Anna Plesansky

Anna Plesansky (1860-1939) ble født som Anna Prusan i Vilnius i 1860.[1] Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.

Ekteparet Samson og Anna Plesansky er gravlagt på Østre gravlund i Oslo, jødiske del (Helsfyr gravlund).
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Det er vanskelig å finne informasjon som forteller direkte om Annas liv. Det vi har å støtte oss på er blant annet opplysninger om mannens virke og om barnas skjebner under andre verdenskrig. Blant de få ting det er mulig å få ut av arkivene om hennes historie, er at hun sammen med mannen, søsteren og barna bosatte seg i Kristiania i 1900. Der vokste de tre barna opp og der drev hun sannsynligvis forretning - delvis selvstendig og delvis sammen med mannen. I Våre Falne[2] finnes to fotografier av Annas etterkommere. Der ser vi ansiktene til en sønn og et barnebarn. Hennes eget ansikt, derimot, er vanskeligere å få øye på i kildene. Var hun mørk og vakker som sønnesønnen, eller lysere og alvorligere som sønnen?

Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og Holocaust førte til for etterkommerne hennes.

Vilnius

 
Vilnius rundt Annas fødsel.
Foto: Abdon Korzon/Trakai historiske museum (1860).

Annas fødeby Vilnius var lenge et sentrum for jødisk kultur og handel i Tsarens Russland, særlig etter at stadig større grupper russiske jøder var blitt tvangsflyttet fra landsbygda og inn til byene. Året etter at Anna ble født, bestemte Tsar Alexander II at jødisk bosetting i Vilnius skulle begrenses til visse gater.

Situasjonen for jødene i byen (og i resten av landet) tilspisset seg da Jakob Brafman ankom på slutten av 1860-tallet. Han var selv født jøde, men meldte seg for myndighetene som en slags spion i det jødiske fellesskapet, og skrev artikler i den lokale avisa Vilenski Vyestnik, etter hvert samlet i boka Kniga Kahala.[3] Brafman hevdet at jødene drev sammensvergelser mot staten, mot den kristne religion og mot landets øvrige innbyggere innenfor rammene av jødiske økonomiske institusjoner og tette sosiale nettverk. Jødene ble av Brafman framstilt som nasjonalistiske separatister, og han mente at den eneste måten å hindre dem på var gjennom en utslettelse av det jødiske fellesskapet. Han agiterte for å forby jødenes religiøse og sosiale institusjoner og forbund.

Tsar Alexander II var forholdsvis liberal, og i kommisjonen som skulle følge opp Brafmans oppfordringer satt det flere jøder. Likevel ble Brafmans bok trykket med offentlige midler, og sendt ut til alle offentlige kontorer som hjelp til å kjempe mot hva som ble oppfattet som en indre fiende. Virkelig ille ble jødenes stilling i Russland da tsaren ble myrdet i 1881 og jødene ble anklaget for mordet. Anti-jødiske kampanjer ble gjennomført, blant annet mot jødiske forretninger, og året etter ble jødene selv gitt skylden for disse pogromene. Likevel fortsatte den jødiske befolkningen i Vilnius å vokse – i 1897 var den oppe i 41 prosent av det totale innbyggerantallet. Men da var Anna på vei vekk fra sin fødeby.

Samson Plesansky

I Vilnius giftet Anna seg med Samson Plesansky[4], jøde fra Vilnius som henne selv. Mens de fremdeles bodde i fødebyen Vilnius, i 1895, fikk paret sønnen Isak. Seinere ble det to barn til: en gutt og ei jente. Anna og Samson levde et langt liv sammen, som emigranter, som familieoverhoder og som forretningsfolk.

Smarhón

Smarhón, også skrevet Smorgonje, eller Smarhon’, var på midten av 1800-tallet en overveiende jødisk by. Den lå hundre kilometer øst for Vilnius, men dit reiste Anna og Samson Plesansky på slutten av 1800-tallet. Det må ha vært en temmelig lang og strabasiøs reise på denne tida, ikke minst tatt i betraktning av at sønnen Isak ennå må ha vært liten. Kanskje hadde Anna eller Samson familie i Smarhón – eller kanskje måtte de rett og slett flykte fra Vilnius.

I Smarhón fødte Anna sitt andre barn[5], sønnen som fikk navnet Gabriel - som en av de syv hebreiske erkeenglene.

Familien ser ikke ut til å ha blitt i Smarhón særlig lenge. På dette tidspunktet fantes det allerede flere jødiske hjelpeforeninger som arbeidet med jødisk migrasjon – de kunne for eksempel bidra med startkapital, med reiseruter eller bare gode råd på veien. De fleste dro mot Frankrike og Tyskland, men en rute gikk også over Østersjøen til Sverige og Norge. Mange ønsket seg å dra helt til Amerika. Anna og familien hennes havnet midtveis.

Oslo

 
Bygården Brugata 10 slik den så ut i 2009.

Annas datter Chesne ble født først fem år etter sin storebror, i 1899[6]. Året etter innvandret ektemannen Samson til Norge[7]. I følge Oskar Mendelsohn kom familien samlet til Norge. Ellers var det temmelig vanlig at mannen i familien dro i forveien for å ordne med bosted og arbeid, før kone og barn flyttet etter. I tillegg til Anna, Samson og barna, kom Annas unge søster Rachel Prusan (født 1888) til Norge og Oslo. Igjen la altså Anna ut på en lang og strabasiøs reise der hun hadde små barn med - denne gangen to gutter på fem og tre år og ei lita jente på bare ett år. Lillesøster Rachel var bare tolv år gammel, men kanskje en god støtte med de små barna likevel.

Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i Kristiania før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i folketellingen for 1910 står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren.

I 1910 bodde familien på fem i Brugata 10 i Oslo[8], og yngstedatter Chesne ser ut til å ha fått navnet fornorsket til Berthe i folketellingen. Folketellingen oppgir at familien bodde i leilighet nummer to i forbygningen - det var sannsynligvis i første etasje. De betalte "600 aarlig m/Butik" i husleie, noe som tyder på at familien drev butikk på samme adresse som de bodde.

Anna hadde sin bror Max (født i Volusin i 1878) i Norge en periode. Han drev en tobakksforretning før han returnerte til Russland og døde der[9].

Et jødisk nabolag?

 
Reklame for Samson Plesansky
Foto: Norsk Kundgjørelsestidende

I 1910 bodde det få jøder i Brugata. Den største gruppen jøder bodde lenger nordøst i byen, på det som vi i 2010 kaller nedre Grünerløkka. Vi finner for eksempel flere jødiske familier fra Russland ("østjøder") i Mariboes gate, Osterhausgate og Helgesensgate. Først noen år seinere ble det virkelig mange jødiske familier i Annas omgivelser. For eksempel bodde det mange jødiske familier i nummer 19 i 1923. I 1900 bodde det ingen. Menigheten Adath Jeschurun holdt til i nabolaget, i nummer 5. Det var en slags utbrytermenighet av Det Mosaiske Trossamfunn. Det er ingen ting som tyder på at Anna eller mannen engasjerte seg der, selv om de nærmest var naboer til menigheten. De ble heller ikke med da flere brøt ut og fulgte rabbiner Lewithan (også flyktning fra Litauen) i dannelsen av Den Israelitiske Menighet i 1917. Tvert i mot finner vi Samsons navn i listen over styremedlemmer i D.M.T. i 1919. Dette var en spennende tid i menighetens liv - grunnsteinen til den nye synagogen i Bergstien var blitt lagt ned 29.november 1918, og lokalene ble tatt i bruk allerede året etter. Høytidelig innvielse fant sted 21. mai 1920.

Osloborgere fra Vilnius

I 1910 var det i følge folketellingen 16 andre Osloborgere som var født i Vilnius (eller Vilna som byen blir kalt i 1910). For eksempel kom familien Levin, som ble så sentral i det jødiske miljøet i Oslo, opprinnelig fra Vilnius. Det er umulig å si om noen av dem kjente hverandre fra før, men det er i alle fall interessant at flere av dem drev innenfor liknende bransjer som Anna:

Olga Jaffe (født 1883 i Vilna) var husmor og drev grønthandel, mens hennes ektemann Benjamin (født 1870) var sigaretarbeider. De bodde i Pilestredet 10. Rubin Petlitz står oppført som handelsborger cigar og tobak og bodde i Møllergata 47. Rebekka Hamborg født 1885 i Vilna var innehaver av en kolonialforretning, hun bodde i Rosenkrantzgate 21.

Familiens skjebne

Annas ektemann og forretningspartner Samson døde 62 år gammel, i 1929. Anna levde ti år til. I mellomtiden hadde alle barna giftet seg inn i andre jødiske familier, og fått egne barn. Annas eldste sønn Isak bosatte seg i Tønsberg med kona Rosa Plawnik. De to yngste barna ble i Oslo: Gabriel forlovet seg i 1919, og giftet seg i 1921, med Moses Goldmanns datter Ammely[10], og Chesne ble etter hvert gift med John Jacobsen fra Trondheim.

Rachel og Moses Dobkes

 
Rachel Dobkes gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Annas søster Rachel drev butikk i Rosenkrantz' gate 16, men dro tilbake til Litauen da hun skulle gifte seg. I 1920 ble hun Jacob Moses Dobkes kone. Han var rektor ved en folkeskole i Vilnius, men etter at han kom til Norge drev han Frukt- og cigarbutikken sammen med Rachel. Han og sønnen deres, Kjell, ble sendt med Donau.

Jacob Moses ble sendt rett i gasskammeret i Auschwitz, mens Kjell ble sendt til satellittleiren Golleschau for tvangsarbeid. Der døde han, 20 år gammel, i mars 1943 [11].

Rachel og datteren Lill (Lilly) flyktet til Sverige, hvor de var til krigens slutt[12]. Rachel døde i Oslo i 1957[13]. Hun er gravlagt på den jødiske delen av Østre gravlund i Oslo. På gravminnet minnes også ektemannen og sønnen.

Isak og Rosa Plesansky (Prydal)

Annas eldste sønn Isak med kona Rosa og to barn, Mina og Sem, ble i likhet med Annas svoger og nevø sendt med Donau, og drept. Isak og Rosas eldste sønn, Bernhard, flyktet til Sverige og England og overlevde Holocaust som norsk flyver ved Little Norway[14]. Om hans skjebne skriver Lasse Jahnsen i Dagbladet 19. juni 1997:

Bernhard Plesansky klarte seg. Politimester Fehn i Tønsberg ba ham komme seg vekk. Etter en dramatisk flukt til Sverige via Oslo og Halden, kom han seg videre til England og deltok i de norske styrkene fram til krigens slutt. 17. mai 1945 sto Bernhard i norsk flyveruniform blant elleville nordmenn som feiret friheten på Karl Johan i Oslo. Han visste da at han hadde mistet alt. Hans mor Rosa, hans far Isak, lillesøsteren Mina på 10 og lillebror Sam på 12 år var alle drept av nazistene[15].

Da Bernhard kom tilbake til Norge og Tønsberg etter krigen, var familiebedriften Tønsberg ekvipering A/S borte, og det ble for vanskelig å starte på nytt. Han ble ikke lenge i Norge, men emigrerte i stedet til England og tok etternavnet Prydal. Saken fikk en del oppmerksomhet da norske aviser i 1995-1997 skrev om hva som skjedde med jødiske eiendommer og formuer under krigen. Det endte med at Adelsten-konsernet klaget lokalavisen Tønsberg inn til PFU[16].

Gabriel og Ammely Plesansky (Plenby)

 
Ammely Plenbys gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.

Annas yngste sønn Gabriel ble eier av en herreekviperingsforretning i Oslo, og fikk i følge Våre Falne fire barn med sin kone Ammely. Hun var norskfødt og fire år yngre enn sin mann. Gabriel ble sendt med Monte Rosa og drept i Auschwitz 48 år gammel. Sønnen Mauritz, født 28. mai 1924 i Oslo, finnes på et bilde i Norsk folkemuseums samlinger[17], som en av et tjuetalls glade gutter ved Majorstua skole i 1938. Fire år seinere finner man Mauritz igjen. Denne gangen står han i kartoteket til Bredtvet kretsfengsel. Han ble arrestert 26.10.1942 og sendt mot tilintetgjørelsesleirene etter to dager på Bredtvet[18]. I følge Oskar Mendelsohn bodde Ammely i 1969 i Oslo, og to døtre i København[19]. Her virker det som om Mendelsohn har gjort en feil - i registreringsskjemaet til Gabriel Plesansky som ble fylt ut i 1942, føres ekteparet med fire barn: Kjell, Mauritz, Steinar og Evy - altså bare en datter.

Ammely endret seinere etternavnet sitt til Plenby, og ligger gravlagt på Østre Gravlund i Oslo[20]. På gravminnet minnes også mannen og sønnen Mauritz.

Chesne og John Jacobsen

 
Chesne og John Jacobsens gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.

Chesne drev tobakksforretning i Brugata 10 en periode, men bodde etter hvert i Colletts gate og drev skobutikk i Brugata 10[21][22].

Chesne døde i 1974, og ligger gravlagt på Østre Gravlund i Oslo, som sin svigerinne Ammely.

Fotnoter

  1. Folketellingen 1910 oppgir 1869 som fødselsåret.
  2. Ording, Høibo og Garder 49-51
  3. De følgende opplysningene er hentet fra Judaica, kapittelet om jøder i Vilnia i det 17. til 19. århundre og S.M. Dubnows History of the Jews in Russia and Poland fra 1918, gjort tilgjengelig blant annet her på senteret for jødisk genealogi i Argentina.
  4. I folketellingen for 1910 står familiens navn stavet som Plegansky.
  5. I følge oppføringen av Gabriels fødested i 1910-tellingen for Kristiania.
  6. Folketellingen 1910
  7. Mendelsohn, Oskar 1987:349
  8. Folketellingen 1910
  9. Mendelsohn 1969:429
  10. Også skrevet Amely
  11. Informasjon fra Jødisk Museums nettsted, om Kjell Dobkes
  12. Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 16.desember 2010.
  13. Mendelsohn 1987:349
  14. Wold 1990:124
  15. Dagbladet 1997. Lest 19.april 2011..
  16. PFU-sak 97-099
  17. Mauritz Plesansky på klassebilde 1924 (Norsk folkemuseum/Digitalt museum)
  18. Arkivverket.no
  19. Mendelsohn 1969:349.
  20. Takk til Per Åge Åsen for opplysninger.
  21. Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 15.desember 2010.
  22. Man kan se skobutikken på dette bildet fra 1951 hos Oslobilder.

Kilder

Eksterne lenker


  Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.