Domkirkeodden: Forskjell mellom sideversjoner
(→Bygninger på friluftsmuseet: setter inn fire bilder, forstørrer bildene) |
|||
(24 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grimsrudbygninga.jpg|Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.}} | <onlyinclude>{{thumb|Grimsrudbygninga.jpg|Grimsrudbygningen, et våningshus fra 1700-tallet, var den første bygningen museet kjøpte inn.|Commons-brukeren Jensens|2007}} | ||
'''[[ | '''[[Domkirkeodden]]''', tidligere ''Hedmarksmuseet'', er et museum på [[Domkirkeodden (område)|Domkirkeodden]] på [[Hamar]]. Det består av [[Storhamarlåven]] med [[Bispegården på Hamar|Bispegården]] og utstillingslokale, [[Domkirkeruinene på Hamar|domkirkeruinene]] med vernebygg, folkemuseet og en urtehage. Det er en del av [[Anno museum]].</onlyinclude> | ||
{{thumb|Oplandenes Folkemuseum. Museumsbygninger ved Nordviken - no-nb digifoto 20150730 00180 bldsa PK25955.jpg|Utsikt over deler av museumsområdet i 1920-åra.|Ukjent.}} | |||
==Folkemuseet== | ==Folkemuseet== | ||
Linje 7: | Linje 8: | ||
Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i [[1906]], og i [[1908]] åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden [[1912]]–[[1914]], etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av [[Hedmark fylke|Hedmark]] og [[Oppland fylke|Oppland]], men da [[Glomdalsmuseet]] og [[Mjøssamlingene]] hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og [[Hedmarken|Hedmarksbygdene]].</onlyinclude> | Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i [[1906]], og i [[1908]] åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden [[1912]]–[[1914]], etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av [[Hedmark fylke|Hedmark]] og [[Oppland fylke|Oppland]], men da [[Glomdalsmuseet]] og [[Mjøssamlingene]] hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og [[Hedmarken|Hedmarksbygdene]].</onlyinclude> | ||
Museet har nå omkring 65 gamle bygninger fra Hamar, [[Ringsaker]], [[Løten]] og [[Stange]]. Den første bygningen man fikk var hovedbygningen fra [[Grimsrud (Helgøya)|Grimsrud]] på [[Helgøya]], som var oppført i [[1775]]. I tillegg er det omkring 50 000 artefakter i samlingen. | Museet har nå omkring 65 gamle bygninger fra Hamar, [[Ringsaker]], [[Løten]] og [[Stange]]. Den første bygningen man fikk var hovedbygningen fra [[Grimsrud (Helgøya)|Grimsrud]] på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]], som var oppført i [[1775]]. I tillegg er det omkring 50 000 artefakter i samlingen. | ||
==Storhamarlåven og Bispegården== | ==Storhamarlåven og Bispegården== | ||
{{thumb|Storhamarlaaven01.jpg|Storhamarlåven.}} | |||
Storhamarlåven står over [[Bispegården på Hamar|Bispegården]], som ble ødelagt av svenske soldater under [[Den nordiske sjuårskrigen]] i [[1567]]. Låven var i bruk helt til [[1963]]. I [[1947]] begynte man utgravninger der, og i 1963 bestemte man at det skulle innredes et moderne museum i bygningen. [[Sverre Fehn]] tegnet et design som gjorde det mulig å bevare låven samtidig som man kunne vise frem fundamentene fra Bispegården. | Storhamarlåven står over [[Bispegården på Hamar|Bispegården]], som ble ødelagt av svenske soldater under [[Den nordiske sjuårskrigen]] i [[1567]]. Låven var i bruk helt til [[1963]]. I [[1947]] begynte man utgravninger der, og i 1963 bestemte man at det skulle innredes et moderne museum i bygningen. [[Sverre Fehn]] tegnet et design som gjorde det mulig å bevare låven samtidig som man kunne vise frem fundamentene fra Bispegården. | ||
Linje 16: | Linje 17: | ||
==Urtehagen== | ==Urtehagen== | ||
{{thumb|Urtehagen Domkirkeodden.jpg|Urtehagen i 2007.}} | |||
Urtehagen ble anlagt i [[1975]]. Munkene i klosteret på Domkirkeodden dyrket urter fra mange land, som [[pilegrim]]mer hadde tatt med til dem. Deres urtehage forfalt etter reformasjonen. | Urtehagen ble anlagt i [[1975]]. Munkene i klosteret på Domkirkeodden dyrket urter fra mange land, som [[pilegrim]]mer hadde tatt med til dem. Deres urtehage forfalt etter reformasjonen. | ||
Linje 31: | Linje 32: | ||
|- | |- | ||
|Barfrøstua | |Barfrøstua | ||
|[[ | |[[Barfrøstue]] | ||
|[[Svestad]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] | |[[Svestad]] i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] | ||
|1787 (barfrøet, stua eldre) | |1787 (barfrøet, stua eldre) | ||
Linje 44: | Linje 45: | ||
|1945 | |1945 | ||
|1961 | |1961 | ||
| | |[[Bilde:Domkirkeodden – Bergauststørhuset.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Bjørnsrudkverna | |Bjørnsrudkverna | ||
Linje 92: | Linje 93: | ||
|1978 | |1978 | ||
|1979 | |1979 | ||
| | |[[Bilde:Domkirkeodden – Brønnhus fra Ringsaker prestegård.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Doglosmia | |Doglosmia | ||
Linje 128: | Linje 129: | ||
|Grimsrudbygningen | |Grimsrudbygningen | ||
|[[Våningshus]] | |[[Våningshus]] | ||
|[[Grimsrud (Helgøya)|Grimsrud]] på [[Helgøya]] | |[[Grimsrud (Helgøya)|Grimsrud]] på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] | ||
|1775 | |1775 | ||
|1905 | |1905 | ||
Linje 164: | Linje 165: | ||
|1909 | |1909 | ||
|1912–1913 | |1912–1913 | ||
| | |[[Fil:Hubredbygningen Hedmarksmuseet.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Høybylåven | |Høybylåven | ||
Linje 172: | Linje 173: | ||
|1977 | |1977 | ||
|1978 | |1978 | ||
| | |[[Fil:Høybylåven.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Ilsengløa | |Ilsengløa | ||
Linje 180: | Linje 181: | ||
|1965 | |1965 | ||
|1965 | |1965 | ||
| | |[[Fil:Ilsengløa Hedmarksmuseet.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Jemtlandstallen | |Jemtlandstallen | ||
Linje 188: | Linje 189: | ||
|1950 | |1950 | ||
|1951 | |1951 | ||
| | |[[Fil:Jemtlandsstallen.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Jevanolbakken | |Jevanolbakken | ||
Linje 228: | Linje 229: | ||
|1969 | |1969 | ||
|1971 | |1971 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 237: | Linje 237: | ||
|1908 | |1908 | ||
|1909 | |1909 | ||
| | |[[Fil:1005 Oplandenes Folkemuseum, Hamar. Løkenstaburet fra 1778 - no-nb digifoto 20150730 00149 bldsa PK25889.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Løtenbygningen | |Løtenbygningen | ||
Linje 341: | Linje 341: | ||
|1964 | |1964 | ||
|1967 | |1967 | ||
| | |[[Fil:Domkirkeodden – Stor-Deglum.JPG|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Tomterlåven | |Tomterlåven | ||
Linje 418: | Linje 418: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Rivrud, Ragnhild: ''Veileder til Folkemuseet'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1993 | {{thumb|1004 Fra Oplandenes Folkemuseum - no-nb digifoto 20150730 00152 bldsa PK25892.jpg|«Fra Oplandenes Folkemuseum».|[[Magnussens Bokhandel]]}} | ||
* Rivrud, Ragnhild: ''Veileder til Folkemuseet'', Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1993. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{Preusfotograf|4067|Stiftelsen Domkirkeodden, Hedmarksmuseet}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Domkirkeodden| ]] | ||
[[Kategori:Anno museum]] | |||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Friluftsmuseer]] | [[Kategori:Friluftsmuseer]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1906]] | [[Kategori:Etableringer i 1906]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{artikkelkoord|60.79266|N|11.0385|Ø}} | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 2. feb. 2024 kl. 08:28
Domkirkeodden, tidligere Hedmarksmuseet, er et museum på Domkirkeodden på Hamar. Det består av Storhamarlåven med Bispegården og utstillingslokale, domkirkeruinene med vernebygg, folkemuseet og en urtehage. Det er en del av Anno museum.
Folkemuseet
Tanken om et distriktsmuseum for Opplanda oppstod mot slutten av 1800-tallet, samtidig som man etablerte de første friluftsmuseene. Anders Sandvig, Maihaugens «far», var i kontakt med gruppen som ivret for et slikt museum. Konservatoren ved Eidsvollsbygningen, Albert Lange kom med det første konkrete forslaget, og fikk med seg blant annet pastor Reinert Svendsen som var en kjent lokalhistoriker.
Oplandenes Folkemuseum ble grunnlagt i 1906, og i 1908 åpnet utstillingen med to antikvariske bygninger. Den ble flyttet til Domkirkeodden 1912–1914, etter at odden hadde blitt kjøpt opp av Oddekomitéen. Opprinnelig dekket museets ansvarsområde store deler av Hedmark og Oppland, men da Glomdalsmuseet og Mjøssamlingene hadde blitt etablert ble Folkemuseets ansvarsområde begrenset til Hamar og Hedmarksbygdene.
Museet har nå omkring 65 gamle bygninger fra Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Den første bygningen man fikk var hovedbygningen fra Grimsrud på Helgøya, som var oppført i 1775. I tillegg er det omkring 50 000 artefakter i samlingen.
Storhamarlåven og Bispegården
Storhamarlåven står over Bispegården, som ble ødelagt av svenske soldater under Den nordiske sjuårskrigen i 1567. Låven var i bruk helt til 1963. I 1947 begynte man utgravninger der, og i 1963 bestemte man at det skulle innredes et moderne museum i bygningen. Sverre Fehn tegnet et design som gjorde det mulig å bevare låven samtidig som man kunne vise frem fundamentene fra Bispegården.
Utstillingen i låven viser arkeologiske funn og kulturhistoriske gjenstander fra området. Det er også en aula som brukes under ulike tilstelninger.
Urtehagen
Urtehagen ble anlagt i 1975. Munkene i klosteret på Domkirkeodden dyrket urter fra mange land, som pilegrimmer hadde tatt med til dem. Deres urtehage forfalt etter reformasjonen.
Bygninger på friluftsmuseet
Bygning | Type | Fra | Datering | Ervervet | Gjenreist | Bilde |
---|---|---|---|---|---|---|
Barfrøstua | Barfrøstue | Svestad i Stor-Elvdal | 1787 (barfrøet, stua eldre) | 1906 | 1908 | |
Bergauststørhuset | Størhus | Tomsetra i Pihlske Sameie i Nes | 1800-tallet? | 1945 | 1961 | |
Bjørnsrudkverna | Kvern | Bjørnsrud i Ringsaker | 1800 ca. | 1931 | 1933 | |
Bolstadbygningen | Hovedbygning | Bolstad i Veldre | 1620-årene | 1913 | 1915 | |
Borgstua | Borgstue | Vang prestegard | 1732 | 1909 | 1910–1911 | |
Brennholenstørhuset | Størhus | Nysetra i Løten allmenning | 1830–1850? | 1971 | 1975 | |
Bruvoldstabburet | Stabbur | Bruvold i Moelv | 1700-tallet | 1949 | 1950 | |
Brønnhuset | Brønnhus | Ringsaker prestegard | 1800-tallet | 1978 | 1979 | |
Doglosmia | Smie | Doglo vestre i Furnes | 1800-tallet | 1945 | 1950 | |
Eltonstua | Nattstue | Elton østre i Stange | 1700 ca. | 1935 | 1936 | |
Frognerbygningen | Føderådsbygning | Frogner i Vang | 1700-tallet | 1936 | 1948 | |
Frognerstabburet | Stabbur | Frogner i Vang | 1800 ca. | 1973 | 1973 | |
Grimsrudbygningen | Våningshus | Grimsrud på Helgøya | 1775 | 1905 | 1906 | |
Gudsåsstørhuset | Størhus | Gudsås østre og vestre i Furnes | 1730-årene? | 1941 | 1962 | |
Heggenhaugestabburet | Stabbur | Heggenhaugen i Ringsaker | 1697? | 1980 | Lagret | |
Hovsødegardsløa | Løe | Størigarden i Løten allmenning | 1800-tallet? | 1982 | 1983 | |
Hubredbygningen | Folkebygning | Hubred i Vang | 1764? | 1909 | 1912–1913 | |
Høybylåven | Låve | Fløiten vestre i Nes allmenning | 1700-tallet | 1977 | 1978 | |
Ilsengløa | Løe | Ilseng seter i Vang allmenning | 1700-tallet? | 1965 | 1965 | |
Jemtlandstallen | Stall | Jemtland østre i Veldre | 1800-tallet | 1950 | 1951 | |
Jevanolbakken | Husmannsstue | Jevanol østre i Furnes | 1700-tallet | 1952 | 1959 | |
Klavstadmelkebua | Melkebu | Nysetra i Romedal allmenning | 1830 ca. | 1942 | 1959 | |
Klavstadstørhuset | Størhus | Nysetra i Romedal allmenning | 1830 ca. | 1942 | 1959 | |
Kolsetbygningen | Føderådsbygning | Kolset i Løten | 1784/1789 | 19586 | 1958 | |
Lillehovbygningen | Føderådsbygning | Lillehov i Vallset | 1700-tallet | 1969 | 1971 | |
Løkenstabburet | Stabbur | Løken i Stange | 1778? | 1908 | 1909 | |
Løtenbygningen | Forpakterbolig | Løten prestegard | 1706 | 1924 | 1925 | |
Malungkverna | Kvern | Malungen i Romedal allmenning | 1888 | 1942 | 1948–1949 | |
Norderhovbadstua | Badstue | Norderhov østre i Løten | 1830 ca. | 1934 | 1934 | |
Pershagelåven | Låve | Stor-Ile i Furnes | 1800-tallet | 1973 | 1974 | |
Rabstadfjøset | Fjøs | Lavlia i Vang allmenning | 1850 ca.? | 1980 | 1981 | |
Røsetstabburet | Stabbur | Røset øvre i Furnes | 1700-tallet | 1910 | 1910 | |
Skarderudstua | Husmannsstue | Skarderud i Furnes | 1700-tallet | 1952 | 1957 | |
Skjellungbergdoen | Do | Skjellungberg i Furnes | 1900 ca. | 1970 | 1970 | |
Skråstadloftet | Loft | Skråstad nedre i Vang | 1607 | 1913 | 1913–1914 | |
Skøienbygningen | Føderådsbygning | Skøien i Løten | 1760–1780 | 1919 | 1922 | |
Slåtsvestua | Husmannsstue | Kolset i Løten | 1700 ca. ? | 1918 | 1920 | |
Stavlåven | Låve | Stav i Furnes | 1800-tallet | 1968 | 1969 | |
Stor-Deglumbygningen | Føderådsbygning | Stor-Deglum i Furnes | 1854? | 1964 | 1967 | |
Tomterlåven | Låve | Tomter i Vallset | 1860-årene | 1991 | ||
Tømmerkoie fra Stor-Elvdal | Koie | Stor-Elvdal | 1910 ca. | |||
Tømmerkoie fra Nord-Østerdalen | Koie | |||||
Uthusbryggerhuset | Bryggerhus | Uthus i Romedal | 1850–1870 | 1971 | 1972 | |
Vartomtenbygningen | Våningshus | Vartomten i Vang | 1750–1770 | 1991 | 1992 | |
Vesl-Ilefjøset | Fjøs | Bjønnåsen i Furnes allmenning | 1800-tallet? | 1953 | 1963 | |
Vethammerfjøset | Fjøs | Vethammer i Stange | 1868 | 1979 | 1993 | |
Voldfjøset | Fjøs | Stenstilen i Pihlske Sameie i Nes | 1800-tallet? | 1977 | 1978 | |
Ånestadfjøset | Fjøs | Narsetra i Løten allmenning | 1825 | 1977 | 1979 |
Litteratur
- Rivrud, Ragnhild: Veileder til Folkemuseet, Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, Hamar 1993.
Eksterne lenker
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Stiftelsen Domkirkeodden, Hedmarksmuseet på Digitalt museum.
- Stiftelsen Domkirkeodden, Hedmarksmuseet på KulturNav