Bråte (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (41 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Forside|Skedsmo}} | ||
{{Infoboks gard | |||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Bråte | | navn = Bråte | ||
| bilde = | | bilde = Bråte 1949 AFM.W018329.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Bråte gård sett mot nordvest. | ||
| altnavn = Brotte, Braatte, Braate, Broti | | altnavn = Brotha, Brotte, Braatte, Braate, Broti | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = Ca. 1400 | ||
| sted = | | sted = Nordvest for [[Strømmen stasjon]] | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 78 | | gnr = 78 | ||
| bnr = | | bnr = 1 | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''Bråte''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 78 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Bråte 1949 AFM.W018329.jpg|Bråte sett mot nordvest.}}</includeonly> | ||
'''[[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 78 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger nordvest for [[Strømmen stasjon]]. | |||
Navnet kommer av norrønt ''broti'' som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.<ref> [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV108 Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon]</ref> Gården er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref> | |||
Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] på [[Skedsmokorset]], på Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd. | |||
I artikkelen [[Bråtebruket_på_Toten]] er det gitt en utførlig innføring i bråtebrenningens historie i Norge. Der tilbakevises at bråtebrenningen stammer fra finneinnvandringen midt på [[1600-tallet]]. | |||
== Eiere av Bråte gård == | |||
Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone [[Bolette Ryen|Bolette]] anla det meste av den store [[hagebruk i Skedsmo|hagen]] med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]]. | |||
Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]]. | |||
Eier av Bråte er i 2022 Preben Ramm. | |||
<gallery> | |||
Image:Bråte 2008.jpg|Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008. | |||
Image:St Hansfjellet (Skedsmo) 38.jpg|Utsikt fra St. Hansfjellet i Bråteskogen 1938. | |||
Image:Strømmen sett fra vest 1930.jpg|Skråfoto av Strømmen sett fra Bråteåsen mot Rælingen og Øyeren 1930. Utbyggingen av Bråtes områder ved Mølleveien har så vidt startet. | |||
</gallery> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Skedsmo | == Kilder og litteratur == | ||
[[Kategori: | * [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6 | |||
*{{folketelling|bf01058224000839|Braate|1801|Skedsmo prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|bf01038019003578|Braate og Vestby|1865|Skedsmo prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|bf01052047004170|Braate|1875|Skedsmo prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling|bf01037036000339|Braate|1900|Skedsmo herred}}. | |||
*{{folketelling|bf01036382001198|Braate|1910|Skedsmo herred}}. | |||
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | |||
*[[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}} | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Strømmen]] | |||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. feb. 2024 kl. 09:22
| Bråte | |
|---|---|
| |
| Bråte gård sett mot nordvest. | |
| Alt. navn: | Brotha, Brotte, Braatte, Braate, Broti |
| Først nevnt: | Ca. 1400 |
| Sted: | Nordvest for Strømmen stasjon |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 78 |
| Bnr: | 1 |
Bråte er matrikkelgård nr. 78 i Skedsmo. Gården ligger nordvest for Strømmen stasjon.
Navnet kommer av norrønt broti som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.[1] Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.[2]
Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i Sagelva. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på Skedsmo Bygdemuseum Huseby på Skedsmokorset, på Nordre Berg (Ambgårdene i Sagdalsveien), Søndre Berg, Sletta, Flækken og Gautstua hvor Strømmens Værksted ble startet i 1873. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd.
I artikkelen Bråtebruket_på_Toten er det gitt en utførlig innføring i bråtebrenningens historie i Norge. Der tilbakevises at bråtebrenningen stammer fra finneinnvandringen midt på 1600-tallet.
Eiere av Bråte gård
Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra 1723 til rundt 1800. I 1843 ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn Trond Ryen overtok gården i 1858. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i Folkebladet. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier Nils Claus Ihlen.
Gården hadde egen smie.
Eier av Bråte er i 2022 Preben Ramm.
Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008.
Utsikt fra St. Hansfjellet i Bråteskogen 1938.
Skråfoto av Strømmen sett fra Bråteåsen mot Rælingen og Øyeren 1930. Utbyggingen av Bråtes områder ved Mølleveien har så vidt startet.
_38.jpg)
Referanser
- ↑ Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon
- ↑ Oluf Rygh, Norske Gaardnavne, b.2, s.275
Kilder og litteratur
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
- Braate i folketelling 1801 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate og Vestby i folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1875 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1900 for Skedsmo herred fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1910 for Skedsmo herred fra Digitalarkivet.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket