Beleiringen av Akershus 1716

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjørnet av daværende Store Vognmandsgade og Rødfyllgata i Vaterland, hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter under beleiringen, i 1874 ble den ubudne gjest minnet ved at gata skiftet navn til Karl XIIs gate.
Foto: Ukjent tegner/Nasjonalbiblioteket (1909).

Beleiringen av Akershus 1716 var en del av det første Norgesfelttoget under store nordiske krig. Dette felttoget ble innledet ved at en svensk her, ledet av Karl XII rykket inn i Norge 8. mars 1716 med den hensikt å presse Danmark-Norge ut av krigen. Beleiringen av Akershus festning i 1716 varte i 39 dager og var den niende og siste beleiringen i festningens historie, alle har vært mislykkede og festningen ble aldri militært inntatt.

Angrepet på Christiania

Den svenske styrken kom inn mot Christiania fra nord og angrep 14. mars Bakås skanseEllingsrud, men de norske styrkene der holdt stillingen, og svenskene måtte trekke seg tilbake. En annen rute mot hovedstaden ble valgt.

20. mars 1716 hadde de svenske styrkene rykket fram til Ås, hvor de fikk rede på at det var lagt forhugninger på landeveien mot Christiania. Klok av skade besluttet kongen å omgå disse hindringene ved å gå på isen over Bunnefjorden. I flere kolonner gikk svenskene nordover til de fikk øye på Akershus festning fra sundet ved Ormøya om morgen 21. mars.

De fortsatte langs Ekebergskråningen mot byen øst for Bjørvika og sørøst for byen, men festningskommandant Jørgen Christopher von Klenow gav ordre om ild på lang avstand. De norske batteriene åpnet ild, og isen sprakk opp foran de styrkene som rykket fram. Det ble umulig å fortsette på isen, og de kom seg derfor i land i ly av Bleikøya, Hovedøya og Nakkholmen.

Styrken gikk i land ved Bygdøy, og ventet til kvelden før en fortropp gikk over Frognerkilen til Gamle Aker kirke. Der fant de at byen hadde blitt evakuert, og Karl XII kunne dermed ta Christiania uten ytterligere motstand. Dette skjedde imidlertid som en del av den norske krigsplanen, da en ikke ville risikere et militært nederlag og oppga i stedet byen slik at man kunne få forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. For å sikre dette fikk fikk den militære øverstkommanderende Barthold Heinrich von Lützow oppført Gjellebekk skanseLierskogen, som sperret veien mellom Christiania og Drammen, der man kunne ta inn styrker fra Danmark.

Festningens forberedelser

Beleiringen

Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Etter å ha tatt byen innledet svenskene 22. mars beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. Et forsøk på å slå seg gjennom til Drammen, trefningen ved Gjellebekk, mislyktes. I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved Svinesund ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Når våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.

Ved Ravnsborg i Asker ble det satt ut store svenske styrker, og 600 mann ble sendt over Hadeland og Ringerike for å angripe Gjellebekk skanse bakfra. De seiret i trefningen ved Harestua, men den 29. mars ble de slått av norske styrker i slaget ved Norderhov. Karl XII prøvde igjen å gå rundt Gjellebekk, denne gang via Gamle Ringeriksvei. Den 16. april ble en svensk styrke på 200 mann slått i trefningen ved Nordkleiva.

Heving av beleiringen

Kilder


Koordinater: 59.907168° N 10.736858° Ø