Aurtangen under Skinnarbøl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 5: Linje 5:
| gnr = 7
| gnr = 7
| bnr = Umatrikulert
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
|altnavn=Ørtangen|sokn=Vinger|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}
|altnavn=Ørtangen|sokn=Vinger|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}


{{thumb|Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene [[Frauviken under Overud|Frauviken]], [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]], [[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)|Brakalsvålet øvre]] og [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)|Brakalsvålet nedre]] i nordenden av [[Digeren]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
{{thumb|Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene [[Frauviken under Overud|Frauviken]], [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]], [[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)|Brakalsvålet øvre]] og [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)|Brakalsvålet nedre]] i nordenden av [[Digeren]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}


'''[[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl.  
'''[[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]].  


De første vi vet om her var Ole Adolfsen født 1760 og Kari Bergersdatter født 1749. De må ha flyttet fra  Aurtangen før 1801 for ved folketellingen er han oppført som ''”Skoemager og Jordløs Husmand”'' under Overud. Kari og Ole hadde da barna Ole på 15 år og Karen 5 år.
De første vi vet om her på Aurtangen var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)|Knauserud]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og  1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803.


Det var nye folk på  Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra [[Sniperud under Skansgården|Sniperud]] og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over, og denne familien var her i fire generasjoner.
Det var nye folk på  Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på [[Kongetorpet under Skansgården|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.  


Sønnen Gudmund Arnesen (1772 – 1849) tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og  Arne (1815 – 1818). Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Arnesen født i 1794  fra Tukun, Grasmo i Eidskog.
Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og  Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849.  


Else og Syver fikk også fem barn, Arne født i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Elisabeth i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund som i 1852 giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]]. De skulle i årene fram til 1876 få en stor barneflokk, åtte jenter og en gutt.
Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794  fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]].  


Gudmund var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona hadde da fire barn Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bodde også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærte seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, og sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars  bor fortsatt på Aurtangen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.  
Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars  bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.  


Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut.  
Karelius Eriksen født 1853 fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i [[Frauviken under Overud|Frauvika]] igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.  


Karelius Eriksen fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksen født 1852 igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”''jordbruks & tømmerhugst''.”
Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.


Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pissut]] og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. 
Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården|Brattberget]]. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie i 1948, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.
 
Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet|Mensrudfeltet]]. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.
 
Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården|Brattberget]]. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie samme år, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.


Aurtangen var nedlagt og husene revet før 1971.
Aurtangen var nedlagt og husene revet før 1971.


== Kilder og litteratur: ==
==Kilder og litteratur:==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 203. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=206}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 203. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=206}}
* Gravminner i Norge, DIS
*Arbeidsdokumentet ''"Aurtangen under Skinnarbøl"'', utarbeidet av Finn Sollien
* [[Glåmdalen]], v/[[Torbjørn Tjernsberg]], 16.04.1971
*Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|pf01058240000483|Ole Adolphsen, Overud|1801|Vinger prestegjeld|}}
*[[Glåmdalen]], v/[[Torbjørn Tjernsberg]], 16.04.1971
* {{Folketelling|pf01058240000380|Gudmund Arnesen, Skinderbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000483|Ole Adolphsen, Overud|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039003571|Gudmund Syversen, Ørtangen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000380|Gudmund Arnesen, Skinderbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000911|Gudmund Syversen, Pladsen Aurtangen|1875|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01038039003571|Gudmund Syversen, Ørtangen|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733001826|Gudmund Syvers., Ørtangen|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052067000911|Gudmund Syversen, Pladsen Aurtangen|1875|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058002778|Gudmund Syvertsen Aurtangen, Aurtangen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733001826|Gudmund Syvers., Ørtangen|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405000388|Maren Eriksen, Aurtangen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058002778|Gudmund Syvertsen Aurtangen, Aurtangen|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01073714002781|Hans Andreassen Ørtangen, Aurtangen|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000388|Maren Eriksen, Aurtangen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002781|Hans Andreassen Ørtangen, Aurtangen|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6673194.95&lon=341975.27&markerLat=6673194.953064706&markerLon=341975.26508469303&panel=searchOptionsPanel&p=searchOptionsPanel&sok=Aurtangen Norgeskart]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
{{bm}}
{{bm}}
{{Artikkelkoord|60.16483|N|12.15203|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.16483|N|12.15203|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]

Nåværende revisjon fra 24. apr. 2024 kl. 18:52

Aurtangen
Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg
Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Ørtangen
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: Umatrikulert
Type: Nedlagt husmannsplass
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene Frauviken, Dammen, Brakalsvålet øvre og Brakalsvålet nedre i nordenden av Digeren. Kartverkets historiske arkiv (1800).

Aurtangen er en nedlagt husmannsplass under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune.

De første vi vet om her på Aurtangen var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på Knauserud under Skansgården i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på Dammen under Skinnarbøl i 1803.

Det var nye folk på  Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på Sniperud da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på Kongetorpet under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner.

Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok føderåd. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra Punnerud fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849.

Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i Eidskog. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra Ladderud.

Gudmund Syversen var husmann med jord på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1½ tønne havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915.

Karelius Eriksen født 1853 fra Lønhøyden øvre etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksdatter født 1852 i Frauvika igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst”.

Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen Pissut og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926. Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på Mensrudfeltet. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra Brattberget. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie i 1948, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.

Aurtangen var nedlagt og husene revet før 1971.

Kilder og litteratur:

Koordinater: 60.16483° N 12.15203° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Aurtangen_under_Skinnarbøl&oldid=2359922»