lokalhistoriewiki.no

Dyrøy sanitetsforening

Sideversjon per 6. apr. 2021 kl. 19:16 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (→‎Kilder: Ny kilde)
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Dyrøy sanitetsforening var ei forening på Dyrøya i Dyrøy kommune. Foreninga ble stifet 14. november 1914, og var en av hundrevis slike foreninger som var tilknyttet Norske Kvinners Sanitetsforening i Nord-Norge. Den har også blitt kalt «Dyrøya sanitetsforening», som kan ha sammenheng med at det i sin tid ble laget en lokal overbygning for alle sanitetsforeningene som da eksisterte i Dyrøy kommune.

Lærer Bersvend Larsen Hjeldbø, som kom fra Øksendal i Sunndal på Nord-Møre var initiativtager til og Dyrøy sanitetsforenings første kasserer. Fotograf: Lars Andreas Andersen Schjetne Foto fra Midt-Troms Museum

Stiftelsesmøtet

Lørdag 14. november 1914 ble Dyrøy sanitetsforening stiftet i Dyrøyhamn. Det var Bersvend Larsen Hjeldbø som hadde ideen og tok initiativet til å få stiftet foreninga. Han var først huslærer hos brødrene Hansen i Skogshamn fra 1876 til 1877 og folkeskolelærer i Dyrøy herred fra 1877 til 1922, organist i Dyrøy kirke, ordfører var han òg, fra 1897 til 1913, i tillegg til at han hadde diverse fylkeskommunale verv. Så vi forstår at han må ha vært en høyt aktet person,

Foreningas første lover bar bud om at det gjaldt å bekjempe tuberkulosen i landet, dette ble imidlertid utvidet til også å omfatte sykepleie i sin alminnelighet. En slik passus kom med i lovene fra 1917.

Fra 1917 ser vi og at foreninga tok fatt på å arbeide for å knytte til seg ei sanitetssøster, og i mai 1917 ble Anna Jensvoll fra Vinje foreningas første søster.

Allerede på det første medlemsmøtet kom det til 31 nye medlemmer. Det har ikke lyktes å finne noen statistiske oppgaver over oppslutningen om foreninga, men som i andre tilsvarende lag og foreninger er dette år om annet gjenstand for store variasjoner.

Distriktsårsmøte i Langhamn

11. og 12. juli 1926 ble årsmøtet for Troms krets av NKS avviklet i Langhamn på Dyrøya, der fru Lina Espejord tok i mot delegerte utsendinger som kom med dampskipene «Sigurd» og «Salangen». Litt seinere kom det ei skøyte fra Gibostad på Senja i Lenvik kommune med enda flere delegater. Dessuten hadde skøyta med seg et 40 mann stort kor ledet av distriktslege Brochmann. Alle ble så geleidet til ungdomslaget Nordstjernen sitt nylig oppførte hus der det ble servert middag til møtedeltagere, sangere og diverse selebriteter. På ettermiddagen ble det arrangert fest hvor det møtte 5-600 mennesker; mer enn dobbelt så mange som fikk plass i ungdomshuset.

Formann Lina Espejord fikk avløsning av fru Aagot Smith, prostinden fra Trondenes, som var formann i Tromsø krets av NKS fra 1919, da hun ble valgt på kretsens første årsmøte i Harstad. Fru Smith takket Dyrøy sanitetsforening for så velvillig å ha stilt opp for å få avviklet årsmøtet. Hennes apell gikk ellers på et ønske om at alle måtte være med i arbeidet for en bedre folkehelse. Så ble ordet gitt til dr. Brochmann som holdt et engasjerende foredrag «Om tuberkulosen og det forebyggende arbeide». Deretter holdt det som avisa Haalogaland kaller «Dr. Brochmanns kor» en konsert som begeistret forsamlingen for sin «fine nuancering» og klare diksjon. Når vi så får vite at programmet blant annet besto av «Havet», «Hans Waagen» og «Leif Eriksson» forstår vi umiddelbart at dette må ha vært Harstad Mandskor, som den gang, i 1926 var ledet av musikkløytnant Alfred Evensen, og som i 1930 ble overtatt av selvsamme Sophus Wilhelm Brochmann. Etter et 3x3 hurra for kor og dirigent var det bevertning med kaffe, kaker og smørbrød før koristene gikk ombord i skøyta som tok dem nordover mot Gibostad.

Mandags morgen startet møtet med salmen «Kjærlighet fra Gud» før kretsformannen formante de sterke til innsats og bød de svake bistand. Namneoppropet viste at 36 foreninger var representert med 45 delegater. Årsberetning og regnskap ga et godt overblikk over kretsen som da besto av 52 hovedforeninger og 60 tilsluttede foreninger, i alt 112 foreninger med 4627 medlemmer.

Kretsformannen oppfordret så forsamlingen til å minnes Annette Hjartland Olsen, formann i Gryllefjord sanitetsforening som hadde avgått ved døden sist vinter. Hele forsamlingen reiste seg og sto under formannens minnetale.

Beretninger

Av de enkelte foreningers beretning framgikk at man hadde fokus på forebyggende arbeid; drikkefontener til skoler, særkalker til kirkene, bad og legeundersøkelse av skolebarn var av satsingsområdene.

  • I Kvæfjord kommune hadde man igangsatt bygging av sykestuer, som det var bevilget 20000 kroner av NKS` lotterimidler til, og der kommunen hadde avgitt tomt samt at fylkeskommunen hadde garantert for stuenes drift. Det var og søkt om ytterligere 20000 kroner.
  • Badstua som Skibotn sanitetsforening fikk bygd hadde nå vært i drift et par års tid, og fikk stadig godt besøk.
  • Djupvik sanitetsforening hadde samlet opp penger til bad og dessuten fått 500 kroner fra Dr. Rømches legat, så det var like før man kunne begynne bygging av badet.
  • I Lyngen gikk flere av sanitetsforeningene med tanker om bygging av bad, og der hadde man fått distriktslegen til gratis å foreta undersøkelser av barn og konfirmanter.
  • Lundenes sanitetsforening på Grytøya i det som da var Trondenes kommune, gikk foran og var et godt forbilde for andre foreninger: De hadde nemlig anskaffet et kokekar med to løse rister beregnet for å koke kopper i, og i forbindelse med et større møte på Grytøya hadde de klart å koke alle koppene etter forsamlinga på om lag 1000 mennesker.

Valg

Som representanter til landsmøtet i Bodø valgtes:

  • Tora Isachsen, Anna Scjhetlein, Minka Thomas, Therese Wessel, Tora Asmundsen og fru Inga Norman.

Neste år

Det forelå invitasjon fra Kveøy sanitetsforening ved dens formann fru Anna Eriksen om å komme til den vakre Kveøya i Kvæfjorden til årsmøtet i Tromsø krets av Norske Kvinders Sanitetsforening, hvorfor fru Eriksen ble hyldet.

Sykepleie

  • Foreningas første sanitetsøster var Anna Jensvoll fra Vinje, som ble ansatt i 1917. Hun ble i likhet med dem som fulgte etter henne, lønnet av Dyrøy sanitetsforening og det som gikk under betegnelsen Innlandet sanitetsforening og Dyrøy Indre sanitetsforening.
  • NKS sin reisesøster, frøken Elise Knudsen holdt et engasjerende foredrag «Om sykepleiens historie fra oldtiden og til våre dage» - som siste post på programmet på kretsårsmøtet 1926 i Langhamn kl 9 mandags kveld. Kretsformannen takket foreleseren for et interessant foredrag og unngikk heller ikke å berømme «det velsignelsesrike arbeide som våre søstre rundt om i landet utfører».
  • Dyrøy sanitetsforening tok farvel med sin søster Inger Kålhagen i juli 1930, etter at hun meget fortjenstfullt hadde tjenestegjort hos dem fra hun ble uteksaminert fra NKS i Oslo høsten 1927. Søster Inger forlot Dyrøy for å søke tjeneste nærmere sin slekt sør i Norge.
  • Andre sanitetssøstre som har tjenestegjort i Dyrøy: Gudrun Pettersen, Gunvor Solvang, Halfrid Olsen, Ninni Halsebø, Olaug Jensen, Aslaug Pettersen.

Gode ledere

Dyrøy-foreninga har hatt godt tilsig av nye krefter, som også viste seg å være villige til å føre organisasjonen videre inn i nye og ofte krevende oppgaver.

Foreningas formenn:

Kretsmøtet 1937

8. og 9. august 1937 var det igjen duket for kretsmøte, det 19. i rekken, og med Dyrøy sanitetsforening som vertskap på UL Nordstjernens hus i Langhamn. Det var fortsatt Aagot Smith som var kretsformann. Men lokalforeninga hadde skiftet formann - til fru Torgersen. Under åpningsseremonien framførte fru Smith - som sedvanlig - en nær flammende apell med referanser til iverksatte tiltak og nye mål for Norske Kvinners Sanitetsforenings mange lokale foreninger.

Kulturkrefter var engasjert også denne gang; lærer Bakke med frue sang og musiserte og et ungdomskor under ledelse av lærer Torgersen gjorde også stor lykke. Det ble foredrag av distriktslege Hoyer i Langhamn «Om sårbehandling» Det stapp fulle lokalet braket løs med applaus etter foredraget. Distrikslege Thurn i Målselv holdt foredrag neste formiddag «Om legemsbygning og karakter», som også fikk fin åtgaum.

Under sesjonen valg ble det valgt næstformann og tre styremedlemmer samt representanter til landsmøtet 1938 i Haugesund. Men det opplyses ingen navn på de valgte.

Sogneprest Svendsen avsluttet møtet med varme og manende ord om «å jage mot målet til den seierpris som Gud har kalt oss til derovenfra i Kristus Jesus».

Krig

Vi vet ikke nøyaktig hva og hvor mye Dyrøy sanitetsforening bidro med da det gjaldt som mest; etter 9. april 1940. Men også her hadde man nok vært opptatt både av å tilføre finske og skandinaviske frivillige tropper utstyr som foreninga rådde over, eller fikk tak i, samt av omsorg for flyktningene som kom inn i Norge fra det nordlige Finland. Den erfaring som der ble gjort vet vi ble videreført til aktiv bistand for de norske styrkene i felt mot de tysk-østerrikske styrker som veltet inn mot Narvik-Ofoten-avsnittet. I Nord-Norge varer vinteren gjerne mye lenger enn sør i Norge. Her var blant annet behov for kamuflasjedrakter, votter, raggsokker, pledd og annet varmt tøy i tillegg til ryggsekker og andre nødvendighetsartikler for å opprettholde liv i den nordnorske fjellheimen. Kvinnene i sanitetsforeningene var gode organisatorer og dessuten handlekraftige. De sydde forsvinningsdrakter av laken, kardet og spant ull som ble strikket til gensre, vanter, luer og sokker. I en masteroppgave i historie fra Norges arktiske universitet fortelles det blant annet om viktigheten av de bidrag som ble gitt. Ja Alma Braathen, den norskættede journalisten i Stockholmsavisa Dagens Nyheter skrev også om med hvilken glede norske fiskere som var utskrevne som soldater mottok disse gavene fra sine omtenksomme kvinner. Braathen forteller da og om at gavene ble registrert og meldt over kringkastingen fra Tromsø radio - så lenge den var fri - til og med 13. juni 1940. Den foran nevnte masteroppgaven beretter om bidrag fra Hals og Hofsøy sanitetsforening, samt en rekke andre. Men det har dessverre ikke lyktes å finne spesifikke opptegnelser om innsatsen fra Dyrøy sanitetsforening omkring disse forhold, med unntak av en passus i lokalavisa fra foreningas 50-årsjubileum om at Dyrøy sanitetsforening drev et lasarett for soldatene på Dyrøy Innland våren 1940.

Uartig sparsommelighet

Da en som antagelig så det som sitt lodd i livet å harselere med hvor vanskelig det også den gang kunne være å gjøre alle til lags, skrev et lengre leserinnlegg om uartige sparetiltak i Dyrøy kommune i avisene Folkeviljen, Harstad Tidende og Nordlys henholdsvis 22. 23. og 27. september 1948 kom det noe feil ut. Det noe spydige, som var ment å være sarkastisk, innlegget hadde imidlertid den feil at en av adressatene var datidens formann i Dyrøy sanitet, Agnete Torgersen, som også var nestleder i Troms krets av NKS. Hun ble beskyldt for å ha forårsaket at det ikke ble tilsatt sanitetssøster den høsten; av sparsommelige hensyn.

Heldigvis var ikke fr. Torgersen en dame som så lett lot seg pille på nesen: Hun dementerte beskyldningene som var rettet mot henne og ga den smått ondsinnede "herre", «Per og Ola Ødeland», som synes å ha fått servert nyhetene fra kilder innen de fire sasnitetsforeningene som den gang opererte i Dyrøy innland - en lærepenge i det å forholde seg kildekritisk til rykter og løgn. - Og det ble da og stille fra hr. Ødeland.

Gamlehjem og skole

Ved inngangen til 1950-åra starter debattene, planleggingen og krangelen om hvor gamlehjemmet skal være, hvem som skal eie og drifte det. Kommunens ordfører synes å være begeistret for at sanitetsforeninga får kjøpe dr. Hoyers gård i Langhamn. Den kunne med "enkle midler" ominnredes til gamlehjem - tross det faktum at det var dårlig tilgang på vann til eiendommen og dessuten hadde nok ikke den oppnevnte gammelhjemskomiteen helt oversikt over hva som ellers skulle til, kunne man se av tidens aviser. I tillegg la man og stortilte planer om skole på Finnlandsmoan. Hvor lenge disse planene eksisterte vites ikke eksakt, men foreninga gikk i samvirke med kommunen inn for å kjøpe Hoyers gård. De fikk den også ominnredet til gamlehjem, som gjorde foreninga stolte - og nok ble billigere enn å bygge nytt. Gamlehjemmet fikk navnet «Solhaug» - med henvisning til beliggenheten.

Innvielsen av gamlehjemmet skjedde lørdag 26. mai 1951. Det tok altså cirka ett år for å få et gamlehjem i gamle doktor Hoyers gård med ei grunnflate på 173 kvm til fra 17 til 20 beboere. Huset hadde kjeller, to etasjer og en loftsetasje med to rom. 1. etasje inneholdt da en stor hall, fire stuer, to mindre rom, kjøkken, spiskammer, garderobe og klosett. I andre etasje var det fem soverom, bad og klosett. Sentralvarmeanlegg i hele huset. Personale: Bestyrerinne og to piker.

I 1952 tilbød de kommunen om å få kjøpe foreningas tomt på Hals, der det skulle kunne bygges skole, uten at vi kjenner resultatet av den prosessen.

Bidrag til nødstedte og etterlatte

Sanitetskvinnene på Dyrøya var selvsagt også blant dem som ga og ofret omtenksom bistand til folk i nød; som var utsatt for uhell, uvær, brann, skred, forlis og andre hendelser mennesket ikke alltid behersker.

  • Sommeren 1952 finner vi at foreninga ga 100 kroner til etterlatte etter forlisene i Vester-isen, som var organisert av avisa Tromsø.
  • Våren 1953 ga de 50 kroner til «Polio-kampanjen», organisert av avisa Tromsø.
  • I 1954 samlet foreningen inn 1500 kroner til de flomrammede i Nederland.Dessuten ble det samlet inn til kreftsaken og gitt betydelige beløp til innsamlingen for revmatismerammede og andre mindre veldedige formål.
  • I desember 1961 ga foreninga 500 kroner til innsamlinga for de etterlatte etter forliset med M/K «Peder Vinje».
  • I mars 1968 ser vi at foreninga ga 250 kroner til innsamlinga gjennom Harstad Tidende for de brannlidte på Storjord i Kvæfjord, som mistet alt da deres uassurert bolig brant ned til grunnen.
  • I mars 1974 ga foreninga 500 kroner til innsamlinga i forbindelse med «Lance II»-forliset.
  • I januar 1976 ga foreninga 700 kroner til innsamlinga i forbindelse med «Fritz Erik»-forliset.

Tiltak

  • Både under planleggingen, forberedelsene og bygge- og innredningsprosessene var Norske Kvinners Sanitetsforenings lokale foreninger i Troms sammen med Nationalforening mot Tuberkulosen for Folkehelsen involvert i det som til slutt sto ferdig som Midtfylkets Tuberkulosehjem på Gibostad 25. juni 1926 i det som den gang var ei bygd i Lenvik kommune. Derfor kunne man da også si at dette tuberkulosehjemmet ble unnfanget, bygd og driftet av fylkets kvinner. Fra og med innvielsesdagen kunne hjemmet driftes for 32 pasienter fordelt på «12 lyse, pene værelser». Her bidro sanitetsforeninga på Dyrøya med over 20000 kroner, som per 2020 tilsvarer mer enn 650000 kroner.
  • Gjennom mange år bidro sanitetsforeningen med blomster og dekorasjon i Dyrøy kirke, til glede for hele menigheten.
  • Kontrollstasjon for mor og barn i regi av sanitetsforeninga etablert på Dyrøya ved inngangen til 1950-åra.
  • I 1971 samarbeidet foreninga med Dyrøy Innland sanitetsforening om innkjøp av surstoffapparat, som skulle bero i kommunens helseråds varetekt.
  • I 1986 ble for første gang konfirmanters 50-årsjubileum arrangert i Dyrøy kirke. Dyrøy sanitetsforening med sin formannn Anne Larsen i spissen sto for serveringa til jubilantene.
  • I januar 1987 ga foreninga 5000 kroner til NMR-maskin ved RST.

Årsmøter

Årsmøtet 1954 ble avviklet i mars på Vinje, etter invitasjon av Vinje arbeiderforening. De ble godt mottatt, med middag og kaffe.

Årsmøtet fikk referert vedtak fra Dyrøy kommune om at søknaden om støtte til skoletannpleien var avslått (inntil videre). Årsmøtet bevilget 500 kroner til trengende og et rekonvalesentsenter.

Jubileer

  • Søndag 14. november 1954 var 40-årsdagen for Dyrøy sanitetsforening, der fru Margith Fagerthun var formann. Den ble markert på ungdomshuset i Dyrøyhamn sammen med inviterte gjester blant annet fra sanitetsforeningene på Dyrøy innland, formann i Troms krest, fru Helsingen, Borkenes, fylkeshelsesøster frk. Kirsten Moe og helsesøster Anna Lindmoe. Fru Haldis Johnsen som var formann i Dyrøyhamn Arbeidslag ba til bords, og foreningas nestformann Edith Johnsen ønsket velkommen til bords med ønsket om at alle måtte kose seg. Hun minte og forsamlinga på NKS` motto: «I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting kjærlighet». Kretsformann Helsingeng takket for invitasjonen og minnet de tilstedeværende om denne foreningas tilblivelse som nå var vokst til en av de største i Troms krets. Hun unnlot heller ikke å vise til fru Qvams hjertebarn og innsats som fra den spede start i 1896 nå var vokst til den største og mektigste humanitære organisasjon i Norge med om lag 225000 medlemmer. At den dertil er verdens eneste i sitt slag, gjør den heller ikke mindre, mente fru Helsingeng. Dyrøy sanitetsforenings kasserer i mer enn 30 år, fru Hanken Eilertsen avga så beretning for foreningas 40 forløpne år. Forsamlingen lønnet henne med et stående 3x3 hurra, ikke minst for hennes standhaftige innsats for saken. Fylkeshelsesøsteren snakket i gode ord om samvirket mellom sanitetsforeningene og tuberkuloseforeningene som hadde ledet til de store tak som var tatt - og fortsatt ble tatt i arbeidet for bedring av folkehelsen også på dette området. Ellers ga hun beskjed om at foreninga nå ville motta 2000 kroner fra fylket til støtte for mor og barn-stasjonen foreninga hadde etablert.
  • 50-årsjubileet ble markert på ungdomshuset i Langhamn med kretsformann Anna Helsingeng til stede, som sammen med et 80-talls gjester hedret, ja hyllet Dyrøy sanitetsforening for sine mange tiltak, velgjørenheter og godt organiserte arbeid gjennom 50 år. Formannen, fru Ragna Nygaard ønsket alle hjertelig velkommen før de gikk til et bugnende bord av velsmakende små retter. Fru Agnete Torgersen leste sin egen prolog. Formannen ga til beste 50-årsberetninga for foreninga som nå hadde om lag 300 medlemmer, hvor hun også kom inn på foreningas innsats under krigshandlingene våren 1940, da Dyrøy sanitetsforening drev sitt eget lasarett for soldatene på Dyrøy Innland. Men hovedsaken ble omkring de mangeartede tiltak for befolkningen innen egen kommune generelt og på Dyrøya mer spesielt; sanitetssøstrene, kampen mot tuberkulosen, kontrollstasjon for mor og barn, og i det siste også høyfjellssoler til skoler og institusjoner samt planene om egen pleieavdeling ved Dyrøy aldershjem. Som en verdig avslutning før andakten som ble ledet av fru Torgersen, ble foreningens veteraner hedret med hver sin æresdiplom: Hauken Eilertsen, Regine Johnsen, Magna Nilsen, Talla Henriksen, Ingeborg Berg, Ella Nyseth og Ingeborg Paulsen.

Bidrag til foreninga

  • 1954: 2000 kroner fra Troms fylke til støtte for nylig etablert kontrollstasjon for mor og barn på Dyrøya.
  • 1956: 250 kroner fra Troms fylke til støtte for kontrollstasjon for mor og barn på Dyrøya.
  • 1964: 450 kroner fra Troms fylke til støtte for kontrollstasjon for mor og barn på Dyrøya.
  • 1973: Gave fra Dyrøy Sparebank kr. 600,-.
  • 1974: Gave fra Dyrøy Sparebank kr. 250,-.
  • 1974: 300 kroner fra Troms fylke til støtte for helsestasjon på Dyrøya.
  • 1984: Kulturmidler fra kommunen: kr. 650,-.

Æresmedlemmer

Utnevnt på jubileumsmøtet 14. november 1954:

  • Elise Svendsen - for uselvisk innsats fra foreninga ble stiftet 14. november 1914.
  • Helga Berg - vært formann i Vinje arbeidslag i 30 samfulle år. Møtt på alle styremøter.
  • Karen Holm - særs ivrig sanitetskvinne, samlet inn penger foran alle møter. Vi er kry av å ha en slik sanitetskvinne.
  • Lina Espejord - vært formann i 8 år, og vist et aldri sviktende pågangsmot for nye mål.

Stor forening

Våren 1954 hadde foreninga 305 betalende medlemmer. Høsten 1964 ser vi at foreninga fortsatt har «om lag 300 medlemmer».

Aldershjem - sykehjem - strid og avfolking

Høsten 1977 kom det opp en stridssak i Dyrøy kommune. Saken dreide seg om hvorvidt det skulle bygges ny aldershjem med påfølgende sykehjem på det som heter Dyrøy Innland. Utvalg og formannskap hadde innstilt på denne nyvinningen, men på Dyrøya så man annerledes på saken. Dyrøy sanitetsforening kjempet med alt de hadde rådighet over for ikke å følge flertallet av politikerne sine innstillinger, og argumenterte mot med det faktum at Dyrøy Innland hadde alle fasiliteter som trengtes for en god eldreomsorg gjennom de samarbeidsprosjektet hadde med Nordreisa kommune, som hadde bygd institusjonene nettopp med tanke på dette samvirket med fastlandsdelen av Dyrøy kommune. Dyrøy Innland var også den tettest befolkede delen av Dyrøy kommune. Og nettopp her var det at Dyrøy sanitetsforening derfor la sitt syn opp til å få igang tiltak som kunne stanse det man kunne se på som ei styrt avfolking av Dyrøya. Sinnene kom i kok, og splittelsen var ikke bare til å ta og føle på mellom sanitetsforeningene på Innlandet og den på Dyrøya, men vi ser at nær alt folket på Dyrøya støttet sin egen sanitetsforening.

Saken bølget fram og tilbake - og snart ble Dyrøy NKS, som de nå kalte foreninga si, uthengt som «Motstandsrørsla på Dyrøya». Dette tok selvsagt foreninga til motmæle mot på flere måter, men best kom det kanskje til uttrykk i Edith Jensens leserinnlegg i Nordlys 1. mars 1983, der hun på vegne av foreninga ber kommunen om å ikke tvangsflytte beboerne på Solhaug, men heller la dem beholde Solhaug som aldershjem på Dyrøya til man ser hvordan dette utvikler seg.

Kilder

  • Master i historie: Holdninger i Troms til regjeringens krigspolitikk 9. april til 9. juni 1940, UiTø 2006.
  • Norske Kvinners Sanitetsforening: Tiden og menneskene som skapte den. Vekst og virke i 50 år; 1896-1946, Oslo 1946
  • Arne Espeland (red): Norske skolefolk, Stavanger 1934.
  • «Tromsø krets av Norske kvinders sanitetsforening» i Haalogaland 23.07. 1926.
  • «Innvielsen av „Midtfylkets tuberkulosehjem“ på Gibostad» i Aftenposten 26.06. 1928.
  • «Midtfylkets Tuberkulosehjem» i Nordlys 26.06. 1928.
  • «Midtfylkets tuberkulosehjem paa Gibostad» i avisa SCANDIA (USA) 21.07. 1928.
  • «Sanitetssøster Inger Kalhagen» i Lofotposten 29.07. 1930.
  • «Aarsmøte Troms krets av NKS». i Folkeviljen 14.08. 1937.
  • «NKS kretsmøte i Langhamn» i Harstad Tidende 16.08. 1937.
  • Per og Ola Ødeland: «Smånytt fra Dyrøy» i Harstad Tidende 22.09. 1948.
  • Per og Ola Ødeland: «Sparepolitikk Dyrøy» i Folkeviljen 23.09. 1948.
  • Per og Ola Ødeland: «Litt smånytt fra Dyrøy» i Nordlys 27.09. 1948.
  • Agnete Torgersen: «Sjukesøstersaken i Dyrøy» i Harstad Tidende 28.10. 1948.
  • «Sanitetsforeningen i Dyrøy overtar dr. Høyers gård Solhaug til gamlehjem» i Harstad Tidende 10.05.1950
  • «Fra DYRØY» i Harstad Tidende 24.05. 1950.
  • «Festlig innvielse av Solhaug, Dyrøys prektige gamlehjem» i Nordlys 01.06.1951.
  • «Dyrøy nye gamlehjem» i Nordlys 06.06. 1951.
  • «Småsaker i Dyrøy herredstyre» i Nordlys 24.09. 1951.
  • «Innsamlingslisten til de etterlatte ved forlisene i Vester-isen» i Tromsø 04.06. 1952.
  • «Bidrag innkommet til Polio-kampanjen» i Avisa Tromsø 11.03. 1953.
  • «Planer om kontrollstasjon for mor og barn også på Dyrøya» i Harstad Tidende 22.03. 1953.
  • «Dyrøy Sanitetsforening feirer 40 års jubileum i dag» i Harstad Tidende 13.11. 1954.
  • «Stilig og vellykket feiring av Dyrøy Sanitetsforenings 40 års jubileum» i Harstad Tidende 17.11. 1954.
  • «Bidrag til åndssvakehjemmet» i Nordlys 05.11. 1955.
  • «7000 kr. til kontrollstasjoner for mor og barn i Troms» i i Nordlys 13.01. 1956.
  • «Personalia 60 år» i Harstad Tidende 09.08. 1956.
  • «Tilskott til kontrollstasjoner for mor og barn i Troms fordelt» i Nordlys 23.01. 1957.
  • «Til de etterlatte» i Nordlys 30.12. 1961.
  • «Sanitetsjubileum» i Harstad Tidende 17.11. 1964.
  • Verdig feiring av Dyrøy Sanitetsforenings jubileum i Harstad Tidende 21.11. 1964.
  • «21000 kroner til helsestasjoner for mor og barn» i Nordlys 23.12. 1964.
  • «25000 kroner som gave til ny bolig for brannlidte» i Harstad Tidende 29.03. 1968.
  • «Nytt surstoffapparat kjøpt inn til Dyrøy» i Harstad Tidende 07.01. 1971.
  • «Gaver fra Dyrøy sparebank» i Nordlys 06.03. 1973.
  • «8.400 kr, til Lance II-innsamlingen i går» i Harstad Tidende 07.03. 1974.
  • «Gaveutdeling Dyrøy Sparebank, Langhamn» i Troms Folkeblad 06.04. 1974.
  • «Tilskott til helsestasjoner: Fylkesutvalget fordeler fylkesmidler» i Troms Folkeblad 30.11. 1974.
  • «Innsamlingsaksjonen «Fritz Erik»» i Troms Folkeblad 22.01. 1976.
  • «Nytt aldershjem og helsesenter eller eldreboliger?» i Harstad Tidende 27.09. 1977.
  • «Skrivebordskrig om aldersheim i Dyrøy:- Drakamp mellom øya og fastlandet» i Nordlys 05.10. 1977.
  • Åse Østrem: «Om kjølig mottagelse i Dyrøykirken» i Nordlys 28.10. 1981.
  • Edith Jensen: «Motstandsrørsla på Dyrøya» i Nordlys 01.03. 1983.
  • «Folket på Dyrøya ønsker aldershjemmet» i Troms Folkeblad 19.05. 1983.
  • «Dyrøy kulturmidler» i Troms Folkeblad 22.11. 1984.
  • «Kronerullingen til helsebad i Dyrøy kommune» i Harstad Tidende 09.04. 1985.
  • «50-årskonfirmanter i Dyrøy kirke» i Troms Folkeblad 24.07. 1986.
  • «Bidrag til NMR-maskin ved RST» i Nordlys 24.01. 1987.
  • «Kvinner vil bygge Solhaug» i Troms Folkeblad 26.01. 1990.
  • «Lite begeistret» i Troms Folkeblad 27.01. 1990.
  • «Solhaug er god økonomi» i Troms Folkeblad 06.03. 1990.
  • «Solhaug» i Troms Folkeblad 08.03. 1990.
  • «Jentene på øya gir seg ikke» i Troms Folkeblad 10.03. 1990.
  • «Fylkesmannen vil ha Solhaug-svar» i Troms Folkeblad 27.03. 1990.
  • «Saniteten kan få Solhaug-tomta» i Troms Folkeblad 16.05. 1990.
  • «Solhaug igjen på politikernes bord» i Troms Folkeblad 14.09. 1990.
  • «Saniteten får Solhaug» i Troms Folkeblad 15.09. 1990.
  • «Vil bygge eldreboliger» i Troms Folkeblad 15.03. 1991.
  • «Fantastisk giverglede på Dyrøya» i Troms Folkeblad 05.02. 1992.
  • «Solhaug-stiftelsen» i Nordlys 08.10. 1992.
  • «Bygger leiligheter» i Troms Folkeblad 08.10. 1992.
  • «Bygda slår ring rundt flyktninger i kirkeasyl» i Troms Folkeblad 16.03. 1994.
  • «Ga fra seg Solhaugtomta» i Troms Folkeblad 04.07. 1996.
  • «Takk for innsatsen» i Troms Folkeblad 24.05. 1997.
  • «Kronene ruller» i Troms Folkeblad 15.01. 1998.
  • «Ga sittebinge til biblioteket» i Troms Folkeblad 09.07. 2008.
  • https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038303000827 Folketellinga fra Øksendal i 1865 for Bersvend Larsen.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dyrøy_sanitetsforening&oldid=1614992»