Bjørn Lundby: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Braanaas luftfoto.JPG|Gården Brånås sett fra vest med Brånåsdalen og Trondheimsveien bak 1947.|Widerøe/Bjørn Lundby.}}
{{thumb|Braanaas luftfoto.JPG|Gården Brånås sett fra vest med Brånåsdalen og Trondheimsveien bak 1947.|Widerøe/Bjørn Lundby.}}
'''[[Bjørn Lundby]]''' (født på [[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]] [[11. august]] [[1924]]) er i dag (2022) i sitt 98. år, og den eneste gjenlevende fra [[Milorgaktivitetene i Skedsmo|Skedsmos Milorggruppe]]. Dette gir grunn for å presentere historien om [[Milorg]] i Skedsmo og mannen selv. Historien starter på [[Nordre Brånås (Skedsmo)|Brånås]].
{{thumb|Brånåsdammen.jpg|Brånåsdammen rundt år 2000.|Ukjent/Bjørn Lundby}}
{{thumb|Brånåsdammen.jpg|Brånåsdammen rundt år 2000.|Ukjent/Bjørn Lundby}}
{{thumb|Brånås 1964.PNG|Brånås med nyanlagt motorvei, luftfoto 1964.|Ukjent/Roar Berg}}
{{thumb|Brånås 1964.PNG|Brånås med nyanlagt motorvei, luftfoto 1964.|Ukjent/Roar Berg}}
Fra Brånås hadde Bjørn god oversikt over det som skjedde på [[Kjeller]] og [[Kjeller flyplass|flyplassen]], selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass.
== Krigen kommer ==
Ved krigsutbruddet var han ennå ikke fylt 16, men han fikk likevel med seg den dramatiske opptakten. Bjørn forteller det slik:
{{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}}
{{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}}
Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra [[Øyeren]], det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.
'''[[Bjørn Lundby]]''' (født 11. august 1924 på [[Søndre Brånås (Skedsmo)|Søndre Brånås]], Skedsmo, død 1. juni 2022) starta i 1952 opp [[Bjørn Lundby Maskinstasjon (Skedsmo)|Bjørn Lundby Maskinstasjon]]. Under [[andre verdenskrig]] var han med i [[Milorgaktivitetene i Skedsmo|Skedsmos Milorggruppe]].  


Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok, begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i [[1938]], de var merket med [[hakekors]], men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite den rette sammenhengen.
==Familie==
Lundby tilhørte Rognlienslekten, som stammer fra [[Hurdal]]. Også faren var født og oppvokst i Hurdal, men flyttet til Brånås i Skedsmo rundt år 1900.


Etter krigsutbruddet i [[1940]] ble det tidlig etablert motstandsbevegelser. Av naturlige årsaker var det en famlende start på dette, og grupperingene gikk under flere navn: [[Milorg]], [[Hjemmefronten]], [[Hjemmestyrkene]] og [[Gutta på skauen]] var de mest brukte betegnelsene. De første spede forsøk på en organisert motstandsbevegelse i Skedsmo skjedde allerede i [[1941]]. Etter hvert kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter en stund ble de pålagt viktige oppdrag av Milorgledelsen.
==Skolegang==
[[Romerike Folkehøgskole]] var ferdigbygd nesten samtidig med krigsutbruddet. Lundby fikk et års skolegang der fra høsten 1940 til våren 1941. Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. Deretter ble Romerike Folkehøgskole omgjort til et senter for [[hirden]].


Her i distriktet ble organisasjonen forsøkt oppbygd blant de ansatte ved [[Strømmens Værksted]] og [[Kjeller flyfabrikk]]. Dette skyldtes nok at det var her man hadde et bredt arbeidsmiljø å rekruttere ut fra, samt at det var her man lettere kom i kontakt med de nye makthaverne – okkupantene og nazistene. Men det var også her det var mulig å drive sine aktiviteter i det skjulte.
==Andre verdenskrig==
Fra Brånås hadde Lundby god oversikt over det som skjedde på [[Kjeller]] og [[Kjeller flyplass|flyplassen]], selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass. Ved krigsutbruddet var han ennå ikke fylt 16, men han fikk likevel med seg den dramatiske opptakten, som han har fortalt om i en [[Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot Kjeller flyplass#9. april 1940|minneartikkel i Kjeldearkivet]]. Han var også øyenvitne til de to andre [[Kjeller flyplass#Bombeangrepene i 1940.2C 1943 og 1944|bombeangrepene mot Kjeller flyplass]], som han forteller om i den samme artikkelen.  


De første forsøkene i 1941 var ikke vellykket, de som forsøkte ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren 1942 ble det etablert nye grupper. Fra sommeren 1943 var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, [[illegale aviser]] og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås.  
===Lundbys innrullering i Milorg===
{{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|Bjørn Lundby ved minnestolpen for Skarudhytta 2018.|Steinar Bunæs/eget foto}}
Lundby ble innrullert ved det han selv omtalte som en liten seremoni i stallen på Brånås våren 1943, som var ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen.


== Bjørns innrullering i Milorg ==
Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av [[England]] (kong Georges kone Elisabeth, mor til dronning Elisabeth II). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten.<ref>Se intervju med Bjørn Lundby 2020 på https://fb.watch/cC6jnzYbqs/ .</ref>
{{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|Bjørn Lundby ved minnestolpen for Skarudhytta 2018.|Steinar Bunæs/eget foto}}
Bjørn ble innrullert ved det han omtaler som en liten seremoni i stallen på Brånås våren 1943, ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen.
Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av [[England]] (altså kong George’s kone Elisabeth, mor til dagens dronning Elisabeth). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten.


== Skarudhytta ==
===Skarudhytta===
En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i [[Nordroa (Skedsmo)|Nordroa]], et drøyt kvarters gange rett vest fra [[Skarud (Skedsmo)|Skarud]] gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i Romeriksåsene. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet.
En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i [[Nordroa (Skedsmo)|Nordroa]], et drøyt kvarters gange rett vest fra [[Skarud (Skedsmo)|Skarud]] gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i Romeriksåsene. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet.


Bjørn var innrullert i Milorgdistrikt 1213/2 som «jeger» med rullenummer 2535.
Lundby var innrullert i Milorgdistrikt 1213/2 som «jeger» med rullenummer 2535. Til tross for langvarig oppdrag under krig, samt en betydelig vakt- og ordenstjeneste etter frigjøringen, fikk han ikke godskrevet mer enn tre måneders tjeneste totalt. Dermed måtte både Lundby og flere andre ut i ordinær førstegangstjeneste i 1949, da de var i 25-årsalderen.
Til tross for langvarig oppdrag under krig samt en betydelig vakt- og ordenstjeneste etter frigjøringen, fikk han ikke godskrevet mer enn tre måneders tjeneste totalt. Dermed måtte både Bjørn og flere andre ut i ordinær førstegangstjeneste i 1949, da de var i 25-årsalderen.


Bjørns videre arbeid i Milorg er beskrevet i [[Milorgaktivitetene i Skedsmo]].  
Lundbys videre arbeid i Milorg er beskrevet i [[Milorgaktivitetene i Skedsmo]].  


== Skole i 1940-41 ==
== Etterkrigstiden ==
[[Romerike Folkehøgskole]] var ferdigbygd nesten samtidig med krigsutbruddet.
Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved Hønefoss i 1949 prøvde Lundby litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte [[Bjørn Lundby Maskinstasjon (Skedsmo)|Bjørn Lundby Maskinstasjon]]. Dette holdt han på med til 1972, da startet han opp Dozerdrift A/S. I 1976 ble hans firma kjøpt av Selmer, samtidig som Lundby ble ansatt der som formann med ansvar for bakkeplanering.
Bjørn fikk da ett års skolegang der fra høsten 1940 til våren 1941.
Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941.
Deretter ble Romerike Folkehøgskole omgjort til et senter for [[hirden]].


== Bjørn Lundbys Maskinstasjon ==
Fra 1979 til 1991 hadde han vaktmesterjobber.
Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved [[Hønefoss]] i [[1949]] prøvde han litt forskjellig,, men i 1952 var alt klart for å starte opp [[Bjørn Lundby Maskinstasjon]]. Dette holdt han på med til 1972 - da startet han opp Dozerdrift A/S. I 1976 ble hans firma kjøpt av Selmer, samtidig som Bjørn ble ansatt der som formann med ansvar for bakkeplanering. Fra 1979 hadde han vaktmesterjobber til 1991.


== Litt om Bjørn Lundbys aner ==  
==Galleri==
Bjørn tilhører Rognlienslekten som stammer fra [[Hurdal]]. <br />
Også Bjørns far er født og oppvokst i Hurdal, men han flyttet til Braanaas rundt år 1900.


<gallery widths=200 heights=200>
<gallery widths="200" heights="200">
Brånås stabbur lynnedslag.jpg|Brånås. Gammelt stabbur skadet etter lynnedslag.
Fil:Rognlienslekten1.JPG|Rognlienslekten 1 sektor D. Satt opp av sivilarkitekt [[Dag Rognlien]] i 1993. Han utarbeidet i alt 6 slektstavler. Dette var et omfattende verk, da familien har grener i mange retninger i inn- og utland.
Rognlienslekten1.JPG|Rognlienslekten 1 sektor D. Satt opp av sivilarkitekt [[Dag Rognlien]] 1993.
Fil:Rognlienslekten2.JPG|Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.
Rognlienslekten2.JPG|Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.
Fil:Brånås stabbur lynnedslag.jpg|Brånås. Gammelt stabbur skadet etter lynnedslag.
</gallery>
</gallery>


Sivilarkitekt Dag Rognlien utarbeidet i 1993 i alt 6 slektstavler, hvorav to er vist her. <br />
<gallery widths="200" heights="200">
Dette er et omfattende verk - familien har grener som strekker seg i mange retninger i inn- og utland.
 
<gallery widths=200 heights=200>
Rognlien.JPG|Rognlien: Lundby familiefoto. Morfar Olai Bøhnsdalen og mormor Julie Bøhnsdalen fra Refsum i Sørum. Rundt dem, fra venstre: onkel Erling, onkel Torbjørn, tante Thea, onkel Oskar, onkel Harald.
Rognlien.JPG|Rognlien: Lundby familiefoto. Morfar Olai Bøhnsdalen og mormor Julie Bøhnsdalen fra Refsum i Sørum. Rundt dem, fra venstre: onkel Erling, onkel Torbjørn, tante Thea, onkel Oskar, onkel Harald.
Torkild Lundby og søsken.JPG|Torkild Lundby og søsken: Lundbysøsken samlet i 1975 i anledning Helges 75-årsdag. Fra venstre: Torkild, Teis, Rolf, Helge (hjemme fra USA), Haldis, Sigurd, Asbjørn.
Torkild Lundby og søsken.JPG|Torkild Lundby og søsken: Lundbysøsken samlet i 1975 i anledning Helges 75-årsdag. Fra venstre: Torkild, Teis, Rolf, Helge (hjemme fra USA), Haldis, Sigurd, Asbjørn.
Linje 60: Linje 46:
</gallery>
</gallery>


== Torkild Lundby ==
== Fotnoter==
[[Torkild Lundby]] utdannet seg som organist. Han var født i Hurdal 1904, men kom tre år gammel til Brånås i Skedsmo. Han giftet seg med Borghild Knai fra Feiring (1906-1989), de fikk sønnene John Erling og Tore.
<references />
Torkild Lundby hadde sin utdannelse fra Oslo Musik-Konservatorium og Wien Musikhochschule. Han ble ansatt som organist i Strømmen kirke 1930, og ble der til 1973. Han ga også spilletimer, og det var mange unge pianister som fikk sine første fingerøvelser på flygelet på Gautbakken. Han var dirigent for en rekke sangkor: Sangforeningen Luren, Lillestrøm, Arbeidernes Damekor, Strømmen, Lillestrøm Damekor og Lørenskog Mannskor.<br />


== Kilder ==  
==Kilder==  
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
*[[Bruker: Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]]: ''Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen.'' Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*[https://engeseth.vareminnesider.no/index.php?fbrefresh=1&set_site_id=565&order_id=4040174&sign=200b976e505ff3ad50a0e0e447e3eebf ''Romerikes Blad'', 14. juni 2022: dødsannonse (gjengitt på minneside for Lundby).]
*Muntlig kilde: Bjørn Lundeby, intervjuet av Steinar Bunæs, juni 2018. 


{{DEFAULTSORT:Lundby, Bjørn}}
{{DEFAULTSORT:Lundby, Bjørn}}
Linje 76: Linje 63:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 2022]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:41

Gården Brånås sett fra vest med Brånåsdalen og Trondheimsveien bak 1947.
Foto: Widerøe/Bjørn Lundby.
Brånåsdammen rundt år 2000.
Foto: Ukjent/Bjørn Lundby
Brånås med nyanlagt motorvei, luftfoto 1964.
Foto: Ukjent/Roar Berg
Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.
Foto: Ukjent/MiA

Bjørn Lundby (født 11. august 1924 på Søndre Brånås, Skedsmo, død 1. juni 2022) starta i 1952 opp Bjørn Lundby Maskinstasjon. Under andre verdenskrig var han med i Skedsmos Milorggruppe.

Familie

Lundby tilhørte Rognlienslekten, som stammer fra Hurdal. Også faren var født og oppvokst i Hurdal, men flyttet til Brånås i Skedsmo rundt år 1900.

Skolegang

Romerike Folkehøgskole var ferdigbygd nesten samtidig med krigsutbruddet. Lundby fikk et års skolegang der fra høsten 1940 til våren 1941. Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. Deretter ble Romerike Folkehøgskole omgjort til et senter for hirden.

Andre verdenskrig

Fra Brånås hadde Lundby god oversikt over det som skjedde på Kjeller og flyplassen, selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass. Ved krigsutbruddet var han ennå ikke fylt 16, men han fikk likevel med seg den dramatiske opptakten, som han har fortalt om i en minneartikkel i Kjeldearkivet. Han var også øyenvitne til de to andre bombeangrepene mot Kjeller flyplass, som han forteller om i den samme artikkelen.

Lundbys innrullering i Milorg

Bjørn Lundby ved minnestolpen for Skarudhytta 2018.
Foto: Steinar Bunæs/eget foto

Lundby ble innrullert ved det han selv omtalte som en liten seremoni i stallen på Brånås våren 1943, som var ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen.

Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av England (kong Georges kone Elisabeth, mor til dronning Elisabeth II). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten.[1]

Skarudhytta

En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i Nordroa, et drøyt kvarters gange rett vest fra Skarud gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i Romeriksåsene. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet.

Lundby var innrullert i Milorgdistrikt 1213/2 som «jeger» med rullenummer 2535. Til tross for langvarig oppdrag under krig, samt en betydelig vakt- og ordenstjeneste etter frigjøringen, fikk han ikke godskrevet mer enn tre måneders tjeneste totalt. Dermed måtte både Lundby og flere andre ut i ordinær førstegangstjeneste i 1949, da de var i 25-årsalderen.

Lundbys videre arbeid i Milorg er beskrevet i Milorgaktivitetene i Skedsmo.

Etterkrigstiden

Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved Hønefoss i 1949 prøvde Lundby litt forskjellig, men i 1952 klarte han å få tak i en maskin og etablerte Bjørn Lundby Maskinstasjon. Dette holdt han på med til 1972, da startet han opp Dozerdrift A/S. I 1976 ble hans firma kjøpt av Selmer, samtidig som Lundby ble ansatt der som formann med ansvar for bakkeplanering.

Fra 1979 til 1991 hadde han vaktmesterjobber.

Galleri

  • Rognlienslekten 1 sektor D. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien i 1993. Han utarbeidet i alt 6 slektstavler. Dette var et omfattende verk, da familien har grener i mange retninger i inn- og utland.

    Rognlienslekten 1 sektor D. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien i 1993. Han utarbeidet i alt 6 slektstavler. Dette var et omfattende verk, da familien har grener i mange retninger i inn- og utland.

  • Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.

    Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.

  • Brånås. Gammelt stabbur skadet etter lynnedslag.

    Brånås. Gammelt stabbur skadet etter lynnedslag.

  • Rognlien: Lundby familiefoto. Morfar Olai Bøhnsdalen og mormor Julie Bøhnsdalen fra Refsum i Sørum. Rundt dem, fra venstre: onkel Erling, onkel Torbjørn, tante Thea, onkel Oskar, onkel Harald.

    Rognlien: Lundby familiefoto. Morfar Olai Bøhnsdalen og mormor Julie Bøhnsdalen fra Refsum i Sørum. Rundt dem, fra venstre: onkel Erling, onkel Torbjørn, tante Thea, onkel Oskar, onkel Harald.

  • Torkild Lundby og søsken: Lundbysøsken samlet i 1975 i anledning Helges 75-årsdag. Fra venstre: Torkild, Teis, Rolf, Helge (hjemme fra USA), Haldis, Sigurd, Asbjørn.

    Torkild Lundby og søsken: Lundbysøsken samlet i 1975 i anledning Helges 75-årsdag. Fra venstre: Torkild, Teis, Rolf, Helge (hjemme fra USA), Haldis, Sigurd, Asbjørn.

  • Ragnhild født Bøhnsdalen 1894, død 1965, og Anders Erhard Rognlien 1884-1954.

    Ragnhild født Bøhnsdalen 1894, død 1965, og Anders Erhard Rognlien 1884-1954.

Fotnoter

  1. ↑ Se intervju med Bjørn Lundby 2020 på https://fb.watch/cC6jnzYbqs/ .

Kilder



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bjørn_Lundby&oldid=2021134»