Bernt Gustav Somdalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
:''Må ikke forveksles med jernbanemannen og lokalpokitikeren [[Bernt E. Somdalen]] (1868-1945)''
'''[[Bernt Gustav Somdalen]]''' (født [[1. juli]] [[1917]] i [[Bodø]], død [[7. juni]] [[1986]]) var [[frontkjemper]] og arbeidet deretter for [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] under [[andre verdenskrig]].  
'''[[Bernt Gustav Somdalen]]''' (født [[1. juli]] [[1917]] i [[Bodø]], død [[7. juni]] [[1986]]) var [[frontkjemper]] og arbeidet deretter for [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] under [[andre verdenskrig]].  


Linje 5: Linje 6:
Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.
Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.


Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|fengselsleiren Ilebu]] (krigens Grini og dagens Ila). Etterhver var han innsatt også i andre fengsler, bare fra [[Akershus_landsfengsel#Landsfengselet|fengselet på Akershus]] leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var [[Vindingstad fangeleir]] utenfor [[Gjøvik]] i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i [[Valdres]] og påviste  hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende  opphold i [[Notodden]], [[Kragerø]]/[[Sannidal]], [[Porsgrunn]], Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent og saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|fengselsleiren Ilebu]] (krigens Grini og dagens Ila). Etterhver var han innsatt også i andre fengsler, bare fra [[Akershus_landsfengsel#Landsfengselet|fengselet på Akershus]] leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var [[Vindingstad fangeleir]] utenfor [[Gjøvik]] i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i [[Valdres]] og påviste  hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende  opphold i [[Notodden]], [[Kragerø]]/[[Sannidal]], [[Porsgrunn]], og deretter en rekke steder rundt på [[Østlandet]].
 
Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent og saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.


Han ble i [[rettsoppgjøret]] 13. oktober 1947 av [[Eidsivating lagmannsrett]] for dette dømt til døden for landssvik. Dommen ble anket til [[Høyesterett]] og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han ble løslatt fra [[Botsfengselet]] 14. desember 1956.  
Han ble i [[rettsoppgjøret]] 13. oktober 1947 av [[Eidsivating lagmannsrett]] for dette dømt til døden for landssvik. Dommen ble anket til [[Høyesterett]] og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han ble løslatt fra [[Botsfengselet]] 14. desember 1956.  

Sideversjonen fra 1. nov. 2018 kl. 18:58

Må ikke forveksles med jernbanemannen og lokalpokitikeren Bernt E. Somdalen (1868-1945)

Bernt Gustav Somdalen (født 1. juli 1917 i Bodø, død 7. juni 1986) var frontkjemper og arbeidet deretter for det tyske sikkerhetspolitiet under andre verdenskrig.

Etter å ha tjenestegjort som frontkjemper i saniteten i Den norske legion kom han tilbake med grad av SS-Rottenführer og var fra september 1943 ansatt som tolk og angiver ved Gestapos Referat IV N. Han opptrådte ved flere anledninger som provokatør, og innfilterte motstandsgrupper, for senere å angi dem han ble kjent med, og kunne også delta i arrestasjoner av dem.

Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.

Etter frigjøringen i 1945 gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i fengselsleiren Ilebu (krigens Grini og dagens Ila). Etterhver var han innsatt også i andre fengsler, bare fra fengselet på Akershus leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var Vindingstad fangeleir utenfor Gjøvik i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i Valdres og påviste hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende opphold i Notodden, Kragerø/Sannidal, Porsgrunn, og deretter en rekke steder rundt på Østlandet.

Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent og saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.

Han ble i rettsoppgjøret 13. oktober 1947 av Eidsivating lagmannsrett for dette dømt til døden for landssvik. Dommen ble anket til Høyesterett og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han ble løslatt fra Botsfengselet 14. desember 1956.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bernt_Gustav_Somdalen&oldid=1201007»