Andrine Bakkene Espeland (1994–2011)

Sideversjon per 3. nov. 2022 kl. 11:26 av Olve Utne (samtale | bidrag) ({{bm}})

Andrine Bakkene Espeland født 16.mars 1992, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Hun var en av AUF-erne fra Sarpsborg/Fredrikstad som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Espeland var nestleder i Fredrikstad AUF og med i elevrådet. Hun var født og oppvokst i Sarpsborg, men var bosatt i Fredrikstad der hun var elev på konditorlinja på Glemmen videregående skole. Hun beskrives som en veldig skolepolitisk engasjert jente. Hun var på Sydspissen av Utøya.

"Andrine Bakkene Espeland 16 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blanker og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Sarpsborg kommunes 22. juli-minnesmerke er reist i Kulåsparken i nærheten av Sarpsborg kirke.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Fredrikstad kommunes 22. juli-minnesmerke er reist ved domkirken midt i byen.
Foto: Solveig Uthus Sævarang (2019)
Minnesmerket Lysningen på Utøya.
Foto: Eva Rogneflåten (2019).
Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Andrine Bakkene Espeland 16 år fra Sarpsborg/Fredrikstad.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).
Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Andrine Bakkene Espeland 16 år fra Sarpsborg/Fredrikstad.
Foto: Eva Rogneflåten (2022).

Bisettelsen

Hun ble bisatt fra Metodistkirken i Sarpsborg, torsdag 4. august 2011. Det var over 400 mennesker til stede og mange måtte stå utenfor kirken. Tidligere statsminister Torbjørn Jagland (Ap) og stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) talte. Det gjorde også leder i Fredrikstad Arbeiderparti, Atle Ottesen. Ordfører i Fredrikstad Eva Kristin Andersen (FrP), fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) og representanter for Østfold Arbeiderparti og LO var også til stede. Pastor Torgeir Tveter forrettet og leste opp en personlig hilsen fra statsminister Jens Stoltenberg. Mange unge hadde tatt med seg roser i kirka. Etter begravelsesseremonien i Sarpsborg, gikk turen til Rolvsøy gravlund, der hun ble stedt til hvile.

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Andrine Bakkene Espeland til minne

Det siste 16 år gamle Andrine Bakkene Espeland skrev på Facebook var at hun ”rågledet” seg til Utøya, ”sommerens vakreste eventyr”. I følge hennes nærmeste pårørende var ikke livet alltid like lett. Men de siste månedene i Andrines liv var en festreise, med blant annet mange nye venner i AUF-miljøet. Hun fikk bedre karakterer på skolen og hun gledet seg til å starte på utdannelsen som konditor.

AUF-engasjementet utløste en ny glød hos Andrine. Hun formelig blomstret opp. Vi som fikk oppleve dette engasjementet føler en ekstra sorg ved tanken på at dette ikke fikk lov til å leve og utvikle seg videre.

Høstens valgkamp ville, i følge Andrine, ble kjempeartig. Hun hadde bare vært medlem av AUF i et halvt år, men hadde allerede fått vist hvilket engasjement som bodde i henne. Hun var nyvalgt nestleder i Fredrikstad AUF.

Andrine hadde hjerte for dem som ikke hadde det så bra. Hun tålte ikke urettferdighet. Historiene om hvordan hun stilte opp for andre, er mange. Det kunne være den unge jente som gruet seg til skoledagen eller klassekameraten som ville slutte på skolen. Andrine utgjorde en forskjell. Mens noen tror at demokratiet er noe vi får, visste Andrine at demokrati er noe vi må kjempe for. Hun og de andre var usvikelige i sin kamp for menneskeverdet og mot den økende rasismen.

Nå går våre tanker først og fremst til Andrines familie og nære venner. Vi vil dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen. Vi håper og tror at støtten det norske folk har vist i dagene og ukene etter 22.07 er en trøst i sorgen.

Mange hundre mennesker har sendt sin siste hilsen til Andrine på Facebook. La minnet om henne være en inspirasjon for oss alle til å fortsette arbeidet for hennes verdier og idealer.

Vi lyser fred over Andrine Bakkene Espeland sitt minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [1]


Minnesteder

Monument av Nico Widerberg donert til kommuner med ofre

Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. De er produsert av Skjeberg-bedriften Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, og er donert av en anonym giver. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen.

Midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass

Syv år etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya er et nytt, men midlertidig minnesmerke avduka på Johan Nygaardsvolds plass, 22. juli 2018. Minnesmerket består av en vegg med alle ofrenes navn og alder, i tillegg til et «gulv» av tromlet glass. Glassbitene symboliserer det knuste glasset i området rundt regjeringskvartalet etter at bomben gikk av. Minnesmerket er plassert på Johan Nygaardsvolds plass.

Rosemonument ved Oslo domkirke - "Jernrosene"

«Jernrosene» er et prosjekt som Tobbe Malm og Tone Mørk Karlsrud tok initiativ til etter terrorangrepene 22. juli 2011. Det ble avduka 28. september 2019 av byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og Lisbeth Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon var også til stede.

Smeder fra hele verden, overlevende, etterlatte og andre berørte ble invitert til å smi roser, og til slutt ble det ca. 1000 roser i alt. [2]

Lysningen

Lysningen er et mer privat minnesmerke etter terrorangrepene 22. juli 2011. Lysningen er oppført ute på Utøya av de pårørende og direkte berørte. Minnestedet består av en stålring 1,5 m over bakken hvor navn og alder på de som ble drept på Utøya 22.juli er stanset ut. Lyset kan falle gjennom metallet og kan leses når man går rundt ringen. Ingen navn kommer først eller sist. På bursdagen til det enkelte offer, blir det satt inn en rose i navnet. [3]

Nasjonalt minnested på Utøyakaia i Hole kommune

Lørdag 18. juni 2022 (10 år, 10 måneder og 24 dager) etter terrorangrepene, ble det nasjonale minnesmerket åpnetUtøyakaia av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), leder i støttegruppa Lisbeth Røyneland, ordfører i Hole kommune Syver Leivestad (H) og leder i AUF, Astrid Hoem. Hvert dødsoffer har fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. [4]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

Espeland sin minneboktekst lyder:

Andrine vokste opp og bodde i

Sarpsborg. Hun var ferdig med første

året på mat- og restaurantfaglinjen

på Glemmen videregående skole i

Fredrikstad. Å bli en dyktig konditor

var drømmen hennes. Hun var ei

familiekjær jente og var attpåklatten

blant to søstre og to stesøstre, og hun

var en stolt tante. Barn trivdes sammen

med Andrine, og hun trivdes med dem.

Andrine var ei tenksom jente, med

smilet og humoren på lur. Du så henne

ofte lese ei bok og med musikk på øret.

I oppveksten trivdes hun med teater

og drev med det i flere år. Hun var aktiv

i elevråd. Både på ungdomsskolen

og på videregående skole.


Samfunnsengasjert var hun tidlig

og Andrine hadde hjerte for de som

ikke hadde det så bra, hun tålte ikke

urettferdighet og sa klart ifra når hun

opplevde det. Historiene om

hvordan hun stilte opp for andre er

mange. Det kunne være den unge

jenta som gruet seg til skoledagen,

klassekameraten som ville slutte

på skoen, eller venninna som ikke

orket løpe mer på Utøya, men

som Andrine hjalp videre. Venner

sier hun utgjorde en forskjell ved

å lytte, hjelpe, oppmuntre og være

et medmenneske, som så og tok

vare på menneskene rundt seg.


Andrine hadde vært med i AUF

i et halvt år og var nestleder i

Fredrikstad. De siste månedene av

livet blomstret hun opp fordi hun

fikk drive med det som engasjerte

henne, og hun fikk mange nye

venner. Hun var spesielt opptatt

av skolepolitikk, og at alle skulle ha

gode muligheter i lovet.


Den 30. juli 2011 skulle Andrine ha

fylt 17 år. Den dagen tok familien

farvel med henne i åpen kiste i

kapellet. Familien forteller at de

rakk å få et glimt av den voksne

kvinna Andrine skulle bli, og de

vil gjemme minnene om Andrine

med kjærlighet i hjertene sine.

Referanser

  1. * Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  2. * https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jernrosene
  3. * https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lysningen
  4. * https://lokalhistoriewiki.no/wiki/22.juli-minnesmerke_%E2%80%93_Hole_kommune

Kilder og litteratur