Aurtangen under Skinnarbøl

Aurtangen var en husmannsplass som lå under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune allerede før sammenslåingen med Ausbøl.

Aurtangen
Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg
Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Alt. navn: Ørtangen
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: Umatrikulert
Type: Nedlagt husmannsplass
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene Frauviken, Dammen, Brakalsvålet øvre og Brakalsvålet nedre i nordenden av Digeren. Kartverkets historiske arkiv (1800).

De første vi vet om her var Ole Adolfsen født 1760 og Kari Bergersdatter født 1749. De må ha flyttet fra  Aurtangen før 1801 for ved folketellingen er han oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole hadde da barna Ole på 15 år og Karen 5 år.

Det var nye folk på  Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Sniperud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over, og denne familien var her i fire generasjoner.

Sønnen Gudmund Arnesen (1772 – 1849) tok over i 1801 da moren tok føderåd. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra Punnerud fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Den eldste gjenlevende, Else Gudmundsdatter ble bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Arnesen født i 1794 fra Tukun, Grasmo i Eidskog.

Else og Syver fikk også fem barn, Arne født i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Elisabeth i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund som i 1852 giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra Ladderud.

Gudmund var husmann med jord på Aurtangen i 1865. Han og kona hadde da fire barn Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bodde også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærte seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, og sådd 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorntønne havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793.

Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut.

Karelius Eriksen fra Lønhøyden øvre etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksen født 1852 igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”jordbruks & tømmerhugst.”

Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen (1891 – 1974) på Aurtangen og er husmann her ved folketellingen i 1920. Hans var fra naboplassen Pissut og hadde i 1913 giftet seg med Gunhild Gunnarsdatter Gjennestad (1893 – 1972). Sammen fikk de barna Anna født i 1912, Andreas Godtfred i 1914, Nelly i 1916, Kåre i 1919, Ole i 1921, Gunvor i 1923 og Hjørdis i 1926.

Hans fikk seg etter hvert arbeid som sveiser på Skinnarbølgodset, og familien flyttet dit. Etter ti år på Skinnarbøl, kjøpte familien nybrottstomt på Mensrudfeltet. Det nye bruket fikk navnet Gjennestad etter Gunhilds hjemsted i Aust-Agder.

Gunhild og Hans ble etterfulgt på Aurtangen av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra Brattberget. Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datteren Anne Marie samme år, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.

Aurtangen var nedlagt og husene revet før 1971.

Kilder og litteratur:

Koordinater: 60.16483° N 12.15203° Ø