Bibliografi:Kilder fra tiden før 1537: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Innhold høyre}}
<onlyinclude>'''[[Bibliografi:Kilder fra tiden før 1537|Kilder fra tiden før 1537]]'''. I denne oversikten finner du et utvalg skriftlige og andre typer kilder med lokalhistorisk relevans. Fordi materialet her avviker fra det man finner i de fleste andre bibliografier på Lokalhistoriewiki, er formatet også noe annerledes. Hver oppføring er lagt med egen overskrift, som lenker til artikkel i wikien om kilden. Deretter følger bibliografiske data med lenke til digital versjon der dette finnes, eventuelt lenke til artikkel med liste for flerbindsverk. Så følger noen korte kommentarer om f.eks. språk (enkelte kildeutgivelser er kun på originalspråket, andre har oversettelser), kommentarer/annotasjoner og liknende.


<onlyinclude>'''[[Bibliografi:Kilder fra tiden før 1537|Kilder fra tiden før 1537]]'''. I denne oversikten finner du korte omtaler av og henvisninger til et utvalg skriftlige og andre typer kilder med lokalhistorisk relevans. Utvalget er opprinnelig foretatt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] ut fra en skjønnsmessig vurdering av hvilke kilder det er særlig behov for å få en samlet oversikt over med henblikk på lokalhistorisk forskningsarbeid. Her på lokalhistoriewiki.no er tilføyelser, korrigeringer og oppdateringer fra brukerne svært velkomne. Det gjelder ikke minst ajourførte lenker til digitaliserte versjoner av kildene. Det henstilles imidlertid til bidragsytere at systematikken i listen blir fulgt best mulig. Forslag til forbedringer tas først opp til drøfting på artikkelens diskusjonsside.</onlyinclude>
Under de enkelte punkt er det også lagt til støttelitteratur, som kan gjøre det lettere å utnytte kilden fullt ut. Nederst er det også en bolk med generell støttelitteratur.</onlyinclude>
 
== Hva slags opplysninger finner du  i denne oversikten? ==
 
Innførslene i lista er gruppert etter hva slags type kildemateriale det dreier seg om, f.eks. "jordebøker", "folketellinger" osv. Innen hver av disse gruppene er innførslene igjen kronologisk ordnet.
 
Om de enkelte kildene og kildeseriene er følgende typer opplysninger tatt med:
 
* ''Tittel'' og (for trykte kilder) bibliografiske data (utgiver, publiseringssted og -år m.m.)
* ''Innhold'': En kort beskrivelse av hva slags opplysninger kilden inneholder.
*''Status og medium'':
:«Status» viser til forholdet til originalkilden, dvs. om omtalen/henvisningen gjelder
::*originalkilden selv
::*en faksimileutgave (fotografisk gjengivelse av originalkilden)
::*avskrift (transkripsjon)
::*bearbeidet form (f.eks. oversatt eller på annen måte språklig bearbeidet, systematisert, digitalisert osv.) «Kommentert» betyr at utgaven er forsynt med utfyllende opplysninger og fagkyndige merknader. Som regel vil det dreie seg om vitenskapelige kildeutgivelser.
:«Medium» angir om referansen gjelder et utrykt dokument eller om det er publisert på papir, mikrofilm, Internett, CD eller på annen måte.
*''Original'': Utfyllende opplysninger om originalkilden og hvor den finnes (arkiv, samling el.l.).
*''Andre versjoner'': Om kilden finnes i alternative versjoner og medier. Dersom kilden er utlagt på Internett, skal det lenkes til denne.
*''Henvisninger'' gjelder opplysninger om eventuelle publiserte kataloger, registre og nærmere omtale av kilden, med lenker til relevante nettsteder.  
 
 
 


I vårt [https://mediasite.nb.no/Mediasite/Play/296d475e73d24db0a0cf4750e17539441d webinar om middelalder på Lokalhistoriewiki] gir vi veiledning i bruk av disse kildene.


== Lover og forordninger ==
== Lover og forordninger ==
Lover og forordninger er viktige kilder, ikke bare fordi de forteller om gjeldende rett. Lover dannes som reaksjon på ting som skjer i samfunnet, og reflekterer derfor forskjellige typer konflikter som oppstår. såvel som hvilke løsninger samfunnet hadde.
 
