6. Divisjon

Sideversjon per 24. aug. 2023 kl. 12:01 av Olve Utne (samtale | bidrag) ({{bm}})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


6. Divisjon var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret (Hæren) i Nord-Norge, som historisk er knyttet til Harstad i fredstid og til slaget om Narvik våren 1940 under andre verdenskrig. Kommandoen har hatt skiftende navn etter som Forsvaret har blitt omorganisert opp gjennom årene. 6. Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940, der den i samband med franske, britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet. Divisjonen ble grunnlagt i 1897 og nedlagt i 2009.

Første eksersiskull på Setermoen 1898 etter at det høsten 1897 kom en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen.
Harstad Tidende 22. november 1900.
Generalmajor Carl Gustav Fleischer var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.
Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.
Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.

Skiftende navn på distriktskommandoene i Nord:

Etableringen

Høsten 1897 startet en ny organisering av forsvaret i Nord-Norge idet det ble innført landmilitær verneplikt for landsdelen, noe befolkningen i nord tidligere hadde vært fritatt for. Tromsø Stifts Distriktskommando ble opprettet med oberstløytnant Frithjof Jacobsen som sjef for en stab på seks personer. I 1899 ble distriktskommandoen flyttet fra Tromsø til Harstad og fikk nå navnet 6. Brigade. Samtidig ble 6. Brigades Underoffisersskole (senere kjent som Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge) opprettet i byen. Ved Hærordningen av 1909 fikk 6. Brigade underavdelinger med standkvarterer i Mosjøen, Narvik, Tromsø, og Vadsø. I 1916 ble navnet 6. Brigade endret til 6. Divisjon. Denne geografiske og organisasjonsmessige orden for forsvaret i Nord-Norge ble beholdt i mange år, men avdelingene har ofte skiftet navn i forbindelse med nyorganisering.

Divisjonen i krig

Ved Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 ble også Narvik hærtatt. Angrepet kom overraskende, og Divisjonen, som allerede var delvis mobilisert for oppgaven med nøytralitetsvakt i Finnmark, mobiliserte ca. 12 000 mann fra hele landsdelen. I tillegg hadde divisjonen ca. 1500 mann fra Trøndelag under sin kommando, og sto snart klar til å hindre tysk forsøk på fremrykning mot Troms Innland og flyplassen på Bardufoss.

Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. 11. april stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn Ofotfjorden og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og 13. april og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre Bardufoss, Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå E6) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen.

Den 12. april møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra 6. Divisons skole i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. 24. april hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til Lapphaugen i Lavangen. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra Salangen til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen.

Den 13. mai startet de allierte en offensiv for å gjenerobre Narvik ved at en allierte styrke gjorde landgang i Bjerkvik. Dette skjedde ved at britiske krigsskip bombarderte bebyggelsen i Bjerkvik for å rydde vei for franske landingstropper. Man hadde fått feilaktig informasjon om at innbyggerne hadde evakuert bygda og at tyskerne hadde forskanset seg i husene, men der var bare sivile, og resulatet ble at 18 sivile ble drept og hele bebyggelsen skutt i ruiner.

Den 28. mai gikk de allierte til angrep på Narvik by, der tyskerne nå var begynt å trekke seg ut. 6. Divisjon hadde stilt en bataljon av sine soldater til rådighet for en fransk kommando. Under dette angrepet ble det harde kamper, og nordmennene hadde mange tap, men gjennomførte sin del av oppdraget og jaget tyskerne til fjells. Tyskerne var nå i realiteten beseiret og drev oppholdende strid for å samle seg i et motstøt ved riksgrensen eller rømme til Sverige. Før de kom så langt måtte de lide mange tap av soldater fra de norske og allierte forfølgerne.

På grunn av det vellykkede tyske angrepet på Frankrike som foregikk samtidig som krigen ved Narvik, fant de allierte styrkene i Narvik å oppgi den endelige seieren for å hjelpe sine egne i den vanskelige situasjonen som hadde oppstått i Frankrike.

Da det ikke var utsikter til å få alliert støtte lenger, var det uaktuelt for nordmennene å fortsette kampene alene. Regjeringen besluttet da å evakuere til Storbritannia for å fortsette krigen på alliert side. Dette var 6. Divisjon motstander av, og foreslo 4. juni i et brev med henstilling om at «den Kongelige Regjering innleder forhandlinger om våpenstillstand og fred». Men regjeringen ville ikke gi opp krigen på den måten.

Distriktskommandoen (DKN) i Harstad var under krigen 6. Divisjons kontaktledd til fylkesmannen og andre sivile instanser. Sjefer der var først Lars Mjelde og senere Kristian Løken.

I slaget om Narvik hadde tyskerne og de allierte flere tusen tapte soldater, mens 6. Divisjon hadde 106 falne ved Narvik og ytterligere 33 falne ved kampene i Helgeland og Salten, som divisjonen også var involvert i.

Divisjonen ble demobilisert og satt opp igjen etter krigen med nytt navn. Den hadde først hovedkvarter i Sør-Norge, men ble overflyttet til Narvik i 1954. 1. september 1971 gjenoppsto 6. Divisjon med stab i Harstad. I 1991 ble divisjonsstaben flyttet til Heggelia leir. I 1996 ble 6. Divisjon på ny avdelingens navn, til divisjonen ble nedlagt i 2009.

Divisjonens disponible landmilitære styrker og falne 1940

  • Divisjonen var i 1940 forsterket med styrker fra trønderavdelingene IR12 og IR13 og fra Hærens overkommando etter 3. mai.
Avdeling Sjef Befal Mannskap Hester Biler Falne Merknad
I/IR12 Nils Bøckman 47 717 81 34 Alle falne i Gratangen 25. april
I/IR13 Sverre Spjeldnes 59 714 87 7 6 av dem falt på Bjørnfjell
I/IR 14 Halfdan Sundlo 57 760 60 8
II/IR14 Erling Aasgaard 60 746 131 13 Jernbane-ulykke er medtatt blant falne.
Lv. batj./IR14 Andreas Sundby 50 750 Bn sjef fra 14.5: Finn Berg
I/IR 15 Sverre Tysland 40 600 2 Styrken var 8. mai 640 mann. (Fordelingen er stipulert). Sigurd Omdal var bn sjef fra 20. mai.
II/IR 15 Ivar Hyldmo 49 624 72 26
I/IR 16 Nils J. Hunstad 63 644 105 4
II/IR 16 Otto Munthe-Kaas 52 750 103 6
Alta bn Arne D. Dahl 55 742 112 6 (5 eller 6 falne? Kildene spriker.)
Skolekompaniet Ole Forseth 11 159 1 1 Avd fra 6. divisjons skole. Den falne var forskoleelev.
Varanger bn Edvard Os 83 992 118
6. sanitetskompani Hans Fr. Fabritius 19 173 58
Lv.san.kp Johannes Landmark - 143 10 Alle 10 falt 1. mai i Foldvik. Birger Chr. Brynjulfsen var sjef etter 1. mai.
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) Alf Bentz 13 186 4
Lv.kp. IR16 Leif Broch 35 701 56 2
Stab 6. brigadekommando Kristian R. Løken 37 124
Stab 7. brigadekommando Wilhelm N. Faye 10 Styrken er ukjent
Motorisert btt 10 Landmark (til 12. mai) 10 177 Herav 6 lotter. Biler ikke oppgitt
Forsvarets overkommando Otto Ruge 31 Kom til Tromsø 3. mai
6 . Div ko Carl Gustav Fleischer 27 1
Hålogalandsgruppens stab Ragnvald Roscher Nielsen 12
Lok.forv.staben S-Hål. Halvdan Sundlo 19 2
N-Hål fosvarsavsnitt Konrad Sundlo 9 Staben ble ikke oppsatt med personell
Lokalforsvarsstab Troms fastland Leif Broch 6 1
Lokalforsvarsstab Øst-Finnmark Wilhelm N. Faye til 28. april 11
Lokalforsvarsstab Vest-Finnmark Abraham K. Neset til sist i mai/Hiort 1 Hans Hjort (IR5)overtook sist I mai.
Sjømilitære forsvarsavsnitt. Gunnar Hovdenak 10 14 Samordnings- og etterretningorgan for norske og allierte sjøstridskrefter
Vaktkompani Langelo Olsen 140 Frivillige skyttere
Landmilitære kommandantskaper 7 Kontorer i Harstad, Sjvøgan,Bodø og Narvik
Ing.avd v/ Hål-gruppen Bernhard Østeraas 80 Befal ikke oppgitt
Pioneravd. I Narvik Arne F. Stuve 100
6. hesteavd. John Johnsen 5 82 71
6. ammunisjonskolonne M. P.Steien 9 131 82
Feltsykehus 12 Christian Grimagaard 52
Feltsykehus 13 Ole Trætteberg 56
Mobilt veterinærdepot Kristian A. N. Rutlin 46 17
Hålogaland flygeavd. Leif Feiring 36 151 1
Bergart. Bn nr. 3 Aksel Hornslien 47 556 258 13 2
9. motoriserete btt O. M. Klavenes Stavrum 8 77
Mask,kanononbatt, i N-N L. Georg Kleppe 10 109
Panserkanonvd. Ofotbanen Rolf Eriksen 7
6. Sambandskompani Rolf Nerem 19 205 47 6
Selvst. Sambandsavd. Paul K. Høigaard 4 39 8 3
Lv.pi.kp6 Edvard A. Gundersen 15 200 25 5 (Landvernpionerenes kompani
Pioneravd. ved 6. og 7. brig. Harald Stokholm 3 20 15 5 (Kp. Stab for begge brigs pi.avd.). Jacob N. J. Østvik var sjef fra 21.5.
Kompanistab pi.avd. 6. og 7. brig. Bjarne Berntsen 4 85 5
1. Lv. Pi.tropp. Ole Kastberg Pindsle 3 50 1
Pioneravd. ved 7. brig Egil Ramsli 5 80 10 5
Pioneravd. v/ Hål.gruppen Harald Stokholm 4 70
Bilkompani nr. 6 Finn Knutsen 30 365 150
Intendantur kp 6 Gunelius L. Mikkelsen 14 111
Reserve og samlemag. 17 Gudleif Holmboe 6 3 (R.S.M.17)
Reserve og samlemag. 18 H. Støre 1 8 (R.S.M.18)
6. motorisrte feltsykeehus Arne Larsen 19 46 13
6. verterinæravd H. Grøholdt 4 17
Falne uten oppgitt avdeling 5
Sum 1165 12577 1337 206 134

Tabellen er redigert av Gunnar Reppen desember 2011. – Kilder: Trygve Sandvik: Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, bind I og II, bokverket Vår falne og 6 Divisjons 50 års jubileumsbok 1990.

Divisjonens tap av soldater 1940

  • Divisjonen mistet i alt 134 mann. Herav fire kapteiner og to sersjanter, resten var korporaler og menige. 107 av dem falt i kampene ved Narvik og resten lenger sør i Nordland, og 10 døde etter ulykker, blant annet en togulykke som kostet sju liv. Ca. 25% av de falne var fiskere.
Avdelinger med falne Ant. falne Merknad
Alta bataljon 7 Av disse var en frivillig estlender og en som døde i 1942 av krigsskadene. Noen kilder oppgir 6 falne.
Bergart. bn 3 2 Den ene døde i en bilulykke.
Hål. fly 1 Flystyrt I Vestfjorden
IR12 34 Falt i «Narvik-krigens» hardeste slag ved Moan i Gratangen. IR12 benevnes ofte som «Trønder-balajonen».
IR13 6 Falt kampene ved Riksgrensen 16. april. Også kalt Omdahl-gruppen, som marsjerte ut av Narvik 9. april etter at tyskerne hadde tatt byen.
I/IR14 25 Falt i kampene på Helgeland sist i mai
I/IR15 5 Falt i kampene i Salten/Helgeland
II/IR15 25 17 av disse falt 28. mai ved gjenerobringsangrepet på Narvik.
I/IR16 4 Tre av dem falt ved Kuberget midt i mai. Bn sjef: Nils J. Hunstad. En eldre betegnelse på bataljonen var Trondenes-bataljonen.
II/IR16 12 Falt ved kamper ved Holmvann, Næverfjell, Storebalak, Kobberfjell og Gressvatn.
Landv.avdelinger 3 Falt 1. Mai og 25. april i Gratangen. Den ene var en frivillig kjentmann.
6. Sanitetskompani 10 Gjelder senkingen av «Dronning Maud» 1. mai i Foldvik i Gratangen.
Skolekompaniet 1 Vedkommende var forskoleelev og falt ved vådeskudd fra egen avdeling 14. april ved Fossbakken.
Sum falne 134 107 av dem falt i «Fjellkrigen» ved Narvik.

Tabellen er redigert av Gunnar Reppen desember 2011. Han har også utarbeidet en detaljert oversikt over navn, fødselsdata, bosted og yrke på hver enkelt soldat med angivelse av tid og sted der vedkommende falt. Han har også en utarbeidet oversikt over totalt falne fra alle nasjoner i kampene om Narvik 1940. - Kilder: Trygve Sandvik: Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, bind I og II, bokverket Vår falne og 6 Divisjons 50 års jubileumsbok 1990, samt andre kilder.

DK- og divisjonssjefer

  • Generalmajor Arne Dagfin Dahl, 1950-1952
  • Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen, 1952-1956
  • Generalmajor Håkon Edland,1956-1958
  • Generalmajor John Torgeir Høgevold, 1958-1961
  • Generalmajor Sigurd Sparr, 1961-1965
  • Generalmajor Paul Magnussen Strande, 1965-1970
  • Generalmajor Reidar Kvaal, 1970-1971
  • Generalmajor Sverre Bratland, 1972-1974
  • Generalmajor Tønne Huitfeldt,1974-1976
  • Generalmajor Leif K. Lundesgård, 1976-1979
  • Generalmajor Egil Johannes Ingebrigtsen, 1979-1982
  • Generalmajor Arne Ivar Rosnes, 1982-1984
  • Generalmajor Cato Bjørn Gravdahl, 1984-1986
  • Generalmajor Hjalmar Inge Sunde, 1986-1987
  • Generalmajor Torkel Hovland, 1987-1990
  • Generalmajor B M Nygård, 1990-1994
  • Generalmajor O V Skjøstad, 1994-2002
  • Generalmajor Lars Sølvberg 2002-2003
  • Generalmajor Kjell Grandhagen 2003-2006
  • Generalmajor Jon Berge Lilland 2006-2009.

Stabssjefer ved 6. brigade/6. divisjon og DKN

  • Kapt. Jacob A. Laurantson, 1910-1913
  • Kapt. Ole Jacob Borch, 1913-1916
  • Kapt. Ole Bornemann Bull Haveberg, 1916-1919
  • Kapt. Carl Gustav Fleischer. 1919-1923
  • Kapt. Gudbrand Østbye, 1923-1927
  • Kapt. Halvor Hansson, 1927-1930
  • Kapt. Ragnvald Rocher Nielsen, 1930-1933
  • Kapt. Trygve Sandvik, 1933-1936
  • Major Odd Lindbäck-Larsen
  • Oberstlt. Arthur Hauge, 1944-1945
  • Major Håkon Edland, 1946-1948
  • Major Kåre Erling Winge, 1949-1951
  • Major Christian-Fredrik Moe. 1951-1953
  • Oberstlt. Knut A. Plau, 1953-1956
  • Oberstlt. Axel Hagen. 1956-1958
  • Oberstlt. Sverre Børli, 1958-1961
  • Oberstlt. Peder G. Emblemsvåg, 1962-1964
  • Overstlt. Ulf Berg 1964-1968
  • Oberstlt. Ivar Kollbotn, 1968-1971
  • Oberst Eivind Grandhagen, 1971-1974
  • Oberst Ivar Hagenlund. 1974-1977
  • Oberst Ole Nilsen, 1977-1979
  • Oberst Olav Ø. Siggerud, 1979-1980
  • Oberst Ole Nilsen, 1981-1982
  • Oberst Gullow Gjeseth, 1982-1985
  • Oberst II Ola Aabakken, 1985-1987
  • Oberst II Bjørn Fredriksen, 1987-1989
  • Oberst II Sigurd Frisvold, 1989-1991
  • Oberst II Viggo Wang, 1991
  • Oberst II Torstein Skiaker, 1991-1993
  • Oberst II John Vaagland, 1993-1996
  • Oberst II Edgar A. Fossheim, 1996-1997
  • Oberst Ole M. Hojem, 1997-1999
  • Oberst Jens T. Thorsen, 1999-2001
  • Oberst Per Rønning, 2001-2002
  • Oblt. Jan O. Karlsen, 2002-2003

Kilder

  • Jenssen, Oddvar: Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge 100 år. Harstad 1997.
  • 6. Divisjon Distriktskommando Nord-Norge 1940-1990. Harstad 1989
  • Tamelander, Michael og Niklas Zetterling: 9. april – Tyskland invasjon av Norge. Spartacus forlag 2000.
  • Sandvik, Trygve: Operasjonene til lands i Norge. Gyldendal 1965.
  • Skodvin, Magne: Norge i krig. Bind I. Aschehoug 2006.
  • Vaagland, Per Olav: En infanteribataljon i strid - Bn II/IR15 i slaget om Narvik 1940. Oslo 2003.
  • Fortegnelsen over antall falne er utarbeidet av Gunnar Reppen.
  • Jenssen, Oddvar og Arild H. Gjerde: Distriktskommando Nord-Norge - en saga blott. 28 sider. Harstad 2003.
  • Lindbäck-Larsen, Odd: Generalen og hans testamente, Spartacus 2009 (Intro av Lars Borgersrud og Torkel Hovland).

Se også

Felttoget i Norge 1940