Centralgården (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Arbeidergata1876.jpg|«Mikkelsgården» til høyre for inngangen til [[Arbeidergata (Oslo)|Arbeidergata]], før denne brant i 1874.|[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Arbeidergata1876.jpg|«Mikkelsgården» til høyre for inngangen til [[Arbeidergata (Oslo)|Arbeidergata]], før denne brant i 1874.|[[Oslo Museum]]}} | ||
På tomten sto det opprinnelig en bondehandelsgård fra 1764, kalt «Mikkelsgården», etter den mest kjente eieren, [[høker]]en Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen). Gården lå ved veien mellom Christiania og [[Drammen]] som gikk langs den sørlige grensen til [[Rosenkrantzhaven (Oslo)|Rosenkrantzhaven]]. | På tomten sto det opprinnelig en bondehandelsgård fra 1764, kalt «Mikkelsgården», etter den mest kjente eieren, [[høker]]en Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen). Gården lå ved veien mellom Christiania og [[Drammen]] som gikk langs den sørlige grensen til [[Rosenkrantzhaven (Oslo)|Rosenkrantzhaven]]. | ||
| Linje 13: | Linje 10: | ||
== Første oppføring == | == Første oppføring == | ||
{{thumb|Centralgården Oslo 1875-1892.jpg|Centralgården med dens opprinnelige utseende i [[nygotikk]], ark [[Paul Due]], før ombyggingen i 1892.|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Oslo Museum]]|1890}} | |||
Interessentselskapet fikk i 1875 oppført Centralgaarden og arkitekt var [[Paul Due]] som ga gården et [[Nygotikk|nygotisk stiluttrykk]]. | Interessentselskapet fikk i 1875 oppført Centralgaarden og arkitekt var [[Paul Due]] som ga gården et [[Nygotikk|nygotisk stiluttrykk]]. | ||
Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av Hans Peter Jensen. | Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av Hans Peter Jensen. | ||
I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)|Signe Scheel]] | I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)|Signe Scheel]] og flere andre. | ||
Også [[Knud Bergslien]] hadde atelier og drev undervisning her, blant annet for [[Christian Skredsvig]], [[Edvard Munch]], [[Harriet Backer]], [[Lauritz Haaland]] og [[Halfdan Egedius]]. Blant andre kunstnere som hadde atelier her var [[Ludvig Skramstad]] og [[Andreas Bloch]]. | |||
== Om- og påbygning i 1892 == | == Om- og påbygning i 1892 == | ||
{{thumb|Lille Grensen 7 i Oslo.JPG|Dagens utseende i [[nyrenessanse]] fra 1892, ark. [[Ove Ekman]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
{{thumb|Lille Grensen i Oslo blå plakett.JPG|Bygningen har fått [[Blå plaketter i Oslo|blå plakett]].|Chris Nyborg|2013}} | |||
I 1892 fikk gården nye eiere og ble vesentlig utvidet etter om- og påbygging dette året. Den fikk da dagens utseende, arkitekt for dette var [[Ove Ekman]] som ga gården dagens preg av [[nyrenessanse]]. | I 1892 fikk gården nye eiere og ble vesentlig utvidet etter om- og påbygging dette året. Den fikk da dagens utseende, arkitekt for dette var [[Ove Ekman]] som ga gården dagens preg av [[nyrenessanse]]. | ||
Sideversjonen fra 17. mai 2019 kl. 14:02
Centralgården, også skrevet Centralgaarden har idag adresse Lille Grensen 7 i Oslo og ligger ved Stortingsplass.
Historie
På tomten sto det opprinnelig en bondehandelsgård fra 1764, kalt «Mikkelsgården», etter den mest kjente eieren, høkeren Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen). Gården lå ved veien mellom Christiania og Drammen som gikk langs den sørlige grensen til Rosenkrantzhaven.
Mikkelsen tok også imot losjerende og spisegjester, og gården ble også kalt «Noahs Ark» på grunn av det sammensatte klientellet av både folk og dyr. Det var denne gården som også ble kalt «Pultosten», angivelig fordi man her kunne få brødskiver med billig pultost.
«Mikkelsgården» brant imidlertid i 1874, og tre investorer med Thorvald Meyer i spissen kjøpte opp tomten.
Første oppføring
Interessentselskapet fikk i 1875 oppført Centralgaarden og arkitekt var Paul Due som ga gården et nygotisk stiluttrykk.
Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av Hans Peter Jensen.
I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre Christian Krohg holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem Edvard Munch, Theodor Kittelsen, Jens Wang, Signe Scheel og flere andre.
Også Knud Bergslien hadde atelier og drev undervisning her, blant annet for Christian Skredsvig, Edvard Munch, Harriet Backer, Lauritz Haaland og Halfdan Egedius. Blant andre kunstnere som hadde atelier her var Ludvig Skramstad og Andreas Bloch.
Om- og påbygning i 1892
I 1892 fikk gården nye eiere og ble vesentlig utvidet etter om- og påbygging dette året. Den fikk da dagens utseende, arkitekt for dette var Ove Ekman som ga gården dagens preg av nyrenessanse.
Blant de første leietakerne i den nye, ombbygde gården var Central Privathotell.
Morgenbladgården
I 1903 flyttet Morgenbladet og holdt til her helt fram til 1976, og gården fikk kallenavnet «Morgenbladgården». Det ble i 1930-årene foretatt en omfattende ombygging innvendig.
Idag
I slutten av 1970-årene/1980 ble bygningen igjen ombygget innvendig, arkitekt for dette var Otto Torgersen. Gården fikk da innredet to taketasjer under et nytt skråtak.
Etter et salg av gården i 2016, ble den i 2018/2019 totalrehabilitert innvendig. Etter denne har bygniingen fått hele ni etasjer, der to av etasjene ligger under bakkenivå, og de to øverste er under taket fra 1980, og bygningen har fått et areal på 6 980 kvadratmeter.
Bygningen inneholder i dag bevertningssteder, butikker og kontorer, og den er kommunalt listeført som bevaringsverdig.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Centralgården (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Lille Grensen 7 på oslo-arc
- Om rehabiliteringen i 2018