Andreas Urbye: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Lenke, {{bm}}) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Urbye var utdannet jurist, ble [[sorenskriverfullmektig]] hos [[riksadvokaten]], og var deretter i flere år [[statsadvokat]] i [[Troms]] og [[Finnmark]]. | Urbye var utdannet jurist, ble [[sorenskriverfullmektig]] hos [[riksadvokaten]], og var deretter i flere år [[statsadvokat]] i [[Troms]] og [[Finnmark]]. | ||
I [[1905]] var han sekretær ved [[Karlstad-forhandlingene]], der hans hovedoppgave var å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok også notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i Karlstad.</onlyinclude> Det ble utgitt som særtrykk av [[Utenriksdepartementet]] i [[1952]]. | I [[1905]] var han sekretær ved [[Karlstad-forhandlingene]], der hans hovedoppgave var å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok også notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i [[Karlstad]].</onlyinclude> Det ble utgitt som særtrykk av [[Utenriksdepartementet]] i [[1952]]. | ||
Etter at unionsoppløsningen var vel i havn ble Andreas Urbye [[amtmann]] i [[Finnmark]]. Deretter kom han til [[Eiker]] som [[sorenskriver]] i [[1912]]. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I [[1913]] ble han nemlig kalt til Kongens bord, som [[arbeidsminister]] og seinere [[justisminister]] i [[Gunnar Knudsens andre regjering]]. | Etter at unionsoppløsningen var vel i havn ble Andreas Urbye [[amtmann]] i [[Finnmark]]. Deretter kom han til [[Eiker]] som [[sorenskriver]] i [[1912]]. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I [[1913]] ble han nemlig kalt til Kongens bord, som [[arbeidsminister]] og seinere [[justisminister]] i [[Gunnar Knudsens andre regjering]]. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Statsadvokater]] | [[Kategori:Statsadvokater]] | ||
[[Kategori:Ambassadører]] | [[Kategori:Ambassadører]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 08:03
Mal:Thumb høyre Andreas Tostrup Urbye (født 8. mai 1869 i Fredrikshald, død 16. mai 1955) var jurist, embetsmann og politiker (V).
Han var sønn av fogd Gabriel Joachim Urbye (1826-1906) og Elisabeth Sofie Eeg (1837-1914), og var gift med Anna, født Robertson (1878-1970) fra Hammerfest, søster av statsråd Charles Robertson i Ivar Lykkes regjering (1926-1928).
Urbye var utdannet jurist, ble sorenskriverfullmektig hos riksadvokaten, og var deretter i flere år statsadvokat i Troms og Finnmark.
I 1905 var han sekretær ved Karlstad-forhandlingene, der hans hovedoppgave var å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok også notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i Karlstad. Det ble utgitt som særtrykk av Utenriksdepartementet i 1952.
Etter at unionsoppløsningen var vel i havn ble Andreas Urbye amtmann i Finnmark. Deretter kom han til Eiker som sorenskriver i 1912. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I 1913 ble han nemlig kalt til Kongens bord, som arbeidsminister og seinere justisminister i Gunnar Knudsens andre regjering.
I 1918 ble han Norges sendemann til Finland, og i 1924 ble han norsk ambassadør i Moskva, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1939. Som pensjonist satt han i ti år som medlem av Den internasjonale domstolen i Haag. Han døde i 1955.
Andreas Urbye er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.