=== [[Norges gamle Love]] ===
 
'''Norges gamle Love indtil 1387. I-V.''' Chra.,1846-1895.
 
Innhold: Landskapslovene, landsloven, forskjellige typer annet lovstoff i original språkform.
 
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.  
 
Original: Håndskrifter i forskjellige arkiver og samlinger.


Andre versjoner: Tilgjengelig på [[Nettbiblioteket]], se [[Norges gamle Love|liste]].
===[[Bjarkøyretten]]===


'''Norges gamle Love 1388-1604.''' Hittil utkommet bd. 1-4.1, 1388-1536. Chra.-Oslo, 1904-1992.  
* '''''Bjarkøyretten. Nidaros eldste bylov'''.'' Omsett av J.R. Hagland og J. Sandnes. Det Norske Samlaget, Oslo, 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081708121}}.
** Lovteksten omsatt til moderne norsk, kommentert.  


Innhold: Lover og forordninger i original språkform.
=== [[Borgartingslova]] ===


Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.  
* '''''Ældre Borgartingslov : Vikens kristenret, tillikemed endel ældre lovregler om ekteskapsstiftelse og trolovelse m.m., som er indført deri fra Eidsivalovens eller Borgartingslovens verdslige del'''''. Utg. P. Soelberg. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121207044}}.
** Lovteksten omsatt til moderne norsk (1914-norsk), kommentert.


Original: Håndskrifter i forskjellige arkiver og samlinger.
=== [[Eidsivatingslova]] ===


Andre versjoner: Tilgjengelig på [[Nettbiblioteket]], se [[Norges gamle Love|liste]].
* '''''Ældre Eidsivatings lov : Kristenretten tillikemed et opbevaret brudstykke av den verdslige lov'''''. Utg. P. Soelberg. 1914. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017080107150}}.
** Lovteksten omsatt til moderne norske (1914-norsk), kommentert.


=== [[Gulatingslova]] ===
=== [[Gulatingslova]] ===


'''Gulatingslovi''' Omsett av Knut Robberstad. Norrøne bokverk nr. 33, Det Norske Samlaget, Oslo 1969.
* '''''Gulatingslovi''''' Omsett av Knut Robberstad. Norrøne bokverk nr. 33, Det Norske Samlaget, Oslo 1969. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091205053}}
** Lovteksten omsatt til moderne norsk, kommentert.


Innhold: Landskapsloven for Gulatingslag (Vest- og Sørlandet, Valdres og Hallingdal) oversatt til moderne norsk.
* '''''Den eldre Gulatingslova'''''. Utg. av Bjørn Eithun, Magnus Rindal og Tor Ulset. Norrøne tekster nr. 6. Riksarkivet, 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090106073}}
** Lovtekst i avskrift på originalspråket, kommentert.


Status og medium: Trykt, kommentert oversettelse.
===[[Hirdskråen]]===


Original: Håndskrifter ved Kgl. Bibliotek, København, o.a. samlinger.
* '''''Hirdskråen. Hirdloven til Norges konge og hans håndgagne menn'''.'' Etter AM 322 fol. Ved Steinar Imsen, Oslo 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017061507386}}.
** Lovteksten i avskrift på originalspråk og omsatt til moderne norsk, kommentert.


Andre versjoner: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091205053}}.
===[[Frostatingslova]]===


'''Den eldre Gulatingslova'''. Utg. av Bjørn Eithun, Magnus Rindal og Tor Ulset. Norrøne tekster nr. 6. Riksarkivet, 1994.
* '''''Frostatingslova'''''. Omsett av J.R. Hagland og J. Sandnes. Det Norske Samlaget, Oslo, 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021006058}}
Innhold: Landskapsloven for Gulatingslag i original språkform. Den eldre Gulatingslova er den som gjaldt fram til 1267, da det ble vedtatt en ny Gulatingsbok, som bare ble gjeldende fram til Magnus Lagabøters landslov 1274.
** Lovteksten omsatt til moderne norsk, kommentert.  


Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
=== [[Magnus Lagabøtes bylov]] ===


Original: Håndskrifter ved Kgl. Bibliotek, København, o.a. samlinger.
* '''''Magnus Lagabøters bylov'''''. Trondheim. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015072108129}}.
** Utdrag i avskrift på originalspråk og omsatt til moderne norsk.  


Andre versjoner: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015090106073}}.
===[[Magnus Lagabøtes landslov]]===


=== [[Frostatingslova]] ===
* '''''Magnus Lagabøters landslov'''''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1970. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020808158}}.
** Lovteksten omsatt til moderne norsk (1915-norsk), kommentert.


=== [[Norges gamle Love]] ===


'''Frostatingslova'''. Omsett av J.R. Hagland og J. Sandnes. Det Norske Samlaget, Oslo, 1994.  
* '''''Norges gamle Love indtil 1387. I-V.''''' Chra.,1846-1895. Tilgjengelig på [[Nettbiblioteket]], se [[Norges gamle Love|liste]].
Innhold: Landskapsloven for Frostatingslag (Trøndelag) oversatt til moderne norsk.
** Kommentert avskrift av landskapslovene, [[Magnus Lagabøtes landslov|landsloven]] og annet lovstoff. Lovtekstene på originalspråket. Har registerbind.
 
Status og medium: Trykt, kommentert oversettelse.
 
Original: Håndskrifter i forskjellige arkiver og samlinger.
 
Andre versjoner: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021006058}}.
 
=== [[Bjarkøyretten]] (bylov) ===
 
'''Bjarkøyretten. Nidaros eldste bylov'''. Omsett av J.R. Hagland og J. Sandnes. Det Norske Samlaget, Oslo, 1997.  
 
Innhold: Lovbestemmelser for Nidaros, nær knyttet til Frostatingslova. Oversatt til moderne norsk.  
 
Status og medium: Trykt, kommentert oversettelse.
 
Original: Håndskrifter i forskjellige arkiver og samlinger.
 
Andre versjoner: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081708121}}.


=== [[Magnus Lagabøtes landslov]] ===
* '''''Norges gamle Love 1388-1604.''''' Hittil utkommet bd. 1-4.1, 1388-1536. Chra.-Oslo, 1904-1992. Tilgjengelig på [[Nettbiblioteket]], se [[Norges gamle Love|liste]].
** Kommentert avskrift av lover og forordninger. Lovtekstene på originalspråket. Har registerbind.


'''Magnus Lagabøters Landslov'''. Oversatt av Absalon Taranger. Universitetsforlaget, 1979.
=== Støttelitteratur ===


Innhold: Landsloven som avløste landskapslovene i 1270-åra, i oversettelse.
* ''Gulatinget og gulatingslova''. Utg. Skald. Leikanger. 2021. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000002496}}.
 
* Landro, Torgeir: ''Kristenrett og kyrkjerett : borgartingskristenretten i eit komparativt perspektiv''. Utg. Universitetet i Bergen. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100808082}}.
Status og medium: Trykt, kommentert oversettelse.
* ''Nordiske middelalderlover : tekst og kontekst : rapport fra seminar ved Senter for middelalderstudier, 29.-30. nov. 1996''. Utg. Tapir. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042608079}}.
 
* ''Rettstekstar i mellomalderen : idé og praksis''. Utg. Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013041106001}}.
Original: Håndskrifter i forskjellige arkiver og samlinger. Oversettelsen er gjort vesentlig ut fra tekstutgaven i [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ngl2 Norges gamle Love II].  
 
 
=== [[Hirdskråen]] ===
 
''Hirdskråen. Hirdloven til Norges konge og hans håndgagne menn.'' Etter AM 322 fol.
Ved Steinar Imsen, Oslo 2000. Innb. kr 198,00 Bestillingsnr 29.
 
Andre versjoner: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017061507386}}.


== Jordebøker og regnskaper ==
== Jordebøker og regnskaper ==
=== [[Bergens kalvskinn]] ===
''Registrum prædiorum et redituum ad ecclesias dioecesis Bergensis sæculo P.C. XIV.to, pertinentium, vulgo dictum "Bergens Kalvskind" (Bjørgynjar Kalfskinn)'' [Bergens kalvskinn] Utg. av P.A. Munch. Chra., 1879.
Innhold: Register over geistlig eiendom i Bergens bispedømme fra første halvdel av 1300-tallet.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
Original: Riksarkivet.
Andre versjoner: Faksimileutgave av det originale håndskriftet, i serien Corpus codicum medii aevi. Quarto series vol. VIII. Utg. av Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter, ved Eyvind Fjeld Halvorsen, Finn Hødnebø og Magnus Rindal, Oslo 1989.
{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014121608075}}.
=== [[Biskop Eysteins jordebok|Røde bok]] ===
''Biskop Eysteins Jordebog. Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400''. Utg. av H.J. Huitfeldt. Chra. 1879. Faksimileutgave Børsums antikvariat 1958-59.
Innhold: Garder og gardparter som lå til bispestolen, andre sentralkirkelige instanser og til sognekirker og sogneprester. Godset lå i all hovedsak i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold, men noe også i Oppland og Hedmark. Også kalt «Røde bok», RB eller EJ.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift pluss faksimile av utdrag av originalhåndskriftet.
Original: Riksarkivet.
Andre versjoner: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014062307116}}.


=== [[Aslak Bolts jordebok]] ===
=== [[Aslak Bolts jordebok]] ===


''Aslak Bolts Jordebog.'' Utg. ved Jon Gunnar Jørgensen, Riksarkivet 1997.  
* '''''Aslak Bolts Jordebog'''''. Utg. ved [[P.A. Munch]], Grøndahl. 1852. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006111500039}}.
** Kommentert avskrift og oversettelse, deler av originalmanuskriptet i faksimile.
* '''''Aslak Bolts Jordebog'''.'' Utg. ved Jon Gunnar Jørgensen, Riksarkivet 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}
** Kommentert avskrift og oversettelse, deler av originalmanuskriptet i faksimile.  


Innhold: Fortegnelse over erkestolens eiendom 1432-1449. Hovedtyngden av erkebispens gods lå i Trøndelag, Møre og Romsdal, Nordland og Troms.
=== [[Bergens kalvskinn]] ===


Status og medium: Trykt, kommentert avskrift med oversettelse pluss faksimile av utdrag av originalhåndskriftet.
* '''''Registrum prædiorum et redituum ad ecclesias dioecesis Bergensis sæculo P.C. XIV.to, pertinentium, vulgo dictum "Bergens Kalvskind"''' '''(Bjørgynjar Kalfskinn)'''.'' Utg. av P.A. Munch. Chra., 1879. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014121608075}}.
 
** Kommentert avskrift på originalspråk av oversikt over geistlig eiendom i [[Bjørgvin bispedømme]] fra første halvdel av 1300-tallet.  
Original: Riksarkivet.
 
Andre versjoner: Tidl. utg. ved P.A. Munch, Chra., 1852.


=== [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]] ===
=== [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]] ===


''[[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede]]''. I-V. Kra.-Oslo, 1887-1972.  
* '''''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede'''''. I-V. Kra.-Oslo, 1887-1972. Digital versjon, se [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede|liste]].
** Kommenterte avskrifter på originalspråk av regnskaper med skattyteres navn. 


Innhold: Regnskaper med skattyternes navn, bl.a. over tiendpengeskatten ca 1520 fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i bd. II og III, gjengjerden fra Østlandet 1514 i bd. I og 1528 i bd. IV. Forøvrig jordebøker og mindre slotts- og lensregnskaper.
=== [[Olav Engelbrektssons jordebok]] og rekneskapsbøker ===


Status og medium: Trykte, kommenterte avskrifter.
* '''Olav Engelbrektssøns jordebog. Register på St. Olavs jorder.''' Riksarkivet, 1926. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100608054}}.
** Kommentert avskrift på originalspråk.


Original: Riksarkivet.
* '''Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538''' Utgitt av J.A. Seip, Oslo 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013092407223}}.
** Kommentert avskrift på originalspråk.  


Andre versjoner: Se [[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede|liste]].
=== Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger, førte under Tiende-Opkrævningen i Norden 1282-1334 ===


=== [[Olav Engelbrektson|Olav Engelbrektssons]] jordebok og rekneskapsbøker ===
* '''''Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger, førte under Tiende-Opkrævningen i Norden 1282-1334'''''. Utg. Brögger & Christie's Bogtrykkeri. 1864. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017062948054}}.
** Kommentert avskrift på originalspråk (latin), v/ [[P.A. Munch]].


'''Olav Engelbrektssøns jordebog. Register på St. Olavs jorder.''' Riksarkivet, 1926.
===[[Biskop Eysteins jordebok|Røde bok]] (Biskop Eysteins jordebok) ===


Innhold: Fortegnelse over erkestolens eiendom ca. 1530 samt erkebiskop Gautes jordebøker 1491. Hovedtyngsen av godset lå i Trøndelag, Møre og Romsdal, Nordland og Troms, noe også på Sørvestlandet og Østlandet.
* '''''Biskop Eysteins Jordebog. Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400'''''. Utg. av H.J. Huitfeldt. Chra. 1879. Faksimileutgave Børsums antikvariat 1958-59. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014062307116}}.
 
** Kommentert avskrift på originalspråket. Deler av originalmanuskript i faksimile.
Status og medium: Trykt, kommentert avskrift.
 
Original: Riksarkivet.
 
Andre versjoner: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014100608054}}.
 
'''Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538''' Utgitt av J.A. Seip, Oslo 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013092407223}}.


== Diplommateriale ==
== Diplommateriale ==
Linje 185: Linje 108:
[[Leksikon:Diplom|Diplom]] = et skriftlig vitnemål som er utferdiget etter et fast mønster, og som gir uttrykk for en viljesytring av økonomisk eller rettslig innhold. D. blir ofte brukt ensbetydende med "middelalderbrev'" ([[Norsk historisk leksikon]])
[[Leksikon:Diplom|Diplom]] = et skriftlig vitnemål som er utferdiget etter et fast mønster, og som gir uttrykk for en viljesytring av økonomisk eller rettslig innhold. D. blir ofte brukt ensbetydende med "middelalderbrev'" ([[Norsk historisk leksikon]])


===[[Akershusregisteret]] 1622 ===


* '''''Akershusregisteret af 1622'''.'' Utg. af Den norske historiske Kildeskriftkommission ved G. Tank. Kra., 1916. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050604080}}
** Avskrift av fortegnelse over diplom på [[Akershus slott og festning]], de fleste senere tapt i brann. Kommentert.


=== [[Diplomatarium Norvegicum]] ===
=== [[Diplomatarium Norvegicum|Diplomatarium Norvegicum (DN)]] ===


''Diplomatarium Norvegicum bd. I-XXII''. Kra.-Oslo, 1847-1995.  
* '''''Diplomatarium Norvegicum bd. I-XXII'''''. Kra.-Oslo, 1847-1995. Digital verson, se [[Diplomatarium Norvegicum|liste]].
** Kommenterte avskrifter av diplom på originalspråket; [[Regest|regester]] på moderne norsk. Serien er fortsatt under arbeid ved [[Riksarkivet]].  


Innhold: Serien blir vanligvis betegnet DN. Omfatter offentlige og private brev og rettsstiftende dokumenter fra 1196 - ca 1570, bl.a. eiendomsdokumenter og andre økonomiske og juridisk bindende avtaler, rettsreferater, oppgang av gårdgrenser. Serien er under fortsatt utgivelse ved [[Riksarkivet]].
*''Diplomatarium Norvwegicum bs. I-XXI.'' Database fra Dokumentasjonsprosjektet, UiO. [http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html Nettside]
**Gjengivelse av trykt versjon i database, søkbar.
===[[Regesta Norvegica|Regesta Norvegica (RN)]]===


Status og medium: Trykt, kommentert avskrift med sammendrag av hvert enkelt brev moderne norsk.
* ''Regesta Norvegica bd. I-X 822-1430''. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet 1978-1992. Digital versjon, se [[Regesta Norvegica|liste]].
** Sammendrag av middelalderbrev. Person- stedsnavn- og saksregister. Henvisninger til fulltekst originalspråket i ''Diplomatarium Norvegicum''.  


Original: De fleste brev finnes i Riksarkivets diplomsamling, for øvrig i en rekke samlinger og arkiver.
=== Diverse diplomsamlinger/-utgivelser ===


Andre versjoner:  
* ''Diplomatarium ringnesiense : 21 diplomer fra aarene 1325 til 1636 vedkommende Ringnes i Krødsherad''. Utg. Mallingske Boktrykkeri. Oslo. 1944. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016042108058}}.
*Mikrokort
* Lundeby, Einar: ''Middelalderbrev : om folk, gårder og kirkeliv i Hobøl fra 1210 til 1583''. Utg. Hobøl historielag. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013092506088}}.
*DN I-XXI i [http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html nettilgjengelig versjon] ved Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo. I internettversjonen er søking i fritekst mulig, men alle skrive- og navneformer er kun i original språkdrakt. Henvisninger for den enkelte gården finnes i O. Rygh: [[Norske Gaardnavne]].  
* ''Middelalderbrev fra Ringerike 1263-1570 : originaltekster med oversettelse til moderne norsk''. Utg. Kolltopp forl.. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011948059}}.
* ''Norske diplomer til og med år 1300''. Utg. Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009090904028}}.
* ''Utvalg av norske diplomer 1350-1550''. Utg. Dreyer. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011031520003}}.


Henvisninger: [[Diplomatarium Norvegicum|Artikkel på lokalhistoriewiki.no]].
=== Støttelitteratur ===


* Hamre, Lars: ''Innføring i diplomatikk''. Utg. [Hamriana]. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011091608161}}.
* Huitfeldt-Kaas, H.J.: ''Om falske diplomer''. Kristiania. 1896. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009050703026}}.
* Røsstad, Rune: ''Mellomalderbrev som kjelder i historieundervisninga''. Utg. Høgskolen i Agder. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013090906065}}.
* Vågslid, Eivind: ''Norske skrivarar i millomalderen''. Utg. Eigen utgjevnad : I kommisjon ved Universitetsforl.. Oslo. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520005}}.


=== [[Regesta Norvegica]] ===
== Sagalitteratur ==
Sagalitteraturen eksisterer i et spenn mellom fag- og skjønnlitteratur. Det er derfor en kildetype som må behandles på en spesiell måte, men like fullt viktig for forståelsen av vikingtid og middelalder.


''Regesta Norvegica bd. I-VII 822-1390''. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet 1978-1992.
=== [[Heimskringla]] ===


Innhold: Serien inneholder sammendrag av norske middelalderbrev i kronologisk rekkefølge. Person- og stedsnavnregister, sakregister. De fleste brevene er trykt i Diplomatarium Norvegicum i original språkdrakt.  
* '''''Heimskringla : norske kongesagaer'''''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020112548680}}.
** Omsatt til moderne norsk.
* Snorri Sturluson: '''''Heimskringla :''' '''Noregs konunga sogur. 1'''''. Utg. Møller. København. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030403022}}.
** Avskrift på originalspråk, kommentert.
* Snorri Sturluson: '''''Heimskringla : Noregs konunga sogur. 2'''''. Utg. Møller. København. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030403028}}.
** Avskrift på originalspråk, kommentert.
* Snorri Sturluson: '''''Heimskringla : Noregs konunga sogur. 3'''''. Utg. Møller. København. 1900. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012021424016}}.
** Avskrift på originalspråk, kommentert.


Andre versjoner:  [http://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html Nettilgjengelig versjon] ved Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo. Samtlige bind ligger også på [[Nettbiblioteket]], se [[Regesta Norvegica|egen liste]].
===Annen sagalitteratur===


=== [[Akershusregisteret]] 1622 ===
* Sturla Þorðarson: ''[[Håkon Håkonssons saga]]''. Overs. Anne Holtsmark. Utg. Aschehoug. Oslo. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012051608162}}.
** Oversatt til moderne norsk.


''Akershusregisteret af 1622.'' Utg. af Den norske historiske Kildeskriftkommission ved G. Tank. Kra., 1916.
=== Støttelitteratur ===


Innhold: Samtidig fortegnelse over middelalderdokumenter som var oppbevart på Akershus med kortfatta opplysninger om innholdet. De fleste av disse brevene gikk tapt i en senere brann.
* Larsen, B. Irgens: ''Kongesagaenes skildringer av middelaldersk klædedrakt''. Utg. Bruns bokh. [komm.]. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051308137}}.


Status og medium: Trykt, kommentert avskrift av håndskrevne dokumenter.
== Andre kildetyper ==


Original: I Riksarkivet.
* ''Norske Sigiller fra Middelalderen. B. 1 : Verdslige Sigiller indtil aar 1400''. Utg. [s.n.]. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009052603006}}.
* ''Norske Sigiller fra Middelalderen. [B. 2] : Kongelige og fyrstelige segl''. Utg. [s.n.]. 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010061006011}}.
* Trætteberg, Hallvard: ''Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200-1537''. Utg. Universitetsforlaget. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013061206026}}.


Andre versjoner: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050604080}}.
== Støttelitteratur ==
 
* ''Skriftlege kjelder til kunnskap om nordisk mellomalder''. Utg. Noregs forskingsråd. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015052708027}}.


== Arkeologisk materiale (løse og faste fornminne) ==
[[Kategori:Kjelder]]
[[Kategori:Kjelder]]
{{Verktøyboden}}
{{Verktøyboden}}

Nåværende revisjon fra 5. mar. 2024 kl. 12:27

Kilder fra tiden før 1537. I denne oversikten finner du et utvalg skriftlige og andre typer kilder med lokalhistorisk relevans. Fordi materialet her avviker fra det man finner i de fleste andre bibliografier på Lokalhistoriewiki, er formatet også noe annerledes. Hver oppføring er lagt med egen overskrift, som lenker til artikkel i wikien om kilden. Deretter følger bibliografiske data med lenke til digital versjon der dette finnes, eventuelt lenke til artikkel med liste for flerbindsverk. Så følger noen korte kommentarer om f.eks. språk (enkelte kildeutgivelser er kun på originalspråket, andre har oversettelser), kommentarer/annotasjoner og liknende.

Under de enkelte punkt er det også lagt til støttelitteratur, som kan gjøre det lettere å utnytte kilden fullt ut. Nederst er det også en bolk med generell støttelitteratur.

I vårt webinar om middelalder på Lokalhistoriewiki gir vi veiledning i bruk av disse kildene.

Lover og forordninger

Lover og forordninger er viktige kilder, ikke bare fordi de forteller om gjeldende rett. Lover dannes som reaksjon på ting som skjer i samfunnet, og reflekterer derfor forskjellige typer konflikter som oppstår. såvel som hvilke løsninger samfunnet hadde.

Bjarkøyretten

  • Bjarkøyretten. Nidaros eldste bylov. Omsett av J.R. Hagland og J. Sandnes. Det Norske Samlaget, Oslo, 1997. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Lovteksten omsatt til moderne norsk, kommentert.

Borgartingslova

  • Ældre Borgartingslov : Vikens kristenret, tillikemed endel ældre lovregler om ekteskapsstiftelse og trolovelse m.m., som er indført deri fra Eidsivalovens eller Borgartingslovens verdslige del. Utg. P. Soelberg. 1914. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Lovteksten omsatt til moderne norsk (1914-norsk), kommentert.

Eidsivatingslova

  • Ældre Eidsivatings lov : Kristenretten tillikemed et opbevaret brudstykke av den verdslige lov. Utg. P. Soelberg. 1914. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Lovteksten omsatt til moderne norske (1914-norsk), kommentert.

Gulatingslova

  • Gulatingslovi Omsett av Knut Robberstad. Norrøne bokverk nr. 33, Det Norske Samlaget, Oslo 1969. Digital versjonNettbiblioteket
    • Lovteksten omsatt til moderne norsk, kommentert.
  • Den eldre Gulatingslova. Utg. av Bjørn Eithun, Magnus Rindal og Tor Ulset. Norrøne tekster nr. 6. Riksarkivet, 1994. Digital versjonNettbiblioteket
    • Lovtekst i avskrift på originalspråket, kommentert.

Hirdskråen

  • Hirdskråen. Hirdloven til Norges konge og hans håndgagne menn. Etter AM 322 fol. Ved Steinar Imsen, Oslo 2000. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Lovteksten i avskrift på originalspråk og omsatt til moderne norsk, kommentert.

Frostatingslova

  • Frostatingslova. Omsett av J.R. Hagland og J. Sandnes. Det Norske Samlaget, Oslo, 1994. Digital versjonNettbiblioteket
    • Lovteksten omsatt til moderne norsk, kommentert.

Magnus Lagabøtes bylov

Magnus Lagabøtes landslov

  • Magnus Lagabøters landslov. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1970. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Lovteksten omsatt til moderne norsk (1915-norsk), kommentert.

Norges gamle Love

  • Norges gamle Love indtil 1387. I-V. Chra.,1846-1895. Tilgjengelig på Nettbiblioteket, se liste.
    • Kommentert avskrift av landskapslovene, landsloven og annet lovstoff. Lovtekstene på originalspråket. Har registerbind.
  • Norges gamle Love 1388-1604. Hittil utkommet bd. 1-4.1, 1388-1536. Chra.-Oslo, 1904-1992. Tilgjengelig på Nettbiblioteket, se liste.
    • Kommentert avskrift av lover og forordninger. Lovtekstene på originalspråket. Har registerbind.

Støttelitteratur

Jordebøker og regnskaper

Aslak Bolts jordebok

  • Aslak Bolts Jordebog. Utg. ved P.A. Munch, Grøndahl. 1852. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Kommentert avskrift og oversettelse, deler av originalmanuskriptet i faksimile.
  • Aslak Bolts Jordebog. Utg. ved Jon Gunnar Jørgensen, Riksarkivet 1997. Digital versjonNettbiblioteket
    • Kommentert avskrift og oversettelse, deler av originalmanuskriptet i faksimile.

Bergens kalvskinn

  • Registrum prædiorum et redituum ad ecclesias dioecesis Bergensis sæculo P.C. XIV.to, pertinentium, vulgo dictum "Bergens Kalvskind" (Bjørgynjar Kalfskinn). Utg. av P.A. Munch. Chra., 1879. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Kommentert avskrift på originalspråk av oversikt over geistlig eiendom i Bjørgvin bispedømme fra første halvdel av 1300-tallet.

Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede

  • Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede. I-V. Kra.-Oslo, 1887-1972. Digital versjon, se liste.
    • Kommenterte avskrifter på originalspråk av regnskaper med skattyteres navn.

Olav Engelbrektssons jordebok og rekneskapsbøker

  • Olav Engelbrektssøns jordebog. Register på St. Olavs jorder. Riksarkivet, 1926. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Kommentert avskrift på originalspråk.
  • Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538 Utgitt av J.A. Seip, Oslo 1936. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Kommentert avskrift på originalspråk.

Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger, førte under Tiende-Opkrævningen i Norden 1282-1334

  • Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagböger, førte under Tiende-Opkrævningen i Norden 1282-1334. Utg. Brögger & Christie's Bogtrykkeri. 1864. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Kommentert avskrift på originalspråk (latin), v/ P.A. Munch.

Røde bok (Biskop Eysteins jordebok)

  • Biskop Eysteins Jordebog. Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. Utg. av H.J. Huitfeldt. Chra. 1879. Faksimileutgave Børsums antikvariat 1958-59. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Kommentert avskrift på originalspråket. Deler av originalmanuskript i faksimile.

Diplommateriale

Diplom = et skriftlig vitnemål som er utferdiget etter et fast mønster, og som gir uttrykk for en viljesytring av økonomisk eller rettslig innhold. D. blir ofte brukt ensbetydende med "middelalderbrev'" (Norsk historisk leksikon)

Akershusregisteret 1622

Diplomatarium Norvegicum (DN)

  • Diplomatarium Norvegicum bd. I-XXII. Kra.-Oslo, 1847-1995. Digital verson, se liste.
    • Kommenterte avskrifter av diplom på originalspråket; regester på moderne norsk. Serien er fortsatt under arbeid ved Riksarkivet.
  • Diplomatarium Norvwegicum bs. I-XXI. Database fra Dokumentasjonsprosjektet, UiO. Nettside
    • Gjengivelse av trykt versjon i database, søkbar.

Regesta Norvegica (RN)

  • Regesta Norvegica bd. I-X 822-1430. Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt/Riksarkivet 1978-1992. Digital versjon, se liste.
    • Sammendrag av middelalderbrev. Person- stedsnavn- og saksregister. Henvisninger til fulltekst på originalspråket i Diplomatarium Norvegicum.

Diverse diplomsamlinger/-utgivelser

Støttelitteratur

Sagalitteratur

Sagalitteraturen eksisterer i et spenn mellom fag- og skjønnlitteratur. Det er derfor en kildetype som må behandles på en spesiell måte, men like fullt viktig for forståelsen av vikingtid og middelalder.

Heimskringla

  • Heimskringla : norske kongesagaer. Utg. Gyldendal. Oslo. 2017. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Omsatt til moderne norsk.
  • Snorri Sturluson: Heimskringla : Noregs konunga sogur. 1. Utg. Møller. København. 1893. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Avskrift på originalspråk, kommentert.
  • Snorri Sturluson: Heimskringla : Noregs konunga sogur. 2. Utg. Møller. København. 1893. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Avskrift på originalspråk, kommentert.
  • Snorri Sturluson: Heimskringla : Noregs konunga sogur. 3. Utg. Møller. København. 1900. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Avskrift på originalspråk, kommentert.

Annen sagalitteratur

Støttelitteratur

Andre kildetyper

Støttelitteratur