Arnold Haukeland: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(familie) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arnold Haukeland.jpg|Arnold Haukeland i mai 1971.|[[AB-leksikon]]}} | {{thumb|Arnold Haukeland.jpg|Arnold Haukeland i mai 1971.|[[AB-leksikon]]}} | ||
'''[[Arnold Haukeland]]''' (født 28. mars 1920 i [[Verdal]], død 18. juni 1983 i [[Bærum]]) var billedhugger, særlig kjent for sine monumentale skulpturer, de fleste utført i et abstrahert formspråk. I 1955 flyttet Haukeland til [[Vallerkroken (Bærum)|Vallerkroken]] i Bærum, der han bodde og virket de siste 28 årene av sitt liv. | '''[[Arnold Haukeland]]''' (født 28. mars 1920 i [[Verdal]], død 18. juni 1983 i [[Bærum]]) var billedhugger, særlig kjent for sine monumentale skulpturer, de fleste utført i et abstrahert formspråk. I 1955 flyttet Haukeland til [[Vallerkroken (Bærum)|Vallerkroken]] i Bærum, der han bodde og virket de siste 28 årene av sitt liv. | ||
== Familie == | |||
Arnold Haukeland var sønn av lærer Arnold Martin Haukeland (1891–1977) og pianolærer Lilly Karoline (“Lea”) Wallem (1896–1969). Han ble gift i 1946 med fotograf Randi Bothner (1921–2012), datter av høyesterettsadvokat Bjarne Bothner (1879–1933) og Sigrid Stoltz (1882–1970). | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == |
Sideversjonen fra 22. aug. 2021 kl. 12:57
Arnold Haukeland (født 28. mars 1920 i Verdal, død 18. juni 1983 i Bærum) var billedhugger, særlig kjent for sine monumentale skulpturer, de fleste utført i et abstrahert formspråk. I 1955 flyttet Haukeland til Vallerkroken i Bærum, der han bodde og virket de siste 28 årene av sitt liv.
Familie
Arnold Haukeland var sønn av lærer Arnold Martin Haukeland (1891–1977) og pianolærer Lilly Karoline (“Lea”) Wallem (1896–1969). Han ble gift i 1946 med fotograf Randi Bothner (1921–2012), datter av høyesterettsadvokat Bjarne Bothner (1879–1933) og Sigrid Stoltz (1882–1970).
Bakgrunn
Haukeland avbrøt sine NTH-studier etter fire år og ble elev av bl.a. Per Palle Storm ved Det Illegale Akademi i Oslo under krigen. Han studerte i Frankrike, Italia og Spania, og arbeidet i flere år med restaureringen av vestfronten på Nidarosdomen.
Kjente verk
I 1947 vant han konkurransen om et frihetsmonument ved rådhuset i Sandvika. Den karakteristiske rytterstatuen ble avduket i 1953.
Mot slutten av 1950-årene gikk han over til et mer abstrakt uttrykk med ustrakt bruk av stål, og regnes som den kanskje fremste eksponenten for abstrakt skulptur i Norge etter krigen.
Rett bak rådhuset i Sandvika ligger Arnold Haukelands punkt, navnsatt i 2007. Herfra kan man se rytterstatuen, fontenen Elementene (1964) i rådhusets borggård (det første eksempelet på abstrakt skulptur i offentlig utsmykning i Norge), bevegelsesskulpturen Røde diagonaler (1973) foran tinghuset og Solskulptur (1970) på Høvikodden.
Haukeland har også laget en rekke andre skulpturer i Asker og Bærum, deriblant Gutt med konkylie (Gullgutten, 1958) ved Valler videregående skole.
Gallleri
- Rytterstatuen Frihet og liv er ett i Rådhusparken i Bærum, utført i 1947, avduket i 1953.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1956).
- Byste av arkitekt og byanikvar Arno Berg på Arno Bergs plass på Frogner, utført 1970.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
- Skulpturen «Integrasjon» på Johan Throne Holsts plass utenfor Freia sjokoladefabrikk.Foto: Roy Olsen (2008).
- Haukelands skulptur "Air" ved Fredrikkeplassen, Universitetet i Oslo, Blindern campus.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Kilder
- Aamold, Svein: Arnold Haukeland i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 22. august 2021 fra https://nbl.snl.no/Arnold_Haukeland
Arnold Haukeland er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |