postadresse Vestfossen.
Opprinnelse og forhistorie
Arkeologiske funn og kulturminner
Middelalderen
Østerud ble trolig ryddet i høymiddelalderen, og den var blant gårdene som ble liggende øde en periode i seinmiddelalderen på grunn av Svarteduaden og andre pestepidemier. I kidlene nevnes den flere ganger som en «ødegård».[2]
Gården nevnes for første gang i skriftlige kilder sommeren 1489, da fru Margareta Johansdatter solgte gården til Orm Erikssön.[3]
I 1520 ble Mattis Persson nevnt som eier av gården, i forbindelse med fastsettelsen av grensene mellom Østerud og nabogården Hamre.[4]
Nyere historie
1542-1721: Adelig leilendingsbruk
I 1542 solgte Erik og Gudbrand Ormssönner Østerud til lensherren i Akershus, Peder Hanssøn.[5] Dermed ble gården en del av Fossesholmgodset og seinere av Semsgodset. De neste 180 årene ble gården brukt av leilendinger, dels under adelige godseiere og dels under krongodset.
Fra matrikler og panteregister
| Matrikkel 1647 | xxxxgård med landskyld x lispund eller x riksdaler |
| Gammel matrikkel | MN xxx med skyld xx lispund |
| Matrikkel 1838 | MN xx med skyld x riksdaler x skilling |
| Matrikkel 1887 | Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre |
| Areal og antall bruk 2009 |
Delingen av gården i 1797
I 1797 ga Erich Hansen Østerud de to sønnene sine skjøte på hver sin del av gården - begge skyldsatt for 7 1/2 lispund tunge. Hans Erichsens gårdpart ble matrikkelløpenummer 200, mens Hendrik Andersen ble eier av den andre halvdelen, med matrikkelnummer 199 og 201.[6]
Gjennom det meste av 1800-tallet var Østerud delt i disse to brukene:
En årene 1805-1821 var et skogstykke ved Tørrbekk utskilt som egen eiendom, med LN 201, men dette kom seinere inn under gården igjen. I 1863 ble delen delt på nytt, i to jevnstore bruk, og disse fikk da LN 199 (bnr.1) og LN 201 (bnr.3).
Historien etter 1797 er behandlet under hvert enkelt bruk.
Bruksnummer i 1887-matrikkelen
- Bnr.1: Østerud (LN 199)
- Bnr.2: Østerud (LN 200)
- Bnr.3: Østerud (LN 201a)
- Bnr.4: Tørbekklien (LN 201b)
- Bnr.5: Pålklev
- Bnr.6: Bergheim
- Bnr.7: Eikernro
- Bnr.8: Bergheim
- Bnr.9: Eikerroa
- Bnr.10: Engenro
- Bnr.11: Bergheim
- Bnr.12: Fjellsol
- Bnr.13: Hestemyrstykket
- Bnr.14: Bergheim
- Bnr.15: Oddeåsen
- Bnr.16: Kjellberg
- Bnr.17: Steinholt
- Bnr.18: Helletun
- Bnr.19: Fjellsol I
Referanser
- ↑ Oluf Rygh, bind 5, s.272
- ↑ Moseng, s.322
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.681-682
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind VIII, s.805-806
- ↑ Panteregister III-1. Henv til pantebok fol.297.
Kilder
|
Østerud (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |