Asta Nørregaard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt)
 
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Asta Nørregaard.jpg|Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.|Friedrich Müller/[[Oslo Museum]]|ca 1876}}
{{thumb|Asta Nørregaard.jpg|Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.|Friedrich Müller/[[Oslo Museum]]|ca 1876}}
*''Må ikke forveksles med kunstmaleren [[Aase Nørregaard]] (1869–1908)''
:''Må ikke forveksles med kunstmaleren [[Aase Nørregaard]] (1869–1908)''
'''[[Asta Nørregaard|Asta Elise Jacobine Nørregaard]]''' (født [[13. august]] [[1853]] i [[Oslo|Christiania]], død [[23. mars]] [[1933]] i [[Oslo]]) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.
'''[[Asta Nørregaard|Asta Elise Jacobine Nørregaard]]''' (født [[13. august]] [[1853]] i [[Oslo|Christiania]], død [[23. mars]] [[1933]] i [[Oslo]]) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.


== Bakgrunn og utdannelse ==
== Bakgrunn og utdannelse ==


Hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard (1818–1872) og Elise Jacobine Hesselberg (1821–1853). Hun hadde en eldre søster og de ble tidlig foreldreløse, og begge forble ugifte.
Hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard (1818–1872) og Elise Jacobine Hesselberg (1821–1853). Hun hadde den tre år eldre søsteren Nanna og de ble tidlig foreldreløse, moren døde bare tre uker etter at Asta ble født og faren da hun var 19 år. Begge søstrene forble ugifte, Nanna ble telegrafist. Ved [[folketellingen i 1865]] var familien registert boende i [[Rådhusgata (Oslo)|Raadhusgaden]] 25.


Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved [[Knud Bergsliens malerskole]] og hun ble sammen med [[Harriet Backer]] tidlig lagt merke til som en dyktig elev.  
Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved [[Knud Bergsliens malerskole]] og hun ble sammen med [[Harriet Backer]] tidlig lagt merke til som en dyktig elev.  
Linje 15: Linje 15:


Hun laget også en stor altertavle til [[Gjøvik kirke]] (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.
Hun laget også en stor altertavle til [[Gjøvik kirke]] (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.
{{thumb|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png|Nørregaard i sitt atelier i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2.|[[Norsk Folkemuseum]]|1890-åra}}
{{thumb|Asta Nørregaard Hansteensgate 2.png|Nørregaard i sin atelierleilighet i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2.|[[Norsk Folkemuseum]]|1890-åra}}
{{thumb|Hansteensgate 1964.jpg|Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1964}}
I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk  teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.
I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk  teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.


I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.
I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i [[Frankrike]] og [[Italia]], blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i [[Roma]] i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.  


Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg.  
Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg.  


Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920.
Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av [[Haakon VII]] fra 1920.
Ved [[Folketellinga 1891|folketellingen i 1891]] bor hun i det relativt nyoppførte [[Victoria terrasse]] med adressen [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 6, mens ved [[Folketellinga 1900|folketellingen i 1900]] og [[Folketellingen i 1910|i 1910]] bodde hun i atelierleiligheten i fjerde etasje i forhuset i [[Hansteens gate (Oslo)|Hansteens gate]] 2 hvor hun flyttet til i løpet av 1890-åra.


Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920.
Hun ble tildelt [[Kongens fortjenestmedalje]] i gull 1920.
Linje 28: Linje 31:
== Offentlige arbeider ==
== Offentlige arbeider ==
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
{{Kolonner start|2}}
{{Spalter start|2}}
* Altertavle [[Gjøvik kirke]] (1882-83)
* Altertavle [[Gjøvik kirke]] (1882-83)
* [[Nasjonalgalleriet]], Oslo
* [[Nasjonalgalleriet]], Oslo
Linje 41: Linje 44:
* [[Oslo Militære Samfund]]
* [[Oslo Militære Samfund]]
* [[Oslo Børs]]
* [[Oslo Børs]]
* [[Det medicinske Selskab]], Oslo
* [[Det Norske Medicinske Selskab]], Oslo
* [[Hamar domkirke]]
* [[Hamar domkirke]]
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]], Oslo
* [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]], Oslo
Linje 47: Linje 50:
* Portretter av sogneprester i flere kirker
* Portretter av sogneprester i flere kirker
* [[Jarlsberg hovedgård]]
* [[Jarlsberg hovedgård]]
{{Kolonner slutt}}
{{Spalter slutt}}


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 67: Linje 70:
ASta Nørregaard Christian Julius Schou.jpg|Fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)|Christian Julius Schou]] (1854–1909), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
ASta Nørregaard Christian Julius Schou.jpg|Fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854–1909)|Christian Julius Schou]] (1854–1909), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Harald Wedel Jarlsberg.jpg|Baron, godseier og politiker [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Harald Wedel Jarlsberg.jpg|Baron, godseier og politiker [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Fil:Herman.png|[[Herman Wedel Jarlsberg]] (1779–1840). {{byline|Drammen byleksikon}}
Otto Joachim Løvenskiold maleri.jpg|Jurist og politiker [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Otto Joachim Løvenskiold maleri.jpg|Jurist og politiker [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]] (1811–1882), malt etter et fotografi.{{byline|[[Oslo Museum]]|1914}}
Asta Nørregaard Alf Collett.jpg|Ekspedisjonssjef, og genealog [[Alf Collett (1844–1919)|Alf Collett]] (1844–1919).{{byline|[[Oslo Museum]]|1915}}
Asta Nørregaard Haakon VII.jpg|Kong [[Haakon VII]]{{byline|[[Oslo Museum]]|1920}}
Asta Nørregaard Haakon VII.jpg|Kong [[Haakon VII]]{{byline|[[Oslo Museum]]|1920}}
</gallery>
</gallery>
Linje 76: Linje 81:
* [https://snl.no/Asta_Nørregaard Asta Nørregaard] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Asta_Nørregaard Asta Nørregaard] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.nrk.no/kultur/malerinden-norregaard-1.8298684 Malerinden Nørregaard], NRK, 3. september 2012
* [https://www.nrk.no/kultur/malerinden-norregaard-1.8298684 Malerinden Nørregaard], NRK, 3. september 2012
* {{hbr1-1|pf01037045021504|Asta Nørregaard}}.
* {{hbr1-1|pf01038027020310|Asta Nørregaard}}.


== Litteratur ==
== Litteratur ==

Nåværende revisjon fra 14. mar. 2024 kl. 07:35

Nørregaard mens hun studerte i München, rundt 23 år gammel.
Foto: Friedrich Müller/Oslo Museum (ca 1876).
Må ikke forveksles med kunstmaleren Aase Nørregaard (1869–1908)

Asta Elise Jacobine Nørregaard (født 13. august 1853 i Christiania, død 23. mars 1933 i Oslo) var en kunstmaler, særlig kjent for sine portretter av det rike borgerskapets kvinner og menn.

Bakgrunn og utdannelse

Hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard (1818–1872) og Elise Jacobine Hesselberg (1821–1853). Hun hadde den tre år eldre søsteren Nanna og de ble tidlig foreldreløse, moren døde bare tre uker etter at Asta ble født og faren da hun var 19 år. Begge søstrene forble ugifte, Nanna ble telegrafist. Ved folketellingen i 1865 var familien registert boende i Raadhusgaden 25.

Hun fikk sin første kunstutdannelse som elev i dameklassen ved Knud Bergsliens malerskole og hun ble sammen med Harriet Backer tidlig lagt merke til som en dyktig elev.

Som mange av sine samtidige kunstnerkolleger fortsatte hun sin kunstutdannelse først i München og deretter i Paris. I München var hun elev hos Eilif Peterssen (1852–1928) i årene 1875 til 1878, deretter videre i Kristiania i 1878 og 1879. Her perfeksjonerte hun seg i den akademiske tradisjonen. I 1879 reiste hun til Paris ved hjelp av Schäffers legat og ble her påvirket av både akademisk realisme og det mer moderne friluftsmaleriet. Hennes lærer en periode var Léon Bonnat, og han forble hennes forbilde som portrettmaler.

Virke

Allerede i 1878 kom hennes første selvstendige arbeider, blant den «Hjemløse» som ble stilt ut samme år i Bergens Kunstforening. Hun debuterte i 1881 på Salonen i Paris med en stor religiøs komposisjon, «L'attente de Christ», norsk tittel «Kristus kommer» og da bildet samme høst ble vist i Christiania Kunstforening fikk det begeistret omtale av kunstkritikeren Jonas Rasch i Aftenposten. Bildet er originalt og gjennomarbeidet i sin komposisjon hvor grupper av personer, syke, gamle, fattige er i et mørkt rom og venter på at Kristus skal komme, som viser seg i den lyse døråpningen i bakgrunnen med andre mennesker og et landskap bakenfor.

Hun laget også en stor altertavle til Gjøvik kirke (1882–1883) med samme motiv som «L'attente de Christ», men hvor Kristusskikkelsen her en mer sentral plasering. Nørregaard var den første kvinne i Norge som fikk som oppdrag å lage en altertavle i en ny, norsk kirke. Men bortsett fra særlig «Julenattsmesse i fransk kloster» (1888–1889), fulgte hun likevel ikke opp de store komposisjonene med religiøse motiver.

Nørregaard i sin atelierleilighet i Hansteens gate 2.
Foto: Norsk Folkemuseum (1890-åra).
Hansteens gate 2 til venstre i husrekka på hjørnet med Drammensveien (idag Henrik Ibsens gate) hvor Asta Nørregaard var blant kunstmalerne som hadde en atelierleilighet i øverste etasje. Gården er idag revet.

I 1880-åra malte hun også gruppebilder av arbeidende folk i landskapsomgivelser som for eksempel «Strikkende pike» (1886) og «Bondekone fra Normandie» (1889). Hun eksperimenterte også med impresjonistisk teknikk, som i «Villiers-le-Bel» (1881) og «Musikkinteriør» (1885) og hun viste i denne perioden en stor bredde i motiver og stil, og behersket det hun prøvde seg på.

I slutten av 1880-åra var hun på flere reiser i Frankrike og Italia, blant annet i Normandie 1887 og 1889, og i Sora i Lazio i Italia i 1888. Hun hadde et langre opphold i Roma i 1889-1890. Da hun kom hjem til Kristiania i 1890 hadde hun en privat malerskole fram til 1892.

Samtidig med hennes første selvstendige arbeider kom også de første portrettbestillingene, og fra 1890 dominerte disse hennes produksjon. Hun anslo selv at hun hadde malt omkring 300 portretter, hovedsakelig på bestilling. Til grunn for hennes portretter lå alltid en fast tegning og et grundig naturstudium og hun mestret en nesten fotografisk portrettlikhet, men maktet likevel å gi dem et individuelt preg.

Hun var idealist og søkte det vakre i modellene sine, men skjønnmalte likevel sjelden. Mens fruene og barna ble malt med myke pastellfarger, ble ektemennene malt med olje hvor bildene understreker status og verdighet, men har ikke sjelden innslag av avslørende ironi. Særlig i kvinneportrettene i helfigur kommer hennes tekniske dyktighet fram, særlig i gjengivelse av stoffer og moteriktige drakter, eksempel på dette er portrettet av Marthine Cappelen Hjort fra 1897. Også sent i livet skapte hun sikre og gode portretter, som portrettet av Haakon VII fra 1920.

Ved folketellingen i 1891 bor hun i det relativt nyoppførte Victoria terrasse med adressen Kronprinsens gate 6, mens ved folketellingen i 1900 og i 1910 bodde hun i atelierleiligheten i fjerde etasje i forhuset i Hansteens gate 2 hvor hun flyttet til i løpet av 1890-åra.

Hun ble tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull 1920.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

Galleri

Grupper/landskaper

Portretter

Kilder

Litteratur

  • Anne Wichstrøm: Asta Nørregaard - en livshistorie, Pax forlag, 2011, ISBN 978-82-530-3452-2
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Asta_Nørregaard&oldid=2149186»