Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)

Badstuen øvre
Badstuen øvre med Glomma i bakgrunn. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
Alt. navn:	Aasen, Sidselrudaasen
Først nevnt:	1667
Utskilt:	1809 (delt 1846)
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	31
Bnr:	13
Type:	Småbruk (tidligere husmannsplass)

Kartutsnittet viser blant annet beliggenheten til Sidselrudplassene Badstuen øvre, Badstuen nedre, Engen, Braaten, Moen og Stormyr (den østligste av de to). Glomma og Kongsvinger by i nordøst. Kartverkets historiske arkiv (1883).

Badstuen øvre var opprinnelig en husmannsplass under Sidselrud i tidligere Vinger kommune. Allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen. Fra rundt 1730 synes det å være to Badstu-plasser, og her omtales det som senere ble småbruket Badstuen øvre. Den andre plassen er omtalt under Badstuen nedre.

Tomas Tomassen med familie skal ha brukt plassen en tid før han kom i unåde hos gårdeieren og flyttet til en plass under Stømner. Tomas (1688 – 1774) (Vaisen/Wøysen) ble i 1727 gift med Gjertrud, født 1702 på Langeland. Etternavnet ble da skrevet Iversdatter, da hun ble mor to år senere, var det Svendsdatter, mens alle senere kilder benytter Gulbrandsdatter.

De etablerte seg her på Sidselrud og fikk Anne i 1729, død året etter, Maren i 1731, hun ble gift 1760. Da Hans ble født i 1736 hadde familien tilhold på en plass under Kurud, og da ei ny Anne kom i 1741 het bostedet Balangerud-stuen. Mora Gjertrud døde under fødselen. Enkemannen Tomas døde i 1774 på Knauserud.

Ole Mikkelsen, den kjente skoleholderen, var neste kjente bruker av denne Badstu-plassen. Ole var født 1738. Han var først gift med datteren til eieren av Sidselrud ytre, og overtok senere som gårdeier. I 1791 overlot han gården til sønnen Anders og flyttet selv hit. I sitt ekteskap med Olea Nilsdatter (1744 – 1786) fikk han ni barn. I 1793 giftet han seg med enke Eli Pedersdatter (1745 – 1825). Ved tellingen 1801 bor Ole på Badstuen som husmann og skoleholder sammen med Eli og ei innerstkone og hennes to barn. Ole ønsket at nest yngste sønnen Nils skulle overta.

Nils Olsen var født 1778. Som «geworben soldat» giftet han seg i 1805 med Berte Olsdatter fra Smedholen, Vangen, og paret bosetter seg på Badstuen. Nils dør her allerede i 1806, og året etter dør også faren Ole Mikkelsen, mens enka flytter til Sidselrud hvor hun dør i 1825.

Badstuen lå under Sidselrud ytre, og Anders Sidselrud (1766 – 1819) solgte i 1809 Badstuen med tilhørende bråte til den dansk–norske offiseren Bernhard Ditlef von Staffeldt som da var midlertidig kommandant på Kongsvinger festning, men mer kjent som leder av slaget ved Trangen. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffeldt, og ved dette kjøpet sikret Staffeldt seg sitt tilgodehavende. Eiendommen utgjorde 1/6 av garden Sidselrud og ble da matrikulert som Sidselrudaasen.

Kristoffer Jakobsen (1769 – 1845) og kona Eli Knutsdatter (1773 – 1848) etablerte seg først som husmenn på plassen Tømterud under Nordre Skjulstad i Sør-Odal. Der fikk de Dorte (1791, død samme år), Berte i 1793 (kalt Dorte i 1801), Anne i 1795, Marie (1798, død før 1803), Jakob (1800, død året etter) og en ny Jakob i 1802.

Kristoffer Jakobsen var i tiden 1803 – 05 slave ved Kongsvinger festning etter en dom på 3 år for simpelt tyveri. Dette var den andre dommen; den første fikk han i 1801 og den var på 6 måneder som ble sonet i Christiania tukthus. En kort straff for tyveri av noe mel og flatbrød, men retten la vekt på at det hadde vært uår, og at familien var fattig med fire små barn å forsørge.

Kristoffer og Eli fikk ei datter i 1804, døpt Mari, og som innerster på Vangen ytre fikk de Nils i 1807. Her hadde Kristoffer tidligere arbeidet som slave for Staffeldt som da var gardeier. Kristoffer fikk ta over som husmann med jord på Badstuen, og av Staffeldts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 spesiedaler. Her på Badstuen fikk de Ellen i 1810 og Olea i 1813. Sønnen Nils omkom i Spetals Gruver i 1829, 22 år gammel. To av døtrene, Anne og Ellen, giftet seg og ble boende på Badstuen. Ellen og hennes mann overtok plassen omtalt som Badstuen nedre. Her overtok Anne og ektemannen Johannes.

Johannes Jakobsen (1791 – 1865) var fra Gudbrandsdalen under Skyrud og ble som "jæger" gift 1816 med Anne Kristoffersdatter. De bodde først noen år på Stømnerhøiden hvor fire barn døde, derav tre som forulykket, før familien etablerte seg her noe før 1840. Til sammen fikk de sju barn. Kristoffer døde 1845, og året etter ble det foretatt skifte og Badstuen formelt delt i øvre og nedre. Enka Eli døde i 1848 og deretter var Johannes og Anne selveiere her på Badstuen øvre. Eldstesønnen Jakob, født 1816, ble skredder i Kristiania.

Ved folketellingen i 1865 sitter Anne som nå er 70 år igjen som en enke og ”Gaardmandskone” på Badstuen. Hun bor sammen med en pleiesønn og to ”Logerende”. Dette året fødde bruket 3 sauer, sådde ½ skjeppe blandkorn, 1 tønne havre og satte 1½ tønne poteter. I 1868 selger Anna bruket til Ole Bergersen. Anne døde som gardbrukerkone i Ner-Rålia i 1884.

Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895) kjøpte eiendommen. Han var også en tid eier av Badstuen nedre. Ole og kona Maren Andersdatter (1846 – 1923) giftet seg i 1868 og fikk seks sønner: tvillingene Bernt og Anton i 1868, Edvard i 1871, Ole i 1874, Ingvald i 1878 og Annar Marius i 1885. Familien kunne i 1875 fø 2 kyr og 3 sauer, så 1 tønne havre og sette 2 tønner poteter.

• Folket på Badstuen øvre
• 

  Høyhekking med Agnes og Ingvald Badstuen i midten. Fotokilde: Per Skogrand

• 

  Slåttekar Bernt Olsen Badstuen. Fotokilde: Per Skogrand

• 

  Karen Emilie Badstuen og kyra på bruket. Fotokilde: Per Skogrand

• 

  Oskar Badstuen som plankebærer på Kongsvinger Sag og Høvleri. Fotokilde: Per Skogrand

Ole er også bruker ved tellingen 1891, og i 1900 bor enka Maren her med to voksne sønner. Dette året overdrar hun eiendommen til eldstesønnen Bernt Olsen (1868 – 1942). Bernt hadde i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877 – 1938) fra Nordseth i Vestroa, Brandval. Karen Emilie og Bernt hadde barna Maren Gurine født i 1895, Ole Adolf i 1898, Einar Bernhard i 1900, Agnes Ingeborg i 1902, Ingvald Hartvig i 1904, Kristian Fredrik (1907–1958), Kirsten Otilie i 1908 og Oskar Kolbjørn i 1913 – i alt åtte barn. Alle brukte Badstuen som familienavn.

Etter Bernts død i 1942 fikk sønnen Ingvald Berntsen skjøte på eiendommen. Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad (1914 – 1998) fra Elverum. Ekteparet fikk barna Judith Irene født i 1934, Unni Margaret i 1938 og Anne Marit i 1948. Ingvald døde i 1957.

Matrikkelutkastet av 1950:

13

Badstuen

0 mark 95 øre

Ingvald Berntsen

I dag ligger det et byggefelt med eneboliger i området, men navnet Badstuen er bevart som navn på en vei, Øvre Badstuveg, som passerer forbi der husmannsplassen lå.

Kilder og litteratur

• Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart, og med utgangspunkt i Vinger bygdebok
• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 94. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Nedtegnelser av Bjørn Sandberg og Per Skogrand, Kongsvinger
• Jacob Jacobsen, Sidselrud i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Anne Kristofersdatter, Badstuen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Ole Bergesen, Bastuen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
• Ole Berges., Badstuen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Maren Andersdatter, Badstuen øvre i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Bernt Olsen Badstuen, Badstuen, Sesselrud grund (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Bernt Olsen, Badstuen i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, side 35.
• Kartverket: Norgeskart