D/S «Sanct Svithun»: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kobbeholmen StSvithun.jpg|Etter å ha blitt angrepet av fly gikk «Sanct Svithun» på Kobbeholmen utafor Ervik i Selje kommune.|Arnfinn Kjelland|2010}}
{{thumb|Kobbeholmen StSvithun.jpg|Etter å ha blitt angrepet av fly gikk «Sanct Svithun» på Kobbeholmen utafor Ervik i Selje kommune.|Arnfinn Kjelland|2010}}
{{thumb|Ervik kyrkje.jpg|Ervik kyrkje vart bygd i 1970 som minnekapell. Skipsklokka heng i tårnet, og ankeret står utafor kyrkja.|Arnfinn Kjelland|2011}}
{{thumb|Ervik kyrkje.jpg|Ervik kyrkje vart bygd i 1970 som minnekapell. Skipsklokka heng i tårnet, og ankeret står utafor kyrkja.|Arnfinn Kjelland|2011}}
'''[[D/S «Sanct Svithun»]]''' var eit hurtigruteskip som vart levert til [[Det Stavangerske Dampskobsselskab]] (DSB) i 1927, og som grunnstøtte og sokk etter eit britisk flyåtak i 1943, med tap av 47 menneskeliv. Skipet fekk namn etter [[St. Svithun]], som mellom anna er [[Stavanger]] sin skytshelgen. Det var på 1376 bruttoregisterronn med ei lasteevne på 734 dødvekttonn. Hovudmaskina var ein Lentz dobbel compound dampmaskin som ytte 1650 indikerte hestekreftar og gav ei toppfart på 14 knop. Det var 182 køyeplassar for passasjerar.
'''[[D/S «Sanct Svithun»]]''' var eit hurtigruteskip som vart levert til [[Det Stavangerske Dampskobsselskab]] (DSB) i 1927, og som grunnstøtte og sokk etter eit britisk flyåtak i 1943, med tap av kring 55 menneskeliv. Skipet fekk namn etter [[St. Svithun]], som mellom anna er [[Stavanger]] sin skytshelgen. Det var på 1376 bruttoregisterronn med ei lasteevne på 734 dødvekttonn. Hovudmaskina var ein Lentz dobbel compound dampmaskin som ytte 1650 indikerte hestekreftar og gav ei toppfart på 14 knop. Det var 182 køyeplassar for passasjerar.


I 1919 gjekk DSB inn i [[Hurtigruta]] med [[D/S «Kong Haakon»]]. Dette skipet var bygd for kystpostruta, og fungerte ikkje optimalt som hurtigruteskip. Selskapet bestilte difor eit nytt skip frå Danziger Werft i Polen. Det vart levert den 1. juli 1927, og gjekk rett inn i hurtigrutetrafikk. I 1931 vart skipet utstyrt med kjølerom for ferskfisk og med radiotelegraf.  
I 1919 gjekk DSB inn i [[Hurtigruta]] med [[D/S «Kong Haakon»]]. Dette skipet var bygd for kystpostruta, og fungerte ikkje optimalt som hurtigruteskip. Selskapet bestilte difor eit nytt skip frå Danziger Werft i Polen. Det vart levert den 1. juli 1927, og gjekk rett inn i hurtigrutetrafikk. I 1931 vart skipet utstyrt med kjølerom for ferskfisk og med radiotelegraf.  
Linje 9: Linje 9:
Den 30. september 1943 var «Sanct Svithun» på sørgåande frå [[Ålesund]] i sørvest sterk kuling utafor [[Stadlandet]]. Klokka 18:45 gjekk seks britiske bombefly til åtak på skipet. Grunnen var at dei hadde fått opplysningar om at det var femti tyske soldatar ombord. Dette viste seg å vere feil; soldatane hadde gått over i eit anna skip i Ålesund, og det var berre nokre få tyskarar med. Skipet vart usett for både mitraljøseild og bomber.  
Den 30. september 1943 var «Sanct Svithun» på sørgåande frå [[Ålesund]] i sørvest sterk kuling utafor [[Stadlandet]]. Klokka 18:45 gjekk seks britiske bombefly til åtak på skipet. Grunnen var at dei hadde fått opplysningar om at det var femti tyske soldatar ombord. Dette viste seg å vere feil; soldatane hadde gått over i eit anna skip i Ålesund, og det var berre nokre få tyskarar med. Skipet vart usett for både mitraljøseild og bomber.  


Tre av fosforbombene trefte  skipet, som byrja å brenne. Under svært vanskelege forhold prøvde kapteinen og losen, som var ombord fordi dei var i det vanskelege farvatnet ved Stadlandet, å setje skipet på land. Dei traff [[Kobbeholmen (Selje)|Kobbeholmen]] utafor [[Ervik (Selje)|Ervik]] i [[Selje kommune|Selje]]. Framskipet vart hengande på skjæret, medan akterskipet sokk. Lokalbefolkninga rykka ut i to [[seksæring]]ar, «Titanic» og «Berstadbåte». Dei klarte med fare for eigne liv å redde 77 menneske i land. Av dei overlevande var 29 frå mannskapet og 48 passasjerar. To var tyskarar, resten nordmenn. 35 nordmenn og 12 tyskarar miste livet. Etter nokre dagar glei skipet av skjæret og sokk.  
Tre av fosforbombene trefte  skipet, som byrja å brenne. Under svært vanskelege forhold prøvde kapteinen og losen, som var ombord fordi dei var i det vanskelege farvatnet ved Stadlandet, å setje skipet på land. Dei traff [[Kobbeholmen (Selje)|Kobbeholmen]] utafor [[Ervik (Selje)|Ervik]] i [[Selje kommune|Selje]]. Framskipet vart hengande på skjæret, medan akterskipet sokk. Lokalbefolkninga rykka ut i to [[seksæring]]ar, «Titanic» og «Berstadbåte». Dei klarte med fare for eigne liv å redde 77 menneske i land. Av dei overlevande var 29 frå mannskapet og 48 passasjerar. To var tyskarar, resten nordmenn. Av dei kring 55 omkomne skal det ha våre 12 tyskarar. Etter nokre dagar glei skipet av skjæret og sokk.  


Etter denne tragiske hendinga nytta tyskarane det mot britane. På dette tidspunktet hadde dei fleste vorte klar over at tysk propaganda ikkje alltid hadde noko med sanninga å gjere, og sjølv om den tyske versjonen ved dette høvet stort sett var rett, var det mange som ikkje trudde på han. Dermed fekk ikkje senkinga av «Sanct Svithun» nokon særleg negativ innverknad på forholdet mellom dei allierte. Det vart frå norsk side åtvara på det sterkaste mot liknande åtak i framtida. [[Postverket]], som sjølvsagd var under nazistisk kontroll, gav ut eit minnefrimerke teikna av [[Harald Damsleth]]. ''[[Aftenposten]]'' trykte eit kors med namna til dei drepne. [[Nasjonal Samling]] ville opprette eit minnesmerke, men var redde for eit propagandanederlag om det vart utsett for sabotasje.
Etter denne tragiske hendinga nytta tyskarane det mot britane. På dette tidspunktet hadde dei fleste vorte klar over at tysk propaganda ikkje alltid hadde noko med sanninga å gjere, og sjølv om den tyske versjonen ved dette høvet stort sett var rett, var det mange som ikkje trudde på han. Dermed fekk ikkje senkinga av «Sanct Svithun» nokon særleg negativ innverknad på forholdet mellom dei allierte. Det vart frå norsk side åtvara på det sterkaste mot liknande åtak i framtida. [[Postverket]], som sjølvsagd var under nazistisk kontroll, gav ut eit minnefrimerke teikna av [[Harald Damsleth]]. ''[[Aftenposten]]'' trykte eit kors med namna til dei drepne. [[Nasjonal Samling]] ville opprette eit minnesmerke, men var redde for eit propagandanederlag om det vart utsett for sabotasje.
Linje 16: Linje 16:


DSB sette i 1950 inn eit nytt hurtigruteskip som fekk namnet [[M/S «Sanct Svithun»]].
DSB sette i 1950 inn eit nytt hurtigruteskip som fekk namnet [[M/S «Sanct Svithun»]].
==De omkomne==
Det var kring 55 omkomne; ein vart aldri heilt sikker på talet. Dei 12 tyskarane som skal ha gått med har vi ikkje namn på. Dei norske omkomne er delt inn i to tabeller, ein for mannskap og ein for passasjerar. Vi har funnet namn på 20 frå mannskapet og 19 passasjerar.
===Mannskap===
{|class="sortable wikitable"
!Namn
!Født
!Fødestad
!Bustad
!Stilling
!Merknader
!Bilete
|-
|[[Håkon Mathias Bjørlykke (1923–1943)|Håkon Mathias Bjørlykke]]
|1923-11-16
|[[Selje kommune|Selje]]
|[[Trondheim]]
|Postekspeditør
|
|
|-
|[[Anna Louise Bjørvik (1902–1943)|Anna Louise Bjørvik]]
|1902-10-20
|[[Tromsø kommune|Tromsø]]
|[[Trondheim]]
|Dampskipspike
|
|
|-
|[[Norvald Breivik (1920–1943)|Norvald Breivik]]
|1920-10-10
|[[Askøy kommune|Askøy]]
|[[Fana kommune|Fana]]
|Fyrbøter
|
|
|-
|[[Gudrun Karoline Eliassen (1913–1943)|Gudrun Karoline Eliassen]]
|1913-02-07
|[[Tromsø kommune|Tromsø]]
|[[Bergen]]
|Dampskipspike
|
|
|-
|[[Margit Nilsen Gai (1906–1943)|Margit Nilsen Gai]]
|1906-03-14
|[[Nesseby kommune|Nesseby]]
|
|Dampskipspike
|
|
|-
|[[Knut Olaf Fredrik Hansen (1899–1943)|Knut Olaf Fredrik Hansen]]
|1899-07-26
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Dampskipstjener
|
|
|-
|[[Alf Øivind Hestvik (1917–1943)|Alf Øivind Hestvik]]
|1917-08-22
|[[Sørfold kommune|Sørfold]]
|[[Sørfold kommune|Sørfold]]
|
|
|
|-
|[[Karl Bryndlund Johansen (1909–1943)|Karl Bryndlund Johansen]]
|1909-11-04
|[[Trondheim]]
|[[Laksevåg kommune|Laksevåg]]
|Donkeymann
|
|
|-
|[[Anna Margitt Johnsen (1904–1943)|Anna Margitt Johnsen]]
|1904-04-17
|[[Balsfjord kommune|Balsfjord]]
|[[Balsfjord kommune|Balsfjord]]
|Dampskipspike
|
|
|-
|[[Arne Christian Johnsen (1909–1943)|Arne Christian Johnsen]]
|1909-04-05
|[[Stavanger kommune|Stavanger]]
|[[Stavanger kommune|Stavanger]]
|2. styrmann
|
|
|-
|[[Benjamin Lilleheil (1897–1943)|Benjamin Lilleheil]]
|1897-08-29
|[[Bindal kommune|Bindal]]
|[[Bergen]]
|Matros
|
|
|-
|[[John Monsen (1921–1943)|John Monsen]]
|1921-02-03
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Fyrbøter
|Kom seg på flåte, men omkom og ble funnet en måneds tid senere.
|
|-
|[[Olav Nessa (1904–1943)|Olav Nessa]]
|1904-02-14
|[[Stavanger kommune|Stavanger]]
|[[Stavanger kommune|Stavanger]]
|1. styrmann
|
|
|-
|[[Kristine Emilie Nilsen (1886–1943)|Kristine Emilie Nilsen]]
|1886-03-17
|[[Buksnes kommune|Buksnes]]
|[[Bergen]]
|1. plass-pike
|
|
|-
|[[Anton Johan Pedersen (1912–1943)|Anton Johan Pedersen]]
|1912-05-04
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Fyrbøter
|
|
|-
|[[Søren Olai Sivertsen (1902–1943)|Søren Olai Sivertsen]]
|1902-01-05
|[[Kristiansund kommune|Kristiansund]]
|[[Bergen]]
|Donkeymann
|
|
|-
|[[Bernhard Kornelius Skår (1909–1943)|Bernhard Kornelius Skår]]
|1909-06-13
|[[Kopervik kommune|Kopervik]]
|[[Kopervik kommune|Kopervik]]
|Donkeymann
|
|
|-
|[[Stanny Elvira Olsson Sundstrøm (1903–1943)|Stanny Elvira Olsson Sundstrøm]]
|1903-05-25
|Gällivare
|[[Bergen]]
|Dampskipspike
|
|
|-
|[[Hedvik Alida Meier Tallaksen (1903–1943)|Hedvik Alida Meier Tallaksen]]
|1903-07-10
|[[Rødøy kommune|Rødøy]]
|[[Strinda kommune|Strinda]]
|Dampskipspike
|
|
|-
|[[Ragnvald Wathne (1902–1943)|Ragnvald Wathne]]
|1902-08-31
|[[Sandnes kommune|Sandnes]]
|[[Stavanger kommune|Stavanger]]
|Maskinist
|
|
|}
===Passasjerar===
{|class="sortable wikitable"
!Namn
!Født
!Fødestad
!Bustad
!Yrke/stilling
!Merknader
!Bilete
|-
|[[Laura Askeland (1913–1943)|Laura Askeland]]
|1913-01-17
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
|Husmor
|
|
|-
|[[Hanna Gurine Eliassen (1866–1943)|Hanna Gurine Eliassen]]
|1866-08-17
|[[Karlsøy kommune|Karlsøy]]
|[[Bergen]]
|Husmor
|
|
|-
|[[Palma Flåskjer (1898–1943)|Palma Flåskjer]]
|1898-02-22
|[[Ålesund kommune|Ålesund]]
|[[Fjell kommune|Fjell]]
|Husmor
|
|
|-
|[[Randi Fylling (1933–1943)|Randi Fylling]]
|1933-09-20
|[[Ålesund kommune|Ålesund]]
|[[Ålesund kommune|Ålesund]]
|Skuleelev
|Syster av Sigurd Fylling, sjå nedafor.
|
|-
|[[Sigurd Fylling (1927–1943)|Sigurd Fylling]]
|1927-10-05
|[[Ålesund kommune|Ålesund]]
|[[Ålesund kommune|Ålesund]]
|
|Bror av Randi Fylling, sjå over.
|
|-
|[[Hanna Jakobine Guldbrandsen (1914–1943)|Hanna Jakobine Guldbrandsen]]
|1914-04-06
|[[Ålesund kommune|Ålesund]]
|[[Tranøy kommune|Tranøy]]
|Sjukepleiar
|
|
|-
|[[Margit Amanda Hatlen (1920–1943)|Margit Amanda Hatlen]]
|1920-11-14
|[[Bergen kommune|Bergen]]
|[[Laksevåg kommune|Laksevåg]]
|Hushjelp
|
|
|-
|[[Bergljot Alida Jacobsen (1913–1943)|Bergljot Alida Jacobsen]]
|1913-05-19
|[[Sande kommune (Møre og Romsdal)|Sande]]
|[[Borgund kommune|Borgund]]
|Sydame
|
|
|-
|[[Sverre Jørgensen (1912–1943)|Sverre Jørgensen]]
|1912-10-18
|
|[[Oslo]]
|Buntmaker
|
|
|-
|[[Solvor Karlsen (1909–1943)|Solvor Karlsen]]
|1909-08-01
|[[Borgund kommune|Borgund]]
|[[Bergen]]
|Husmor
|
|
|-
|[[Sigurd Gundersen Kinn (1902–1943)|Sigurd Gundersen Kinn]]
|1902-09-10
|[[Sveio kommune|Sveio]]
|[[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy]]
|
|
|-
|[[Jens Kristian Kristiansen (1918–1943)|Jens Kristian Kristiansen]]
|1918-09-16
|[[Tjøtta kommune|Tjøtta]]
|[[Meløy kommune|Meløy]]
|Lagerarbeider
|
|
|-
|[[Arne Mathisen (1941–1943)|Arne Mathisen]]
|1941-10-16
|[[Haugesund kommune|Haugesund]]
|[[Haugesund kommune|Haugesund]]
|
|Son av Martha Elisabeth Mathisen, sjå nedafor.
|
|-
|[[Martha Elisabeth Mathisen (1919–1943)|Martha Elisabeth Mathisen]]
|1919-10-17
|[[Sveio kommune|Sveio]]
|[[Haugesund kommune|Haugesund]]
|Husmor
|Mor til Arne Mathisen, sjå over.
|
|-
|[[Trygve Bertin Nilsen (1923–1943)|Trygve Bertin Nilsen]]
|1923-09-16
|[[Laksevåg kommune|Laksevåg]]
|[[Laksevåg kommune|Laksevåg]]
|Malerlærling
|
|
|-
|[[Aksel Magnus Olaf Olsen (1916–1943)|Aksel Magnus Olaf Olsen]]
|1916-09-21
|[[Harstad kommune|Harstad]]
|[[Sandtorg kommune|Sandtorg]]
|Student
|
|
|-
|[[Irene Annie Strand (1916–1943)|Irene Annie Strand]]
|1916-08-24
|[[Hadsel kommune|Hadsel]]
|[[Sør-Vågsøy kommune|Sør-Vågsøy]]
|Husmor
|
|
|-
|[[Oscar Sofus Sund (1884–1943)|Oscar Sofus Sund]]
|1884-04-19
|[[Gildeskål kommune|Gildeskål]]
|[[Åsane kommune|Åsane]]
|Fiskerikonsulent
|
|
|-
|[[Elly Jensine Øwre (1910–1943)|Elly Jensine Øwre]]
|1910-02-04
|[[Bø kommune (Nordland)|Bø i Vesterålen]]
|[[Harstad kommune|Harstad]]
|Husmor
|
|
|}


==Litteratur==
==Litteratur==

Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 08:29

Etter å ha blitt angrepet av fly gikk «Sanct Svithun» på Kobbeholmen utafor Ervik i Selje kommune.
Foto: Arnfinn Kjelland (2010).
Ervik kyrkje vart bygd i 1970 som minnekapell. Skipsklokka heng i tårnet, og ankeret står utafor kyrkja.
Foto: Arnfinn Kjelland (2011).

D/S «Sanct Svithun» var eit hurtigruteskip som vart levert til Det Stavangerske Dampskobsselskab (DSB) i 1927, og som grunnstøtte og sokk etter eit britisk flyåtak i 1943, med tap av kring 55 menneskeliv. Skipet fekk namn etter St. Svithun, som mellom anna er Stavanger sin skytshelgen. Det var på 1376 bruttoregisterronn med ei lasteevne på 734 dødvekttonn. Hovudmaskina var ein Lentz dobbel compound dampmaskin som ytte 1650 indikerte hestekreftar og gav ei toppfart på 14 knop. Det var 182 køyeplassar for passasjerar.

I 1919 gjekk DSB inn i Hurtigruta med D/S «Kong Haakon». Dette skipet var bygd for kystpostruta, og fungerte ikkje optimalt som hurtigruteskip. Selskapet bestilte difor eit nytt skip frå Danziger Werft i Polen. Det vart levert den 1. juli 1927, og gjekk rett inn i hurtigrutetrafikk. I 1931 vart skipet utstyrt med kjølerom for ferskfisk og med radiotelegraf.

Den 9. april 1940 var «Sanct Svithun» inne til sitt årlege verkstadopphald, og «Kong Haakon» var sett inn som avløysa. Etter åtaket på Noreg vart alle avgangar med Hurtigruta innstilt. På sommaren 1940 vart trafikken sett i gong att, og ettersom «Sanct Svithun» hadde kome seg uskadd gjennom krigsutbrotet kunne skipet setjast inn i trafikk att. Fram til hausten 1941 gjekk det i vanleg rute, men då ble ruta kutta i Tromsø på grunn av faren for åtak langs Finnmarkskysten. I Finnmark nytta dei ei erstatningsrute med mindre skip og kuttere.

Den 30. september 1943 var «Sanct Svithun» på sørgåande frå Ålesund i sørvest sterk kuling utafor Stadlandet. Klokka 18:45 gjekk seks britiske bombefly til åtak på skipet. Grunnen var at dei hadde fått opplysningar om at det var femti tyske soldatar ombord. Dette viste seg å vere feil; soldatane hadde gått over i eit anna skip i Ålesund, og det var berre nokre få tyskarar med. Skipet vart usett for både mitraljøseild og bomber.

Tre av fosforbombene trefte skipet, som byrja å brenne. Under svært vanskelege forhold prøvde kapteinen og losen, som var ombord fordi dei var i det vanskelege farvatnet ved Stadlandet, å setje skipet på land. Dei traff Kobbeholmen utafor Ervik i Selje. Framskipet vart hengande på skjæret, medan akterskipet sokk. Lokalbefolkninga rykka ut i to seksæringar, «Titanic» og «Berstadbåte». Dei klarte med fare for eigne liv å redde 77 menneske i land. Av dei overlevande var 29 frå mannskapet og 48 passasjerar. To var tyskarar, resten nordmenn. Av dei kring 55 omkomne skal det ha våre 12 tyskarar. Etter nokre dagar glei skipet av skjæret og sokk.

Etter denne tragiske hendinga nytta tyskarane det mot britane. På dette tidspunktet hadde dei fleste vorte klar over at tysk propaganda ikkje alltid hadde noko med sanninga å gjere, og sjølv om den tyske versjonen ved dette høvet stort sett var rett, var det mange som ikkje trudde på han. Dermed fekk ikkje senkinga av «Sanct Svithun» nokon særleg negativ innverknad på forholdet mellom dei allierte. Det vart frå norsk side åtvara på det sterkaste mot liknande åtak i framtida. Postverket, som sjølvsagd var under nazistisk kontroll, gav ut eit minnefrimerke teikna av Harald Damsleth. Aftenposten trykte eit kors med namna til dei drepne. Nasjonal Samling ville opprette eit minnesmerke, men var redde for eit propagandanederlag om det vart utsett for sabotasje.

I 1970 vart Ervik kyrkje reist som eit minneskapell over «Sanct Svithun». Skipsklokka, som var det einaste som vart redda frå skipet, heng i klokketårnet. Siden den gong har dykkarar redda opp ein del andre ting. Ankeret vart heva i 1990-åra, og står utafor kyrkja. Kapteinen på «Sanct Svithun» frå 1928 til forliset, Samuel Alsager (1890–1961), arbeidde i mange år for å få reiste kapellet, men fekk diverre ikkje oppleve det. Ingen av dei omkomne ligg på Ervik kyrkjegard, som truleg vart oppretta på 1500-talet etter at eit spansk skip forliste der.

DSB sette i 1950 inn eit nytt hurtigruteskip som fekk namnet M/S «Sanct Svithun».

De omkomne

Det var kring 55 omkomne; ein vart aldri heilt sikker på talet. Dei 12 tyskarane som skal ha gått med har vi ikkje namn på. Dei norske omkomne er delt inn i to tabeller, ein for mannskap og ein for passasjerar. Vi har funnet namn på 20 frå mannskapet og 19 passasjerar.

Mannskap

Namn Født Fødestad Bustad Stilling Merknader Bilete
Håkon Mathias Bjørlykke 1923-11-16 Selje Trondheim Postekspeditør
Anna Louise Bjørvik 1902-10-20 Tromsø Trondheim Dampskipspike
Norvald Breivik 1920-10-10 Askøy Fana Fyrbøter
Gudrun Karoline Eliassen 1913-02-07 Tromsø Bergen Dampskipspike
Margit Nilsen Gai 1906-03-14 Nesseby Dampskipspike
Knut Olaf Fredrik Hansen 1899-07-26 Bergen Bergen Dampskipstjener
Alf Øivind Hestvik 1917-08-22 Sørfold Sørfold
Karl Bryndlund Johansen 1909-11-04 Trondheim Laksevåg Donkeymann
Anna Margitt Johnsen 1904-04-17 Balsfjord Balsfjord Dampskipspike
Arne Christian Johnsen 1909-04-05 Stavanger Stavanger 2. styrmann
Benjamin Lilleheil 1897-08-29 Bindal Bergen Matros
John Monsen 1921-02-03 Bergen Bergen Fyrbøter Kom seg på flåte, men omkom og ble funnet en måneds tid senere.
Olav Nessa 1904-02-14 Stavanger Stavanger 1. styrmann
Kristine Emilie Nilsen 1886-03-17 Buksnes Bergen 1. plass-pike
Anton Johan Pedersen 1912-05-04 Bergen Bergen Fyrbøter
Søren Olai Sivertsen 1902-01-05 Kristiansund Bergen Donkeymann
Bernhard Kornelius Skår 1909-06-13 Kopervik Kopervik Donkeymann
Stanny Elvira Olsson Sundstrøm 1903-05-25 Gällivare Bergen Dampskipspike
Hedvik Alida Meier Tallaksen 1903-07-10 Rødøy Strinda Dampskipspike
Ragnvald Wathne 1902-08-31 Sandnes Stavanger Maskinist

Passasjerar

Namn Født Fødestad Bustad Yrke/stilling Merknader Bilete
Laura Askeland 1913-01-17 Bergen Bergen Husmor
Hanna Gurine Eliassen 1866-08-17 Karlsøy Bergen Husmor
Palma Flåskjer 1898-02-22 Ålesund Fjell Husmor
Randi Fylling 1933-09-20 Ålesund Ålesund Skuleelev Syster av Sigurd Fylling, sjå nedafor.
Sigurd Fylling 1927-10-05 Ålesund Ålesund Bror av Randi Fylling, sjå over.
Hanna Jakobine Guldbrandsen 1914-04-06 Ålesund Tranøy Sjukepleiar
Margit Amanda Hatlen 1920-11-14 Bergen Laksevåg Hushjelp
Bergljot Alida Jacobsen 1913-05-19 Sande Borgund Sydame
Sverre Jørgensen 1912-10-18 Oslo Buntmaker
Solvor Karlsen 1909-08-01 Borgund Bergen Husmor
Sigurd Gundersen Kinn 1902-09-10 Sveio Herøy
Jens Kristian Kristiansen 1918-09-16 Tjøtta Meløy Lagerarbeider
Arne Mathisen 1941-10-16 Haugesund Haugesund Son av Martha Elisabeth Mathisen, sjå nedafor.
Martha Elisabeth Mathisen 1919-10-17 Sveio Haugesund Husmor Mor til Arne Mathisen, sjå over.
Trygve Bertin Nilsen 1923-09-16 Laksevåg Laksevåg Malerlærling
Aksel Magnus Olaf Olsen 1916-09-21 Harstad Sandtorg Student
Irene Annie Strand 1916-08-24 Hadsel Sør-Vågsøy Husmor
Oscar Sofus Sund 1884-04-19 Gildeskål Åsane Fiskerikonsulent
Elly Jensine Øwre 1910-02-04 Bø i Vesterålen Harstad Husmor


Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=D/S_«Sanct_Svithun»&oldid=1269871»