Atlungstad (Stange gnr. 41/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Atlungstad
No-nb digibok 2011022205227 0390 1.jpg
Atlungstad i Norske storgårder, 1950. Hovedbygningen ble reist 1887, ark.: Herman Major Backer.
Først nevnt: Ca. 1390
Sted: Vestbygda
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 41
Bnr: 1
Type: Gard
Postnummer: 2312
Flyfoto av Atlungstad, fra Norske storgårder, 1950.
Hovedbygningen og uthuset på Atlungstad, fra Norske storgårder, 1950.
Spisestua på Atlungstad, fra Norske storgårder, 1950.
Hagestua på Atlungstad, fra Norske storgårder, 1950.
Fra hagen på Atlungstad, fra Norske storgårder, 1950.

Atlungstad (gnr. 41 bnr. 1) er en gard i Stange. Garden blir nevnt første gang i Raudeboka fra rundt 1390, da det blir opplyst at Nonneseter kloster eier sju aurabol i Allangstadom i Stange.

Allerede i 1520-åra var Atlungstad delt i to garder, Nordre og Søndre Atlungstad. I 1660-åra hadde Nordre to oppsittere, mens Søndre var udelt. I 1870-åra kjøpte Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854-1924) begge gardene og slo dem sammen. Gardene rakk likevel å få hvert sitt gardsnummer i matrikkelen 1886, gnr. 40 for Nordre Atlungstad og gnr. 41 for Søndre. Garden Atlungstad har i dag gnr. 41.

Navnet kommer sannsynligvis av kvinnenavnet Aslaug, akkurat som Atlungstad på Toten.

Se også matrikkelgården Atlungstad.

Nordre Atlungstad

Oppsittere og eiere

Den udelte garden

På 1600-tallet var nordre Atlungstad hospitalgods med ei skyld på 1 skp. tg., og i løpet av hundreåret er en rekke personer oppført som oppsittere: 1612-24 Jens, 1628-34 Guri, 1635-43, 1649, 1656, 1660-61 Engebret. 1645 ble Gulbrand nevnt som oppsitter. Fra 1620 er også Alf Olufsen ført under Atlungstad, han var odelsbonde og sønn av Oluf Thorstensen Nøttestad, den største bondegodseieren i Stange og sønnesønn av opprørslederen Herlog Hudfat. Alf hadde fått en del av arven fra faren, og i 1626 eide han 1½ skippund i Berg, 1 hud i Jonsæter ødegard, 1 hud 2½ skinn i Svenneby i Solør, 1½ skippund i Ringnes, ½ skippund i Sande i Løten, 1 hud i Sveen, 1½ skinn i Gunnerud, og endelig 1 hud i Nordby i Trysil. Han var gift, og hadde fire barn, hvorav navnet på tre er kjent:

  1. Ole Alfsen (den eldre), født omkring 1620, skifte 23. november 1663. Han var gift med Live Siversdatter, datter av Siver Rolfsen Kjeverud.
  2. Ole Alfsen (den yngre), skifte 17. mai 1672. Ole var smed, gift med Marte Siversdatter, søster av Live. De hadde fire barn: Anne, Guro, Kari og Eli. Marte Siversdatter ble gift igjen med en Jocum, og hadde i dette ekteskap barna: Ole, Svend og Jocum.
  3. Randi Alfsdatter, gift med Thure Siversen Kjeverud (1626-72), bror av Live og Marte.

Muligens var det fjerde av barna gift med Ole Steffensen nevnt nedenfor. De tre vi kjenner navna til, var altså gift med barn av Siver Rolfsen, som var oppsitter på Kjeverud 1612-1654. Han var sannsynligvis sønn av Rolf Atlungstad på Søndre Atlungstad.

Enka etter Alf Olufsen (navnet hennes er ukjent) ble senere gift med Engebret Olsen, som sannsynligvis er samme person som den Engebret som er nevnt ovenfor som bruker.

I 1664 og 1669 var oppsitterne Ole Alfsen (den eldre) og Ole Steffensen (født omkring 1614). Ole Steffensen hadde sønnene Alf (født ca. 1657) og Erik (født ca. 1663) i 1664. Ole Alfsen og Live Siversdatter hadde fire barn:

  1. Alf, født omkring 1653, begravet 26. mai 1729, eier av Sveen. Gift med Anne Rasmusdatter.
  2. Erik, født omkring 1663.
  3. Kari.
  4. Anne. Hun ble gift med Engel Haftorsen (skifte 8. juni 1700, bror av Siver Kvæken), som var bruker av halvparten i 1697.[1] Barn: Ole, Haftor (1686-1737).

Ole Alfsen døde før eller i 1663,[2] og i 1688 var Johannes Olsen (ca. 1636-1725)[3] oppsitter, og han eide ½ hud i Fjetrebekken i 1679. 1697 ble Engel og Johannes ført som brukere. Johannes Olsen Atlungstad var gift med Mari Bårdsdatter fra Furnes (død rundt 1711).[4] 22. juni 1674 ble Johannes stevnet for å ha holdt bryllup mer enn 1 dag (ifølge forordning av 11. oktober 1652). Johannes hadde ei søster, Randi, gift med Ole Jonsen Bergaust, Ringsaker. Johannes og Mari hadde barna:

  1. Eli, født omkring 1700, ble gift med Mads Alfsen Atlungstad, bygsel 1714, eier 1717.
  2. Marte, født omkring 1707, ble gift 21. august 1735 med Syver Pedersen Ophus, Vang. Ved tinget 16. april 1746 ble Syver dømt til Akershus tukthus for lidderlig levnet. Marte hadde 12. juli 1730 et barn til dåpen, faren var Christian Christensen Blichfeld.
  3. Lisbet, født omkring 1709, 1. februar 1735 gift med Peder Jonsen Sålerud.

Alf Olsen (Sveen) og Anne Rasmusdatter[5] hadde tre barn:

  1. Rasmus Alfsen, født rundt 1683, begravet 5. mai 1741 (skifte 14. april 1742). Han ble gift med Sidsel Arvesdatter Elton østre.
  2. Mads Alfsen (1686-1741), neste bruker av en gårdpart i Atlungstad
  3. Live Alfsdatter. Hun ble i 1742 gift med Jon Pedersen Sålerud (1679-1729).

Alf Olsen døde i 1729, men de to sønnene hans overtok garden før det: Mads, som var blitt soldtat, fikk bygsel på den ene halvdelen 18. juli 1714, og ved matrikuleringa i 1723 var oppsitterne oppsittere Mads Alfsen og Rasmus Alfsen. Det ble disse to brødrene som omsider kjøpte Nordre Atlungstad til sjøleie: Garden var fortsatt hospitalgods i 1723, men 10. september 1737 ga Oslo hospital skjøte til oppsitterne: Mads Alfsen fikk den ene halvparten, Rasmus Alfsen den andre. Nordre Atlungstad var med dette blitt til to bruk, og forble det i over hundre år framover i tid.

Mads Alfsens del (løpenummer 52)

Mads Alfsen (1686-1741), gift med Eli Johannesdatter (1700-1767), datter av Johannes Olsen Atlungstad. De hadde barna:

  1. Johannes Madsen (1719-1790), neste eier.
  2. Ole Madsen (1721-), 20. april 1745 gift med enken Dorte Amundsdatter fra Nordre Nøttestad.
  3. Mons Madsen (1723-), gift med Eli Olsdatter fra Herkestad,
  4. Anders Madsen (1726-), 20. januar 1752 gift med enken Viborg Halvorsdatter fra Kjemstad. (Viborg var tidligere gift med Arne Eriksen Atlungstad).
  5. Alf Madsen (1729-1729), døde 9 uker gammel
  6. Alf Madsen (1730-1810), eier fra 1761, gift med Marte Engebretsdatter (1741-1796).
  7. Maren Madsdatter (1734-1734), døde 3 uker og 2 dager gammel
  8. Mads Madsen (1735-1735), døde 13 dager gammle

4. april 1743 ble det avholdt skifte etter Mads Alfsen for brutto 627, netto 548 riksdaler, her tatt med jord ½ skippund rugmel i Atlungstad, takst 400 riksdaler.

Mads Alfsens del ble overtatt av Johannes Madsen og moren Eli Johannesdatter. 19. november 1745 fikk de avkall fra Ole Madsen. 25. mars 1754 hadde Johannes overtatt denne del, idet han da fikk avkall fra Ole Madsen Nøttestad og søsken.

Johannes Madsen (1719-1790), ble 21. juni 1745 gift med Inger Kristoffersdatter (1686-1774) fra Østre Elton. De hadde barna:

  1. Mads Johannessen (1746-1746)
  2. Eli Johannesdatter (1747- ), gift 2. november 1769 med Kristoffer Monsen, Nordre Arstad, se Jønsrud
  3. Kirsti Johannesdatter (1749-), gift med Hans Olsen Lodviken, Helgøya.
  4. Mads Johannessen (1752-)
  5. Ole Johannessen (1754-1754)
  6. Mari Johannesdatter (1755-1755)
  7. Ole Johannessen (1757- ), gift 1783 med Mari Madsdatter Elton, se Sålerudeie.
  8. Johan Johannessen (1759- ), født på Atlungstad
  9. Kristoffer Johannessen (1761- ), født på Sålerud, se Ødegard.

Ved skjøte 22. juli 1761 solgte Johannes Madsen sin del til broren Alf for 835 riksdaler. Johannes kjøpte senere Sålerud.

Alf Madsen (1730-1810), ble 7. oktober 1762 gift med Marte Engebretsdatter (1741-1796), hadde barna:

  1. Mads Alfsen (1766-), eier fra 1797,
  2. Eli Alfsdatter (1763-), 20. november 1789 gift med Kristofer Rasmussen ø. Dælin, døpt 3. april 1760.
  3. Marte Alfsdatter (1769-1793)
  4. Engebret Alfsen (1775-1843), 9. september 1802 gift med Marte Andersdatter Vitberg (1775-1849).

Ved skjøte 27. juni 1797 solgte Alf Madsen til eldste sønn Mads Alfsen for 1099 riksdaler d. c.


Mads Alfsen[6], (1766-1824), ble 27. mars 1798 gift med Live Amundsdatter (1775-1861) fra Bæverstadeie. De hadde barna:

  1. Marte Madsdatter (1799-), 19. desember 1817 gift med Arve Svendsen på Fjetre.
  2. Alf Madsen (1800-1842), neste eier
  3. Amund Madsen (1802-1844), eier fra 1833, skifte 20. desember 1845, ugift
  4. Anne Madsdatter (1807-), ble 1. desember 1835 gift med snekker Ole Bertelsen Hegsvold, Dalfarmen, eier 1847-50.

Ved skifte etter Mads 20. april 1825 møter for Anne farbror Engebret Vitberg. 20. april 1825 var det skifte etter Mads Alfsen for netto 1900 spesidaler. Garden ble overdradd til eldste sønn Alf Madsen, for takstsummen 1500 spesidaler og føderåd til moren, Live Amundsdatter.


Alf Madsen[7] (1800-1842), ble 3. desember 1824 gift med Marte Mikkelsdatter (1797-) fra Todderud. De hadde barna:

  1. Kari, født 5. november 1825,
  2. Mads, født 2. november 1827 Eng, murmester Hamar. 5. mai 1852 gift med Kari Sørensdatter Todderud (1824-67).
  3. Mikkel, født 5. mars 1830, bakermester Hamar 1855-57.
  4. Lars, født 12. september 1832, murmester Hamar 1854-55.
  5. Mons, født 29. mai 1836, i 1855 ved mekanisk verksted i Kristiania.

21. september 1852 er det skifte etter Marte Mikkelsdatter Atlungstad-engen.


19. desember 1833 skjøte fra Alf Madsen til broren Amund Madsen (1802-1844) for 1400 spesidaler og føderåd. Amund var ugift.

20. desember 1845 ble det avholdt skifte etter Amund Madsen. På Nordre Atlungstad var det da et teglverk med en produksjon på 14000 taksten og 4000 mursten. Garden ble overdradd Arve Svensen Fjetre (som var gift med Mads Alfsens datter Marte) etter taksten 1650 spesidaler. Han beholdt den bare et drøyt halvår: Ved skjøte 5. august 1846 solgte han garden til skipskaptein Christian August Juul for 2300 spesidaler.

Ved takstforretning 5. juli 1847 rekvirert av Ole Bertelsen Hegsvold (gift med Anne Madsdatter), ble garden taksert for 1800 spesidaler, samt 100 spesidaler for skogen. Garden fødde da 3 hester, 17 kuer, 12 sauer. Det var 65 mål aker og 15 mælinger eng, med avl 70 tønner korn og 50 skippund høy. Skyld 8 daler 84 skill. Ved takst 9. august 1847 ble garden taksert for 2250 spesidaler, og skogen for 250 spesidaler.

Kaptein Juul beholdt heller ikke garden lenge: Ved skjøte 5. november 1847 solgte Juul til Ole Bertelsen Hegsvold for 2500 spesidaler, men alt 4. april 1850 solgte auksjonsforvalteren garden Johan Nilsen Sande for 2531 spesidaler.

Rasmus Alfsens del (løpenummer 53)

Rasmus Alfsen (1683-1741) var eier av 1½ hud i Sveen i tillegg til halvparten av Nordre Atlungstad. Han var gift med Sidsel Arvesdatter Elton østre (1686-17. september 1747), og de hadde disse barna:

  1. Alf Hosmestad vestre, døpt 19. september 1717.
  2. Arve, født 1719, død 25. mars 1806, begravet 2. april 1806, gift med Marte Mikkelsdatter Todderud. Han ble neste eier.
  3. Peder Hemstad, døpt 21. februar 1721, død 17. august 1810, gift med enka etter Lars Hansen Hemstad, Marte Nilsdatter (Morstue) 1716-95.
  4. Eli, døpt 25. august 1726, gift med Søren Mikkelsen Todderud.
  5. Kjersti, døpt 24. juni 1729, ugift, skifte 13. april 1749.[8]

14. april 1742 ble det avholdt skifte etter Rasmus Alfsen for 10 lispd. tg. i nordre Atlungstad, takst 400 riksdaler og for 1½ hud i Sveen, takst 250 riksdaler. Eldstesønnen Alf Rasmussen overtok etter faren, men han solgte til broren Arve Rasmussen ved skjøte 12. desember 1748. Alf kjøpte samtidig Østre Hosmestad av Arve, som denne hadde kjøpt i 1743.

Arve Rasmussen ble gift 18. september 1749 med Marte Mikkelsdatter Todderud (1728-8. mai 1806), de fikk sju barn:

  1. Sidsel, født 1750, begravet 5. august 1764,
  2. Marte, født 1753, gift med Svend Olsen Fjetre.
  3. Mikkel, født 1761, eier fra 1794.
  4. Kirstie, 1. januar 1759-26. februar 1798.
  5. Erik, døpt 26. desember 1766, død før 1806.
  6. Rasmus, døpt 11. juni 1764.
  7. Mogens, døpt 6. mars 1769, død 30. juli 1845. 11. desember 1823 gift med enken etter Jens Nordstad, Kari Kristiansdatter (Bjørnstad) - som var eier av s. Atlungstad. Barnløse. Mons Arvesen hadde ved skiftet en nettoformue på 16 983 spesidaler

Ved skjøte 11. juli 1794 solgte Arve Rasmussen garden til eldstesønnen Mikkel Arvesen for 999 riksdaler og føderåd til foreldrene. Kjøperens søsken var forbeholdt forkjøpsrett for 1200 riksdaler.

Mikkel Arvesen ble gift med den kjente haugianeren Gunnor Andersdatter Holset, Vang,[9] og de hadde disse barna:

  1. Anders, døpt 19. mai 1805,
  2. Arve 1807-09.
  3. Marte, født 19. februar 1810, død 28. november 1837, 21. april 1828 gift med Ole Olsen Såstad (1797-1838).
  4. Anne, født 10. februar 1812, død mars 1892, 29. november 1836 gift med Lars Paulsen Hovelsrud, Nes, født 29. mars 1813 (foreldre Paul Larsen Hovelsrud gift med enken Valborg Larsdatter Bratlien, Nes).
  5. Sedsel, født 8. juni 1814, død 1876, 21. mai 1838 gift med Anders Olsen Såstad (1811-76).
  6. Eli, født 8. mai 1816, 29. november 1836 gift med Erik Eskerud, Nes.

25. november 1835 ga Mikkel Arvesen skjøte til dattera Anne for 1600 spesidaler og føderåd til foreldrene. Hun var gift med Lars Paulsen Hovelsrud, og de fikk åtte barn:

  1. Paul, født 6. mars 1837, død 1881, 1865 gift med Oline Herseth, gardbruker Nordbryn, Romedal,
  2. Anne Marie, født 20. november 1838 død 1907, gift med Ola Dørum, Omang, Løten.
  3. Mons Gedenhart, født 19. januar 1841, død 1896, ugift, kjøpmann Lillehammer.
  4. Wictor, født 7. august 1843, død 1923, garvermester Hamar, 1880 gift med Lisabeth Vestre Dælin (se v. Dælin), født 1845, død 1929.
  5. Ludvig, født 1. februar 1846, død, baker, gift med Karoline Pedersen.
  6. Gonnor, født 23. mai 1848, død 1878 ugift
  7. Kristian, født 18. september 1850, død 1903, kjøpmann Kristiania, gift med Ida Johnsen, Odal.
  8. Adolf, født 1853, død 1906, kjøpmann Kristiania, gift med Maren Paulsen.

Lars og Anne ga 27. mars 1854 skjøte på Nordre Atlungstad til Johan Nilsen Sande for 3500 spesidaler. Lars Paulsen kjøpte i 1857 garden Todderud, og hele familien tok dette navnet som etternavn. 7. mai 1855 ble sluttet kontrakt mellom Carl Krog på Hegsvold og Atlungstad, hvorved Hegsvold ble tilstått rett til vei over Atlungstad til Mjøsa samt landfeste med mer ved stranda.

Den samlete garden

Johan Nilsen Sande kjøpte altså Mads Alfsens del av Nordre Atlungstad i 1850, og Rasmus Alfsens del i 1854.

31. oktober 1856 ble det sluttet kontrakt der Johan Sande overlot til Atlungstad brenneri 2 mål jord, plass til ved og materialer, anlegg av vannledning, veier med mer.

28. juni 1855 ble holdt takst, rekvirert av Johan Sande. Han opplyste da at det til garden hørte et betydelig teglverk. Den før 5 hester, 20 kuer og 18 sauer. Størstedelen av garden er oppløyd i den senere tid. Vekselbruk er innført. Avlen er 225 tønner korn, 200 tønner poteter og 200 skippund høy. Gardens takst ble 4987 spesidaler og teglverkets 800 spesidaler. Han innførte inneforing av besetningen om sommeren. Han drev pløyning med okser og foretok et storartet oppdyrkingsarbeid. I herredsstyremøte 4. oktober 1858 forelå til behandling en ansøkning fra ham om kommunens garanti for et lån på 4000 spesidaler av Opplysningsvesenets fond til jorddyrking. Det fulgte med en arbeidskontrakt fra svensken Anders Olsen om at han forplikter seg til å opparbeide 123 mål. Det ble gitt garanti for 3000 spesidaler på betingelse av at arbeidet utføres på 3 år.

1879 selger så Johan Sande nordre Atlungstad til Carl Wedel Jarlsberg, slik at begge Atlungstadgardene fra da av hadde samme eier.

Johan Nilsen Sande, Romedal, født 21. januar 1821, død 10. januar 1888, eier fra 1854. 10. november 1847 gift med Anne Evensdatter Ringnes, født 13. januar 1819, død 1. juli 1872, hadde barna: Marte, født 1848, død 25. november 1929 ugift, en tid eier av lille Åsterud og Grimerud. Valborg (1850-51). Etter å ha solgt Atlungstad kjøpte han Skjerset i Romedal, hvor han døde.

Søndre Atlungstad

Oppsittere og eiere

I åra 1612-1618 var Rolf Atlungstad oppsitter, etter ham kom sønnen Jacob Rolfsen 1620-1661. Han var gift med Mari Olsdatter, og de hadde disse barna:

  1. Oluf (skifte 14. desember 1701 på Ven), oppsitter på Veflingstad til 1675, senere på Ven, gift med Ales Torstensdatter Nøttestad (skifte 18. april 1693).
  2. Halvor, født omkring 1634, død 1710, neste oppsitter.
  3. Alf.
  4. Jon, født omkring 1640.
  5. Randi, gift med Ole Olsen Nordbryn, Romedal.
  6. Lisabeth, gift med Mogens Halvorsen Arstad (død 1673)
  7. Mari, gift med Amund Olsen Stor Skjelve.

1655 ble Jacob idømt en bot av 1 daler for «ulydighet mot skyssferd». 1. mars 1665 er det skifte etter Jacob Rolfsen for brutto 60 tønne korn, netto 26 tønne, dessuten jord i Atlungstad 1 fjerd. tg. 1664 er nevnt som brukere hans sønner Halvor og Jon Jacobsen. Ved matrikuleringa 1669 var garden prebendegods, 1½ skippund med bygsel over 2 fjerd. tg. bondegods, og oppsitter var Halvor Jacobsen. Det het da at: «Engen er god, utengen meget skren, sameierskog med de andre Atlungstadbesiddere til sveland og gårdsnøtte. En hage til disse Atlungstadgårde, hvorudi er indgjerdet en løkke, som Halvor og Ole Steffensen bruker - er god og vidt begreben, som ved rødning kan noget forbedres.» Halvor var fortsatt oppsitter i 1688, men kongen var da eier av det tidligere prebendegods med bygsellover 1 fjerd. tg. som var oppsitterens.

Halvor Jacobsen var lensmann, og ble gift med Goro Torstensdatter Nøttestad (skifte 30. april 1705). De fikk ėn sønn, Jacob Halvorsen (skifte 30. april 1705). Det var skifte etter Halvor 25.-26. juni 1710 for brutto 594, netto 525 riksdaler, heri tatt med jord i Atlungstad, takst 150 riksdaler.

Hans sønn Jacob Halvorsen døde før faren, og det var skifte etter ham 30. april 1705 for en netto formue på 1240 riksdaler, herav jord i Busvold for 40 riksdaler. Jacob var gift med Gjertrud Halvorsdatter Busvold. Barn:

  1. Halvor, født omkring 1695, død 1760, 1720 gift med Maren Andersdatter Musli (1702-12. mars 1779). Neste bruker.
  2. Goro, født omkring 1699, begravet 3. april 1737, 1719 gift med Amund Olsen Lalum 1694-5. desember 1742 - se Gillund s.

Halvor Jacobsen (ca. 1695-1760) var neste bruker. 26. juni 1711 kvitterte han for mottatt arv etter farmora Goro Tostensdatter Nøttestad og etter sin far Jacob Halvorsen.

1720 ble Halvor Jacobsen gift med Maren Andersdatter Musli (de var beslektede i tredje ledd) og de fikk disse barna:

  1. Jacob, døpt 6. januar 1722 –
  2. Kristoffer, eier av Musli.
  3. Ingeborg, døpt 19. august 1725, gift med Peder Clemetsen Mork (neste bruker).

Han overtok Musli etter at svigerfaren Anders Svendsen døde i 1724. 10. juli 1722 overdrog Amund Olsen Lalum (Gillund), gift med Halvors søster Goro, dennes arvelodd til Halvor.

12. november 1737 ble sluttet kontrakt mellom Halvor Jacobsen Musli på den ene sida og Mads Alfsen Atlungstad og Gulbrand Pedersen (Leich) på den andre om bruk av søndre Atlungstad i 5 år mot årlig avgift av 22 riksdaler og mot å svare alle skatter med videre. 12. mars 1745 ble så garden overdratt som brukelig pant i 9 år av Halvor Jacobsen Muslie til Johannes Madsen Atlungstad nordre.

Ved skjøte av 30. juni 1753 solgte Halvor Jacobsen garden til Peder Clemetsen Mork fra Eidsvoll, som var gift med hans datter Ingeborg. De hadde disse barna:

  1. Halvor, sersjant.
  2. Clemet, døpt 10. august 1755, i 1781 var han tjener hos oberstløytnant Brun.
  3. Mari, døpt 24. juni 1759.
  4. Jacobea, døpt 10. mars 1762, død ung.
  5. Jacob, født 1768.
  6. Marte, 24. november 1772, gift med Mons Fredriksen Tokstad, født 1744.

Etter at garden i halvannet hundreår var gått i arv fra far til sønn, gikk den altså til en svigersønn av forrige bruker. Peder Clemetsen hadde tidligere vært eier av Søndre Godager (gnr 94/1) i åra 1745-1750. Ved skjøte 15. juni 1763 solgte han garden igjen til Arve Pedersen (Nøttestad) for 1600 riksdaler, og dermed kom garden helt ut av den gamle slekta. Arve Pedersen var gift med enka etter Herman Olsen Ringnes.

Senere ble Froder Pettersen eier, og 27. mars 1770 pantsatte han garden til Hans Thombsen. Froder Pettersen var gift med enka etter Peder Hermansen Ringnes, Ingeborg Andersdatter. De fikk iallfall tre barn på Atlungstad:

  1. Juliana Dorthea, døpt 11. oktober 1767.
  2. Peter Herman, døpt 1. januar 1775.
  3. Inger Marie, døpt 31. mars 1777, se Hverven.

Ved skjøte 14. juli 1775 solgte Froder Pettersen til prokurator Nicolai Ytter for 2300 riksdaler, og ved skjøte 31. desember 1787 solgte Ytter til dragon Ole Olsen Stør (1763-1815) for 2900 riksdaler. Han var gift med Magnhild Tjøstelsdatter Nødsle, og de hadde disse barna:

  1. Tjøstel, døpt 23. oktober 1787, død ung.
  2. Ole, døpt 20. september 1789, underoffiser i Fredrikstad 1815. Han ble vervet i 1812. I 1831 ble opplyst at man ikke hadde hørt fra ham på flere år. 1. desember 1852 var det skifte etter den fraværende Ole Olsen Atlungstad, og han ble arvet av sine søskens barn: Ole Arvesen; Oleane Tjøstelsdatter, gift med Nils Pedersen Tokstadeie; Tolline Tjøstelsdatter, født 1820; Anne Pedersdatter gift med Mads Olsen Husebyhaugen.
  3. Tjøstel, døpt 23/19 1791, druknet 12. november 1828. Han ble gift 3. juli 1818 med Sidsel Mikkelsdatter Løken, født 1799. Barn: Oleane, født 1820; Tolline, født 1820.
  4. Ingeborg, døpt 19. oktober 1794, gift med Peder Kristensen Bredsvoll.
  5. Magnhild, døpt 6. november 1796, død 8. oktober 1815.
  6. Even, døpt 19. januar 1799, druknet 18. mai 1807.
  7. Ales, døpt 15. mai 1803, skifte 23. november 1832, ugift.

Ved skjøte 29. april 1809 solgte dragon Stør garden til Mons Arvesen (1769-1845) på Nordre Atlungstad for 6000 riksdaler. Mons var gift med Kari Kristiansdatter Bjørnstad, enka etter Jens Norstad, og de hadde ingen barn. Han døde 30. juli 1845, og ved skifte etter ham 2. august 1845 fikk Lars Paulsen garden for 5040 spesidaler. Ved auksjonsskjøte 10. juli 1849 ble så garden solgt til skipskaptein Christian August Juul (1804-1863) for 5600 spesidaler. Juul var gift med Petra Cathrine, født Borchgrevink. Barn:

  1. Nils Peter, født 25. mai 1851.
  2. Anne Cathrine, født 27. juni 1855.


15. september 1849 pantsatte Juul garden til løytnant og kopist Gamborg. Christian August Juul døde 20. juli 1863, hans enke brukte garden i noen år fram til sønnen Nils Peter Juul overtok, og i 1877 solgte denne Søndre Atlungstad til Carl Gustav Wedel Jarlsberg. Etter å ha solgt Atlungstad kjøpte Nils Juul garden Stiklestad i Verdalen, senere en gard i Hurdalen, der han døde.

Atlungstad samlet

Ved matrikuleringa i 1886 fikk Nordre Atlungstad gnr. 40 bnr. 1, med ei skyld på 42 mark 32 øre, og Søndre Atlungstad med Hegsvoldengen fikk gnr. 41 bnr. 1 med ei skyld på 39 mark 37 øre.

Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854-1924), født 20. februar 1854, var sønn av baron Herman Wedel Jarlsberg og Wilhelmine Cathrine Conradine Heftye, og sønnesønn av grev Herman Wedel Jarlsberg. Han ble gift i 1878 med Amalie Thomine Michelet (1859-1933), som var datter av oberst Georg Michelet og Beate, født Stang. Wedel Jarlsberg kjøpte søndre Atlungstad i 1877, og nordre i 1879, og han slo sammen de to gardene og drev dem under ett. Fra å ha vært to helt vanlige gardsbruk, ble altså Atlungstad til en storgard under en kondisjonert eier. Gården fikk ny hovedbygning i 1887, arkitekt Herman Major Backer. Wedel Jarlsberg gjorde flere ting av betydning for Stange: Han satt som ordfører 1893-1899, var formann i almenningsstyret og ga gravkapell ved Ottestad kirke. På nasjonalt nivå var han medlem av direksjonen i Selskapet for Norges Vel, formann i Det norske Myrselskab og stifter av Norsk skoginnkjøpslag. C. Wedel Jarlsberg og frues legat var rundt 1950 på omkring 11000 kroner.

Carl Gustav Wedel Jarlsberg og Amalie Thomine Michelet fikk seks barn:

  1. Anna Edle Margrethe, født 15. januar 1880, død 1926, 1904, gift med rittmester Ebbe Astrup, født 16. april 1876, senere oberst og sjef for Akershus dragonregiment nr. 1.
  2. Ninni, født 8. april 1881, gift med 1. kaptein, advokat Kristian Blom, gift med 2. professor Fredrik Stang (1867-1942).
  3. Harriet Karoline, født 20. mai 1883, gift med kaptein Herman Schultz.
  4. Karen Amalie, født 1. november 1886, gift med professor Werner Hosewinkel Christie, født 20. desember 1877, død 29. april 1927, Vidarshov, Vang.
  5. Ingeborg, født 17. juni 1889, 1912 gift med barnelege Arthur Collett, født 8. mai 1879.
  6. Herman, født 17. juni 1889, død samme dag.

Ebbe Astrup

Anna Astrup, født Wedel Jarlsberg. Portrett fra Norske storgårder, 1950.

Wedel Jarlsberg eide garden fram til 1914, da dattera Anna (1880-1926) overtok. Hun var gift med rittmester (senere oberst) Ebbe Astrup (f. 16. april 1876) siden 1904. I 1919 kjøpte Astrup også nabogarden Kjeverud, som ble delt i tre deler, og nordre Kjeverud er siden brukt sammen med Atlungstad. Oberst Astrup var som svigerfaren ordfører i Stange, fra 1920 til 1922. Han hadde en del belgiske, tyske og østerrikske militærdekorasjoner. Herr og fru Astrup gav bidrag til Stange sykehus og noen legater.

Oberst Astrup og Anna Edle Margrethe f. Wedel Jarlsberg fikk tre barn:

  1. Edle, født 20. mai 1905, 1933 gift med Andor von Heevay, Budapest,
  2. Ebbe, født 23. oktober 1910, disponent, 1939 gift med Kathrine Wilhelmsen.
  3. Henning, født 6. januar 1913, ansatt Norsk Aluminium.

Waldemar Stoud Platou

1927 ble garden solgt til direktør Waldemar Stoud Platou (1868-1930), som var sønn av banksjef Christian Fredrik Platou og Elisabeth Sem. Han flyttet hit med sin tredje kone, franske Alexandra («Sascha») Henriette Maud de Ciccolini (født 1907). Platou hadde grunnlagt Hansa Bryggeri i 1891, og var fra 1916 direktør ved Frydenlunds Bryggeri, en post som sønnen Theodor Frantz Waldemar (født 1892) overtok etter ham. På Atlungstad anla Platou vannledning med pumpeverk fra Mjøsa og bygde store hønsehus på nordre Kjeverud.

Wilhelm Eugen Johansen

Etter at Platou døde, ble garden i 1931 solgt til løytnant (fra 1934 rittmester) Eugen Johansen (født 1892), som var sønn av byggmester Peter Johansen i Kristiania og hustru Emma. Han ble gift med Petra Andresen (født 1894) i 1921, hun var datter av fabrikkeier Nicolai Andresen og Johanne Marie Heyerdahl. De fikk to barn:

  1. Nicolai, født 22. juni 1922, stud. jur. 1946 gift med Bebbe Ditlev-Simonsen, Vestre Aker.
  2. Johan Peter, født 26. juni 1923, student flyutdannet.

Rittmester Johansen eide garden rundt 1950.

Etter 1950

Gårdens historie etter 1950 er enn så lenge ikke beskrevet her. Det må nevnes at da det ble anlagt golfbane på Atlungstad i 2007, gikk mye av den dyrkbare jorda med til det formålet.


Tjenestefolk og andre beboere

tekst

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1645 har Jacob Rolfsen 1 husmann, 1 mann og 5 kvinner til hjelp, i 1723 er det 1 husmann, har seter. I 1801 har Ole Olsen 2 husmenn og 6 tjenestefolk. I 1875 var det 4 husmannsplasser, Solbakken, Hestehagen, Bruvoll og Bakken og 3 inderstplaser, Strandstuen, Roligheten og Hegs­voldengen.

1865 1875 1891 1900 1910 1920
Solbakken 41/4 x x x x
Hestehagen x x x x x
Bruvoll 41/3 x x x x x
Bakken x
Strandstuen x x x x
Roligheten x
Hegsvoldengen (Engen) x x x x
Atlungstadeie Johannes Kareliussen x
Atlungstadeie Even Larsen x
Atlungstadeie Peder Arnesen x
Atlungstadeie Kristian Olsen x
Atlungstadeie Nikodemus Andersen x
Atlungstadeie Andreas Andersen x
Hasselbakken x x x x
Fuglesang x x x x
Halvorsbakken x x x
Verkenstuen x
Fagerhøiden x
Atlungstadeie x(016)
Atlungstadeie Helmer Olsen x(051)
Atlungstadeie Inge Gudbrandsdatter x(052)
Atlungstadeie Emil Johansen x(053)
Granly ?? feil gnr.? x
Fagerodden x
Skottut x x
Bakom x




Fotnoter

  1. Det ble avholdt skifte etter Engel 8. juni 1700 for brutto 141, netto 112 riksdaler.
  2. 23. november 1663 ble det avholdt skifte etter Ole Alfsen for brutto 102, netto 76 riksdaler, dessuten jord i Sveen 1½ hud, og i Sande i Løten en part, dog pantsatt og ikke fullt bevist.
  3. Skiftet etter ham ble avholdt 1. mai 1726 for brutto 32 netto 13 riksdaler. Martin Veflingstad på side 215 oppgir den pussige dødsdatoen «28/18 1725», åpenbart en trykkfeil.
  4. Mari Bårdsdatter var datter av Bård Monsen Strammerud og Marte Eriksdatter Gålås nedre. Skiftet etter henne ble avholdt 11. august 1711 for brutto 343, netto 245 riksdaler.
  5. Skifte etter Anne ble avholdt 3. april 1724 for brutto 343, netto 326 riksdaler, her tatt med jord i Sveen 1½ hud, takst 230 riksdaler.
  6. Mads Alfsen i Historisk befolkningsregister
  7. Alf Madsen i Historisk befolkningsregister
  8. Skiftet av 13. april 1749 var for 1½ lispd. tg. i Atlungstad og 2¼ skinn i Sveen. Arvingene var brødrene Alf, Arve og Peder og søstra Eli.
  9. Gunnor var datter av Anders Andersen Holset (skifte 24. mai 1824) og Marte Mortensdatter.

Folketellinger

Matrikler

Litteratur

Koordinater: 60.749219° N 11.093575° Ø

Alm oestre stange.jpg Atlungstad (Stange gnr. 41/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder