Dyrøy sanitetsforening

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lærer Bersvend Larsen Hjeldbø, som kom fra Øksendal i SunndalNord-Møre var initiativtager til og Dyrøy sanitetsforenings første kasserer. Fotograf: Lars Andreas Andersen Schjetne Foto fra Midt-Troms Museum
Norske Kvinners Sanitetsforenings logo

Dyrøy sanitetsforening var ei forening på Dyrøya i Dyrøy kommune. Foreninga ble stiftet 14. november 1914, og var en av hundrevis slike foreninger som var tilknyttet Norske Kvinners Sanitetsforening i Nord-Norge. Den har også blitt kalt «Dyrøya sanitetsforening», som kan ha sammenheng med at det i sin tid var en lokal overbygning for alle sanitetsforeningene som da eksisterte i Dyrøy kommune.

Stiftelsesmøtet

Lørdag 14. november 1914 ble Dyrøy sanitetsforening stiftet i Dyrøyhamn. Det var nordmøringen Bersvend Larsen Hjeldbø som hadde ideen og tok initiativet til å få stiftet foreninga. Hjeldbø gikk på seminariet i Tromsø fra 1874 til 1876. Til Dyrøy kom han og ble først huslærer hos brødrene Hansen i Skogshamn fra 1876 til 1877. Så fikk han plassen som folkeskolelærer i Dyrøy herred fra 1877, og den hadde han til 1922, organist i Dyrøy kirke ble han og ordfører var han òg, fra 1897 til 1913, i tillegg til at han hadde diverse fylkeskommunale verv, som især gikk på forhold innen økonomi. Vi forstår at han må ha vært en høyt aktet person,

Foreningas første lover bar bud om at det gjaldt å bekjempe tuberkulosen i landet, dette ble imidlertid utvidet til også å omfatte sykepleie i sin alminnelighet. En slik passus kom med i lovene fra 1917.

Fra 1917 ser vi og at foreninga tok fatt på å arbeide for å knytte til seg ei sanitetssøster, og i mai 1917 ble Anna Jensvoll fra Vinje foreningas første søster.

Allerede på det første møtet kom det 31 som tegnet seg som medlemmer. Det har ikke lyktes å finne noen statistiske oppgaver over oppslutningen om foreninga, men som i andre tilsvarende lag og foreninger ble dette år om annet gjenstand for store variasjoner.

Distriktsårsmøtet i Langhamn

11. og 12. juli 1926 ble årsmøtet for Troms krets av NKS avviklet i Langhamn på Dyrøya, der fru Lina Espejord tok i mot delegerte utsendinger som kom med dampskipene «Sigurd» og «Salangen». Litt seinere kom det ei skøyte fra GibostadSenja i Lenvik kommune med enda flere delegater. Dessuten hadde skøyta med seg et 40 mann stort kor ledet av distriktslege Brochmann. Alle ble geleidet til ungdomslaget Nordstjernen sitt nylig oppførte hus der det ble servert middag til møtedeltagere, sangere og diverse celebriteter. På ettermiddagen ble det arrangert fest hvor det møtte 5-600 mennesker; mer enn dobbelt så mange som fikk plass i ungdomshuset.

Formann Lina Espejord fikk avløsning av fru Aagot Smith, prostinden fra Trondenes, som var formann i Tromsø krets av NKS fra 1919, da hun ble valgt på kretsens første årsmøte i Harstad. Fru Smith takket Dyrøy sanitetsforening for så velvillig å ha stilt opp for å få avviklet årsmøtet. Hennes appell gikk ellers på et ønske om at alle måtte være med i arbeidet for en bedre folkehelse. Så ble ordet gitt til dr. Brochmann som holdt et engasjerende foredrag «Om tuberkulosen og det forebyggende arbeide». Deretter holdt det som avisa Haalogaland kaller «Dr. Brochmanns kor» en konsert som begeistret forsamlingen for sin «fine nuancering» og klare diksjon. Når vi så får vite at programmet blant annet besto av «Havet», «Hans Waagen» og «Leif Eriksson» forstår vi umiddelbart at dette må ha vært Harstad Mandskor, som den gang, i 1926 var ledet av musikkløytnant Alfred Evensen, og som i 1930 ble overtatt av selvsamme dr. Sophus Wilhelm Brochmann. Etter et 3x3 hurra for kor og dirigent var det bevertning med kaffe, kaker og smørbrød før koristene gikk ombord i skøyta som tok dem nordover mot Gibostad.

Mandags morgen startet møtet med salmen «Kjærlighet fra Gud» før kretsformannen formante de sterke til innsats og bød de svake bistand. Navneoppropet viste at 36 foreninger var representert med 45 delegater. Årsberetning og regnskap ga et godt overblikk over kretsen som da besto av 52 hovedforeninger og 60 tilsluttede foreninger, i alt 112 foreninger med 4627 medlemmer.

Kretsformannen oppfordret så forsamlingen til å minnes Annette Hjartland Olsen. Hun hadde vært formann i Gryllefjord sanitetsforening, men var avgått ved døden sist vinter. Hele forsamlingen reiste seg og sto under formannens minnetale.

Beretninger

Av de enkelte foreningers beretning framgikk at man hadde fokus på forebyggende arbeid; drikkefontener til skoler, særkalker til kirkene, og der bad og legeundersøkelse av skolebarn var av satsingsområdene.

  • I Kvæfjord kommune hadde man igangsatt bygging av sykestuer, som det var bevilget 20000 kroner av NKS' lotterimidler til, og der kommunen hadde avgitt tomt samt at fylkeskommunen hadde garantert for stuenes drift. Det var og søkt om ytterligere 20000 kroner.
  • Badstua som Skibotn sanitetsforening fikk bygd hadde nå vært i drift et par års tid. Den fikk stadig godt besøk.
  • Djupvik sanitetsforening hadde samlet opp penger til bad og dessuten fått 500 kroner fra Dr. Rømches legat, så det var like før man kunne begynne bygging av badet.
  • I Lyngen gikk flere av sanitetsforeningene med tanker om bygging av bad, og der hadde man fått distriktslegen til gratis å foreta undersøkelser av barn og konfirmanter.
  • Lundenes sanitetsforeningGrytøya i det som da var Trondenes kommune, gikk foran og var et godt forbilde for andre foreninger: De hadde nemlig anskaffet et kokekar med to løse rister beregnet for å koke kopper i, og i forbindelse med et større møte på Grytøya hadde de klart å koke alle koppene etter forsamlinga på om lag 1000 mennesker.

Valg

Som representanter til det kommende landsmøtet i Bodø valgtes:

  • Tora Isachsen, Anna Schjetlein, Minka Thomas, Therese Wessel, Tora Asmundsen og fru Inga Norman.

Neste år

Det forelå invitasjon fra Kveøy sanitetsforening ved dens formann fru Anna Eriksen om å komme til den vakre Kveøya i Kvæfjorden til årsmøtet i Tromsø krets av Norske Kvinders Sanitetsforening, hvorfor fru Eriksen ble hyllet.

Sykepleie

  • Foreningas første sanitetssøster var Anna Jensvoll fra Vinje, som ble ansatt i 1917. Hun ble i likhet med dem som fulgte etter henne, lønnet av Dyrøy sanitetsforening og det som gikk under betegnelsen Innlandet sanitetsforening og Dyrøy Indre sanitetsforening fram til at Dyrøy kommune overtok midt på 1950-tallet.
  • NKS sin reisesøster, frøken Elise Knudsen holdt et engasjerende foredrag «Om sykepleiens historie fra oldtiden og til våre dage» - som siste post på programmet på kretsårsmøtet 1926 i Langhamn kl 9 mandags kveld. Kretsformannen takket foreleseren for et interessant foredrag og unngikk heller ikke å berømme «det velsignelsesrike arbeide som våre søstre rundt om i landet utfører».
  • Dyrøy sanitetsforening tok farvel med sin søster Inger Kålhagen i juli 1930, etter at hun meget fortjenstfullt hadde tjenestegjort hos dem fra hun ble uteksaminert fra NKS i Oslo høsten 1927. Søster Inger forlot Dyrøy for å søke tjeneste nærmere sin slekt sør i Norge.
  • Andre sanitetssøstre som har tjenestegjort i Dyrøy: Gudrun Pettersen, Gunvor Solvang, Halfrid Olsen, Ninni Halsebø, Olaug Jensen, Aslaug Pettersen.

Gode ledere

Dyrøy-foreninga har hatt godt tilsig av nye krefter, som også viste seg å være villige til å føre organisasjonen videre inn i nye og ofte krevende oppgaver.

Foreningas formenn:

Kretsmøtet 1937

8. og 9. august 1937 var det igjen duket for kretsmøte, det 19. i rekken, og med Dyrøy sanitetsforening som vertskap på UL Nordstjernens hus i Langhamn. Det var fortsatt Aagot Smith som var kretsformann. Men lokalforeninga hadde skiftet formann - til fru Torgersen. Under åpningsseremonien framførte fru Smith - som sedvanlig - en nær flammende appell med referanser til iverksatte tiltak og nye mål for Norske Kvinners Sanitetsforenings mange lokale foreninger.

Kulturkrefter var engasjert også denne gang; lærer Bakke med frue sang og musiserte og et ungdomskor under ledelse av lærer Torgersen gjorde også stor lykke. Det ble foredrag av distriktslege Hoyer i Langhamn «Om sårbehandling» Det stapp fulle lokalet braket løs med applaus etter foredraget. Distriktslege Thurn i Målselv holdt foredrag neste formiddag «Om legemsbygning og karakter», som også fikk fin åtgaum.

Under sesjonen valg, ble det valgt næstformann og tre styremedlemmer samt representanter til landsmøtet 1938 i Haugesund. Men det opplyses ingen navn på de valgte.

Sogneprest Svendsen avsluttet møtet med varme og manende ord om «å jage mot målet til den seierpris som Gud har kalt oss til derovenfra i Kristus Jesus».

Krig

Vi vet ikke nøyaktig hva og hvor mye Dyrøy sanitetsforening bidro med da det gjaldt som mest; etter 9. april 1940. Men også her hadde man nok samlet erfaring fra Vinterkrigen, da det ble tilført finske og skandinaviske frivillige tropper utstyr som foreninga rådde over, eller fikk tak i, samt av omsorg for flyktningene som kom inn i Norge fra det nordlige Finland. Den erfaring som der ble gjort vet vi ble videreført til aktiv bistand for de norske styrkene i felt mot de tysk-østerrikske styrker som veltet inn mot Narvik-Ofoten-avsnittet. I Nord-Norge varer vinteren gjerne mye lenger enn sør i Norge. Her var blant annet behov for kamuflasjedrakter, votter, raggsokker, pledd og annet varmt tøy i tillegg til ryggsekker og andre nødvendighetsartikler for å opprettholde liv i den nordnorske fjellheimen. Kvinnene i sanitetsforeningene var gode organisatorer og dessuten handlekraftige. De sydde forsvinningsdrakter av laken, kardet og spant ull som ble strikket til gensere, vanter, luer og sokker. I en masteroppgave i historie fra Norges arktiske universitet forteller Vidar Eng blant annet om viktigheten av de bidrag som ble gitt. Ja Alma Braathen, den norskættede journalisten i Stockholmsavisa Dagens Nyheter skrev også om med hvilken glede norske fiskere som var utskrevne som soldater mottok disse gavene fra sine omtenksomme kvinner. Braathen forteller da og om at gavene ble registrert og meldt over kringkastingen fra Tromsø radio - så lenge den var fri - til og med 13. juni 1940. Den foran nevnte masteroppgaven beretter om bidrag fra Hals og Hofsøy sanitetsforening, samt en rekke andre. Men det har dessverre ikke lyktes å finne spesifikke opptegnelser om innsatsen fra Dyrøy sanitetsforening omkring disse forhold, med unntak av en passus i lokalavisa fra foreningas 50-årsjubileum om at Dyrøy sanitetsforening drev et lasarett for soldatene på Dyrøy Innland våren 1940.

Uartig sparsommelighet

Da en som antagelig så det som sitt lodd i livet å harselere med hvor vanskelig det også den gang kunne være å gjøre alle til lags, skrev et lengre leserinnlegg om uartige sparetiltak i Dyrøy kommune i avisene Folkeviljen, Harstad Tidende og Nordlys i september 1948, kom dette noe feil ut. Det noe spydige, som var ment å være et sarkastisk innlegg, hadde nemlig den feil at en av adressatene var datidens formann i Dyrøy sanitet, Agnete Torgersen, som også var nestleder i Troms krets av NKS. Hun ble beskyldt for å ha forårsaket at det ikke ble tilsatt sanitetssøster den høsten; av sparsommelige hensyn. Heldigvis var ikke fru Torgersen en dame som så lett lot seg pille på nesen: Hun dementerte beskyldningene som var rettet mot henne og ga den smått ondsinnede "herre", «Per og Ola Ødeland», som synes å ha fått servert nyhetene fra kilder innen de fire sanitetsforeningene som den gang opererte i Dyrøy innland - en lærepenge i det å forholde seg kildekritisk til rykter og løgn. - Og det ble da og stille fra «hr. Ødeland».

Den gamle doktorgården i Langhamn framsto som gamlehjem i 1951 og skulle bli kjent som Solhaug Aldershjem. Foto: Nordlys

Gamlehjem og skole

Ved inngangen til 1950-åra starter debattene, planleggingen og krangelen om hvor gamlehjemmet skulle være, hvem som skulle eie og drifte det. Kommunens ordfører synes å være begeistret for at sanitetsforeninga fikk kjøpe dr. Hoyers gård i Langhamn. Den kunne med "enkle midler" ominnredes til gamlehjem - tross det faktum at det var dårlig tilgang på vann til eiendommen og dessuten hadde nok ikke den oppnevnte gamlehjemskomiteen helt oversikt over hva som ellers skulle til, kunne man se av tidens aviser. I tillegg la man og storstilte planer om skole på Finnlandsmoan. Hvor lenge disse planene eksisterte vites ikke eksakt, men foreninga gikk i samvirke med kommunen inn for å kjøpe Hoyers gård. De fikk den også ominnredet til gamlehjem, som gjorde foreninga stolte - og nok ble billigere enn å bygge nytt. Gamlehjemmet fikk navnet «Solhaug» - med henvisning til beliggenheten.

Innvielsen av gamlehjemmet skjedde lørdag 26. mai 1951. Det tok altså cirka ett år for å få et gamlehjem i gamle doktor Hoyers gård med ei grunnflate på 173 kvm til fra 17 til 20 beboere. Huset hadde kjeller, to etasjer og en loftsetasje med to rom. 1. etasje inneholdt da en stor hall, fire stuer, to mindre rom, kjøkken, spiskammer, garderobe og klosett. I andre etasje var det fem soverom, bad og klosett. Sentralvarmeanlegg i hele huset. Personale: Bestyrerinne og to piker.

I 1952 tilbød foreninga kommunen å få kjøpe foreningas tomt på Hals, der det skulle kunne bygges skole, uten at vi kjenner resultatet av den prosessen.

Høsten 1954 dukker vannforsyningsproblematikken for Solhaug opp ved at Dyrøy Sparebank planla et nytt vannanlegg for Langhamn, som kommunen sa seg interessert i å være andelseiere i.

I desember 1977 ser vi at «et splittet formannskap og et splittet herredsstyre gikk inn for å legge ned aldershjemmet Solhaug». Indignasjonen ble da så sterke at et tverrpolitisk utvalg av Dyrøyas beboere prompte ble nedsatt for å få klarhet i hva som egentlig holder på å skje i Dyrøy. Komiteen satset da på et allmøte med ordfører og leder av sosialkontoret hvor folk med egne ører kunne høre hva de folkevalgte holdt på å foreta seg i denne viktige saken. Søndag 11. desember 1977 møtte vel 130 mennesker - som fylte gymnastikksalen "pakke full". Ordfører Ole Jacobsen, sosialsjef Kr. Agersborg, helsesøster Gerda Hals og kontorsjef Ingolf Jørgensen satt benket i panelet da ordføreren tok fatt på sin utredning om hva som hadde skjedd, men han ble snart bedt om heller å redegjøre for hva man tenkte å gjøre i framtida.

Forsamlinga fikk da beskjed om at aldershjemmet var under enhver kritikk og skulle avvikles til fordel for et kompleks bygg under ett tak på Finnlandsmoan ved BrøstadbotnDyrøy Innland. Dette påtenkte kompleks skulle så romme alle tilbud til eldre og trengende som hadde behov for tilsyn. Til dette repliserte så helsesøster at fylkeskommunen ikke ville godta noen annen form for løsning. Sosialsjefen ga sitt besyv med, som konkluderte med at her var det verken snakk om gamlehjem eller sykehjem, men eldreomsorg.

Møtet resulterte i følgende resolusjon:

  • Planene om nytt aldershjem stilles i bero.
  • Kommunen går straks inn for utbygging av hjemmehjelp, slik at alle som har behov kan få hjelp.
  • Aldershjemmet på Dyrøya repareres og moderniseres til å kunne dekke behovet der ikke annet alternativ er mulig.
  • Kommunen går straks i gang med planer om bygging av eget sykehjem.

Her var altså full skjæring mellom folket og byråkratene, som dertil ble skjerpet ved at ordfører Jacobsen i den påfølgende dags lokale radiosending fra NRK Tromsø uttalte: «Vi går ikke tilbake på planene om reising av helsesenter ...»

12.desember kompletterte styreleder William Gulbrandsen i et saklig anlagt debattinnlegg at møtets panel snakket mot bedre vitende, noe som igjen ble imøtegått av ordfører Jacobsen, men uten å konkludere med hva som var feil fra de øvrige avisdebattantene. Hans konklusjon var likevel klar: «Det vedtatte utbyggingsmønster for helse- og sosialsektoren gjennomføres.» Det kom flere innlegg - som dessuten ga ordføreren flere leksjoner i debatt-teknikkens kunst, og mer spesifikt fikk han også gode råd om å holde seg til sannheten.

Bidrag til nødstedte og etterlatte

Sanitetskvinnene på Dyrøya var selvsagt også blant dem som ga og ofret omtenksom bistand til folk i nød; som var utsatt for uhell, uvær, brann, skred, forlis og andre hendelser mennesket ikke alltid behersker.

  • Sommeren 1952 finner vi at foreninga ga 100 kroner til etterlatte etter forlisene i Vester-isen, som var organisert av avisa Tromsø.
  • Våren 1953 ga de 50 kroner til «Polio-kampanjen», organisert av avisa Tromsø.
  • I 1954 samlet foreningen inn 1500 kroner til de flomrammede i Nederland. Dessuten ble det samlet inn til kreftsaken og gitt betydelige beløp til innsamlingen for revmatismerammede og andre mindre veldedige formål.
  • I desember 1961 ga foreninga 500 kroner til innsamlinga for de etterlatte etter forliset med M/K «Peder Vinje».
  • I mars 1968 ser vi at foreninga ga 250 kroner til innsamlinga gjennom Harstad Tidende for de brannlidte på Storjord i Kvæfjord, som mistet alt da deres uassurerte bolig brant ned til grunnen.
  • I mars 1974 ga foreninga 500 kroner til innsamlinga i forbindelse med «Lance II»-forliset.
  • I januar 1976 ga foreninga 700 kroner til innsamlinga i forbindelse med «Fritz Erik»-forliset.

Tiltak

  • Både under planleggingen, forberedelsene og bygge- og innredningsprosessene var Norske Kvinners Sanitetsforenings lokale foreninger i Troms sammen med Nationalforening mot Tuberkulosen for Folkehelsen involvert i det som til slutt sto ferdig som Midtfylkets TuberkulosehjemGibostad 25. juni 1926 i det som den gang var ei bygd i Lenvik kommune. Derfor kunne man da også si at dette tuberkulosehjemmet ble unnfanget, bygd og driftet av fylkets kvinner. Fra og med innvielsesdagen kunne hjemmet driftes for 32 pasienter fordelt på «12 lyse, pene værelser». Her bidro sanitetsforeninga på Dyrøya med over 20000 kroner, som per 2020 tilsvarte mer enn 650000 kroner. Her får vi nok også forklaringa på hvorfor dr. Brochmann og Harstad Mandskor kom til kretsmøtet på Dyrøya i 1926 med ei skøyte til og fra Gibostad. Sannsynligheten taler for at koret da var på Gibostad for å konsertere for de tuberkuloserammede i det ny-innviede hjemmet som dr. Brochmann hadde vært leder for byggekomiteen av.
  • Gjennom mange år bidro sanitetsforeningen med blomster og dekorasjon i Dyrøy kirke, til glede for hele menigheten.
  • Kontrollstasjon for mor og barn i regi av sanitetsforeninga etablert på Dyrøya ved inngangen til 1950-åra.
Fra aktivitetsprosjektet på Solhaug i Langhamn. Hanne Johansen og Janne Heidi Tunstad forbereder julemessa 1984. Foto Morgan Lillegård, Troms Folkeblad
  • I august 1953 feiret Dyrøy Sparebank sitt 50-årsjubileum med 90 inviterte gjester i salene på «Solhaug»; gamlehjemmet som sanitetsforeninga fikk i stand i dr. Hoyers gamle gård.
Første 50-årskonfirmanter fra Dyrøy kirke ble markert av Dyrøy sanitetsforening i 1986. Foto: Bjørn Mikalsen. Troms Folkeblad
  • I 1971 samarbeidet foreninga med Dyrøy Innland sanitetsforening om innkjøp av surstoffapparat, som skulle bero i kommunens helseråds varetekt.
  • 1980-åra: Aktivitetsprosjekt på Dyrøya der Dyrøy sanitet var med som sponsor for tiltaket som blant annet samlet «Tirsdagsklubb» i kjelleren på det som hadde vært Solhaug Aldershjem.
  • I 1986 ble for første gang konfirmanters 50-årsjubileum arrangert i Dyrøy kirke. Dyrøy sanitetsforening med sin formann Anne Larsen i spissen sto for serveringa til jubilantene.
  • I januar 1987 ga foreninga 5000 kroner til NMR-maskin ved RST.
  • I 1992 foresto Dyrøy sanitetsforening et innsamlingsopplegg som ga 26 000 kroner til en hjertestarter til Dyrøy kommune. Det kom inn 14500 kroner på en dør til dør-aksjon, 5000 kroner ble henta fra sanitetsforeningas kasse, 5000 ble gitt av Tirsdagsklubben, 1000 kroner ble besørget fra Søndre Dyrøy Fiskarlag og 500 kroner fra UL Framsteg.

Årsmøter

Årsmøtet 1954 ble avviklet i mars på Vinje, etter invitasjon av Vinje arbeiderforening. De ble godt mottatt, med middag og kaffe.

Årsmøtet fikk referert vedtak fra Dyrøy kommune om at søknaden om støtte til skoletannpleien var avslått (inntil videre). Årsmøtet bevilget 500 kroner til trengende og et rekonvalesentsenter.

Jubileer

  • Søndag 14. november 1954 var 40-årsdagen for Dyrøy sanitetsforening, med fru Margith Fagerthun som formann. Jubileet ble markert på ungdomshuset i Dyrøyhamn sammen med inviterte gjester blant annet fra sanitetsforeningene på Dyrøy innland, formann i Troms krets, fru Helsingen, Borkenes, fylkeshelsesøster frk. Kirsten Moe og helsesøster Anna Lindmoe. Fru Haldis Johnsen som var formann i Dyrøyhamn Arbeidslag ba til bords, og foreningas nestformann Edith Johnsen ønsket velkommen til bords med ønsket om at alle måtte kose seg. Hun minte og forsamlinga på NKS' motto: «I de små ting frihet, i de store ting enighet, i alle ting kjærlighet». Kretsformann Helsingeng takket for invitasjonen og minnet de tilstedeværende om denne foreningas tilblivelse som nå var vokst til en av de største i Troms krets. Hun unnlot heller ikke å vise til fru Qvams hjertebarn og innsats som fra den spede start i 1896 nå var vokst til den største og mektigste humanitære organisasjon i Norge med om lag 225000 medlemmer. At den dertil er verdens eneste i sitt slag, gjør den heller ikke mindre, mente fru Helsingeng. Dyrøy sanitetsforenings kasserer i mer enn 30 år, fru Hanken Eilertsen avga så beretning for de 40 forløpne år. Forsamlinga lønnet henne med et stående 3x3 hurra, ikke minst for hennes standhaftige innsats for saken. Fylkeshelsesøsteren snakket i gode ord om samvirket mellom sanitetsforeningene og tuberkuloseforeningene som hadde ledet til de store tak som var tatt - og fortsatt ble tatt i arbeidet for bedring av folkehelsen også på dette området. Ellers ga hun beskjed om at foreninga nå ville motta 2000 kroner fra fylket til støtte for mor og barn-stasjonen foreninga hadde etablert.
  • 50-årsjubileet ble markert på ungdomshuset i Langhamn med kretsformann Anna Helsingeng til stede, som sammen med et 80-talls gjester hedret, ja hyllet Dyrøy sanitetsforening for sine mange tiltak, velgjørenheter og godt organiserte arbeid gjennom 50 år. Formannen, fru Ragna Nygaard ønsket alle hjertelig velkommen før de gikk til et bugnende bord av velsmakende småretter. Fru Agnete Torgersen leste sin egen prolog. Formannen ga til beste 50-årsberetninga for foreninga som nå hadde om lag 300 medlemmer, hvor hun også kom inn på foreningas innsats under krigshandlingene våren 1940, da Dyrøy sanitetsforening drev sitt eget lasarett for soldatene på Dyrøy Innland. Men hovedsaken ble omkring de mangeartede tiltak for befolkningen innen egen kommune generelt og på Dyrøya mer spesielt; sanitetssøstrene, kampen mot tuberkulosen, kontrollstasjon for mor og barn, og i det siste også høyfjellssoler til skoler og institusjoner samt planene om egen pleieavdeling ved Dyrøy aldershjem. Som en verdig avslutning før andakten som ble ledet av fru Torgersen, ble foreningens veteraner hedret med hver sin æresdiplom: Hauken Eilertsen, Regine Johnsen, Magna Nilsen, Talla Henriksen, Ingeborg Berg, Ella Nyseth og Ingeborg Paulsen.

Bidrag til foreninga

  • 1954: 2000 kroner fra Troms fylke til støtte for nylig etablert kontrollstasjon for mor og barn på Dyrøya.
  • 1956: 250 kroner fra Troms fylke til støtte for kontrollstasjon for mor og barn på Dyrøya.
  • 1964: 450 kroner fra Troms fylke til støtte for kontrollstasjon for mor og barn på Dyrøya.
  • 1973: Gave fra Dyrøy Sparebank kr. 600,-.
  • 1974: Gave fra Dyrøy Sparebank kr. 250,-.
  • 1974: 300 kroner fra Troms fylke til støtte for helsestasjon på Dyrøya.
  • 1984: Kulturmidler fra kommunen: kr. 650,-.

Æresmedlemmer

Utnevnt på jubileumsmøtet 14. november 1954:

  • Elise Svendsen - for uselvisk innsats fra foreninga ble stiftet 14. november 1914.
  • Helga Berg - vært formann i Vinje arbeidslag i 30 samfulle år. Møtt på alle styremøter.
  • Karen Holm - særs ivrig sanitetskvinne, samlet inn penger foran alle møter. Vi er kry av å ha en slik sanitetskvinne.
  • Lina Espejord - vært formann i 8 år, og vist et aldri sviktende pågangsmot for nye mål.

Stor forening

Våren 1954 hadde foreninga 305 betalende medlemmer. Høsten 1964 ser vi at foreninga fortsatt har «om lag 300 medlemmer». Så finner vi ingen fortegnelse over medlemstallet før i 1990 da det opplyses at foreninga har 12 medlemmer.

Aldershjem - sykehjem - strid og avfolking

Høsten 1977 kom det opp en stridssak i Dyrøy kommune. Saken dreide seg om hvorvidt det skulle bygges ny aldershjem med påfølgende sykehjem på det som heter Dyrøy Innland. Utvalg og formannskap hadde innstilt på denne nyvinningen, men på Dyrøya så man annerledes på saken. Dyrøy sanitetsforening kjempet med alt de hadde rådighet over for ikke å følge flertallet av politikerne sine innstillinger, og argumenterte mot med det faktum at Dyrøy Innland hadde alle fasiliteter som trengtes for en god eldreomsorg gjennom det samarbeidsprosjektet de hadde med Nordreisa kommune, som hadde bygd institusjonene nettopp med tanke på dette samvirket med fastlandsdelen av Dyrøy kommune. Dyrøy Innland var også den tettest befolkede delen av Dyrøy kommune. Og nettopp her var det at Dyrøy sanitetsforening derfor la sitt syn opp til å få i gang tiltak som kunne stanse det man kunne se på som ei styrt avfolking av Dyrøya. Sinnene kom i kok, og splittelsen var ikke bare til å ta og føle på mellom sanitetsforeningene på Innlandet og den på Dyrøya, men vi ser at nær alt folket på Dyrøya støttet sin egen sanitetsforening.

Saken bølget fram og tilbake, som en kamp mellom øy og innland. Det kom og innspill fra de politiske partiene - i forbindelse med valgene. Det gikk så langt at folk ba fylkesmann Buvik om å gripe inn når det ble kjent hvor man hadde planlagt det nye helsesenteret. Det skjerpet seg. Snart ble Dyrøy NKS, som de nå kalte foreninga si, uthengt som «Motstandsrørsla på Dyrøya». Dette tok selvsagt foreninga til motmæle mot på flere måter, men best kom det kanskje til uttrykk i Edith Jensens leserinnlegg i Nordlys 1. mars 1983, der hun på vegne av foreninga ba kommunen om ikke å tvangsflytte beboerne på Solhaug, men heller la dem beholde Solhaug som aldershjem på Dyrøya til man ser hvordan dette utvikler seg. Men alt var ikke helsvart; for i mellomtida hadde kommunen fått i gang rimelig bra hjemmetjeneste, som vi husker var et av stridsspørsmåla fra 1977. Likevel altså; sanitetsforeninga på Dyrøya gikk ut med hva folk benevnte som ei protestliste, kanskje også fordi det nye helsesenteret ikke ville få flere aldershjemsplasser enn de 17 som skulle legges ned på Solhaug. Per mars 1983 talte lista 180 av 280 mulige underskrifter.

I mai 1983 vedtok kommunestyret å legge ned Solhaug Aldershjem når senteret på Finnlandsmoan var ferdig høsten 1983 - uten å si noe konkret om hva som skulle skje med Solhaug. Men det var nå nedsatt en tremannskomite bestående av sosialsjef Geir Hanssen, tiltakskonsulent Stein Roar Kindlihagen og Terje Karlsen, som skulle utrede hva man kunne bruke bygningsmassen til.

Dyrøy aldershjem klar

En stolt formann i plan- og byggekomiteen for Dyrøy aldershjem, tidligere ordfører Ole Jacobsen, kunngjorde i lokalavisa at han hadde fulgt med i byggeprosjektet hvor han konstaterte at det var brukt mye gipsplater i bygget som fikk plass til 17 pensjonærer i hvert sitt rom på ei gulvflate. Ordfører Hals var opptatt av at budsjettramma på 10.5 millioner ville holde, samtidig som han presiserte at kommuneadministrasjonen sto fast på at dette var ei langt bedre løsning enn det gamle hjemmet.

I november 1983 ble Solhaugs beboere flyttet fra Langhamn til Finnlandsmoan ved Brøstadbotn, men i farta hadde ingen kommet på tanken om å informere pårørende om det nye telefonnummeret til institusjonen, som faktisk gjorde at de ikke fikk kontakt med sine før etter om lag ei uke.

Dyrt

I desember kom et nødskrik fra rådmann Knut Arne Johansen i Dyrøy kommune; han klarte ikke å få budsjettet i balanse. Det at kommunene fra 1. januar 1984 fikk ansvaret for helsetjenesten, som for Dyrøys del ville beløpe seg til en merkostnad på 812000 kroner var en grunn. Dertil kom at drifta av det nye aldershjemmet på Finnlandsmoan ble 23% dyrere enn det hadde vært på Solhaug i Langhamn.

Blant annet ble det i 1986 arrangert Bok-Cafe på gamle Solhaug i regi av Tirsdagsklubben - i samvirke med biblioteket. Foto: Bjørn Mikalsen. Troms Folkeblad.

Aktivitetsprosjekt

Tida gikk, og Solhaug sto der - ubrukt. Likevel vedtok formannskapet midt i november 1984 å ikke selge noe av inventar og løsøre; man ville avvente og se hva bygget kunne brukes til. Og før jul i 1984 ser vi at det er startet et aktivitetsprosjekt på Dyrøya - med sikte på å bedre trivsel og bomiljø. Dyrøy sanitet var selvsagt med som bidragsyter - sponsor - i tiltaket. Blant mye annet, skulle det i kjelleren på gamle Solhaug arrangeres «Tirsdagsklubb» for voksne med Elly Bertheussen som formann. I april 1985 ser vi at da arrangerte Dyrøy bridgeklubb «rekecup» på Solhaug, der vinnerne fikk med seg 12 kg reker heim! Nå hadde bridgeklubben brukt lokalene etter aldershjemmet til sine aktiviteter i godt og vel ett år. Og sannelig; i mai 1985 slår lokalavisa fast at Dyrøy er i ferd med å få eget kulturhus - på Solhaug i Langhamn. Ja, for etter bridgeklubb og Tirsdagsklubb med treskjæring, veving, kaffe og kaker med mer, vokste dette til å omfatte at ungdommene tok den gamle salen i bruk til disco-kvelder. Tirsdagsklubben hadde så invitert flere lag og foreninger til et allmøte med muligheter for å få til mer aktivitet i den gamle doktorboligen.

Etter en tid kom den kommunalt finansierte informasjonsavisa som selvsagt fikk navnet Platinareven ut på Dyrøy. Nå ble det og sett etter et passende aktivitetshus på Dyrøy Innland og.

Et allsidig hus

Dr. Hoyers gamle bolig i Langhamn på Dyrøya, som Dyrøy sanitetsforening medvirket til å få omgjort til gamlehjem for 17 personer var nå - midt på 1980-tallet blitt et all-aktivitetshus for lag og foreninger i regi av kommunens kulturkontor, med litt bistand fra den samme sanitetsforeninga som startet det hele, skulle bli brukt til mer enn som så. Dyrøy sparebank hadde allerede gjennom flere år brukt «husets sal» til sine årlige innskytervalgmøter, noe den fortsatte med også etter fusjonen med Tromsø sparebank på slutten av 1980-åra. Dessuten hadde Dyrøybrua A/S sine generalforsamlinger her. Valgting var salen på Solhaug også godt egnet som. I august 1985 ble det så besluttet å leie ut hybler til ansatte på Dyrøy Reke og Fisk for 300 kroner per måned. Men i oktober 1985 blir det snakk om å leie ut - eventuelt å selge eiendommen til en Ibestad-væring som hadde startet firmaet «Tour and Adventure Consultation» med sikte på turistpakke-markedet i Tyskland. Dette skjedde samtidig med at kulturutvalget ga 6000 kroner til ungdommene med disco-kvelder på Solhaug. Bok-cafe i regi av Tirsdagsklubben og biblioteket falt ikke helt heldig ut, men ble en lærdom for kommunens bibliotek. Et boprosjekt for lettere psykisk utviklingshemmede kom på banen med planlegging høsten 1984 og la fram sitt prosjekt for kommunale myndigheter i samarbeid med Trastad gård og Høgskolen i Harstad i desember 1985. Kommunen var nok interessert i dette, slik også Høgskolen i Harstad var, men da på litt forskjellige premisser. Turistpakke-opplegget ble skrotet og det nye planlagt iverksatt.

Mange forsøk om å berge Solhaug. Det endte med at kommunen ville selge eiendommen til næringsdrivende. Nordlys 1987

Sommeren 1986 ble en vaskemaskin og ei sentrifuge solgt til Dyrøy Rengjøringsbyrå for 2000 kroner.

Høsten 1986 fremmet tiltakskonsulent Hermann Knutsen forslaget om å avhende det tidligere gamlehjemmet på Langhamn: Bruk av Solhaug som hjem for psykisk utviklingshemmede var ikke lenger aktuelt, hotellplanene til Tour and Adventure Consultation var begravet og kultursjefens intensjoner om bruken av Solhaug som lokalt aktivitetshus var gått samme veien. 21. januar 1987 sto annonsen i Nordlys om at huset var til salgs - fortrinnsvis for næringsvirksomhet. Bud måtte sendes inn innen 30. januar, så her hastet det med å bli kvitt huset. 6. februar skrev Nordlys at ingen hadde lagt inn bud.

Solhaug i brann. Et stort tilbakeslag for Dyrøyas befolkning og ganske spesielt for Dyrøy sanitetsforening som gjennom så mange år hadde lagt ned innsats, engasjement og samfunnsansvar i prosjektet fra starten - ved inngangen til 1950-åra. Foto: Bjørn Mikalsen. Nordlys

Brann

6. mars 1987 skrev avisa Troms Folkeblad at Solhaug var blitt flammenes rov. Huset var da bebodd av anleggsfolk på stedet samt at det var en viss form for kulturelle aktiviteter i bygningen som i følge rådmannen var fullverdiforsikret for 2,2 millioner kroner. Et kunstnerpar hadde hatt under overveielse å legge inn bud på eiendommen, men i to-tida torsdag 5. mars 1987 ble brannen oppdaget. Kommunens brannpumpe måtte fraktes med ferga over fra fastlandet, slik at et tilfeldig passerende marinefartøy ble brukt til å få noenlunde kontroll med ilden, mens brannpumpa når den kom fram, ble brukt til å verne omkringliggende bygninger. Brannen hadde startet i kjøkkenet, og fordi det ikke var noen sterk vind, gikk det - tross alt, rimelig bra, men Solhaug var totalskadd.

Nye runder med Solhaug

  • Det første partipolitiske innspill om hva som nå skulle skje etter Solhaug-brannen kom i august 1987 fra den 24-årige May Hals som sto som nummer to på Sp-lista: Forsikringspengene måtte blir brukt til et avlastningshjem eller utleiebygg, slik saniteten og resten av øyboerne ville det.
  • Ordfører Ole Jacobsen var klar over øyboernes interesser, men ville likevel prioritere sykehjem på innlandet, eller som han sa det på kommunestyrets møte i oktober 1987: «Først må vi ha et klart prosjekt før pengene brukes der» - (Dyrøya).
  • I november refset rådmann Knut Arne Johansen Dyrøya Utviklingslag etter at de hadde kontaktet Samvirke Forsikring om gjenoppbygging av Solhaug aldershjem. Han mente utviklingslaget gikk ut over sin kompetanse og sa dette var det kommunen som politisk beslutningsorgans ansvar å ta stilling til.
  • Utviklingslaget på sin side syntes at det ble ille om man ikke bygde på branntomta, noe som i sin tur ville gi 1,2 millioner mindre utbetalt i forsikringspenger. Da var det at utviklingslaget, ledet av May Hals avviste rådmannens smekk på fingrene med å hevde at de ville påvirke ei sak som det politiske organ skulle ta beslutning i.
  • I april 1988 skrev avisa Nordlys at «Solhaug-komiteen» ville få 50000 kroner av forsikringspengene, blant annet til en arkitektkonkurranse. Resultatet med denne konkurransens vinnerutkast forelå i mai 1988. Magnar Hals som ledet komiteen uttrykte håpet om å få saken opp i kommunestyret høsten 1988.
  • I januar 1989 kunne Nordlys fortelle at planen for dette praktbygget nå var gått over til å bli et forsøk med stiftelsesformen; husleie på 2000 kroner per måned for en hybelleilighet på 35 kvm. med godt om fellesareal - det kan vel ikke politikerne si nei til, mente komitesekretær Bjørn Mikalsen.
  • I oktober 1989 utsatte kommunestyret å realitetsbehandle saken med 10 mot 9 stemmer. De ni ville ikke gjenoppbygge Solhaug.
  • I januar 1990 forteller avisa Troms Folkeblad at Dyrøya sanitetsforenings 12 medlemmer var i ferd med å gå i forhandlinger med kommunen om å få overta forsikringssummen fra Samvirke med mål om å bygge nytt på Solhaugtomta. De vil ta opp lån på tre millioner, sette godt over en million av forsikringa på bank og gi kommunen sin million for å ivareta prosjektet med sykehjem på Finnlandsmoan.
  • Nordlys gjentar i mars 1990 at gjenoppbygginga av Solhaug kan utløse 2.9 millioner fra Samvirke Forsikring.
  • 10. mars 1990 forkynte så Troms Folkeblad at «Jentene på øya gir seg ikke». Kommunestyret hadde da gått i mot gjenoppbygging med 11 mot 8 stemmer. Dyrøy sanitetsforening lovte å kjempe videre: De ville bygge Solhaug uten kommunens hjelp. Jorunn Sletten, formann i sanitetsforeninga ga utvetydige kommentarer til avisa: «Jeg er sikker på at forslaget vårt er nedstemt fordi det kommer fra øya og fordi vi er kvinner». Andre medlemmer av sanitetsforeninga sa det slik: «Kommunepolitikerne sparer Samvirke Forsikring for 1,4 millioner i stedet for at dette skal komme oss og øya til gode» - og «det gjør oss lyn forbannet».
  • Fra politikere av mindretallet ble rådmannen angrepet for slumset saksframlegg. Framlegget bar sterkt preg av å ha blitt endret - slik at det ga uttrykk for et skarpt motsetningsforhold mellom Solhaug og sykehjemmet (under planlegging på Finnlandsmoan). Rådmannen forsvarte seg med at han hadde lov til å ha egne meninger. Magnar Hals ga uttrykk for det svært mange mente; «nytt sykehjem får vi kanskje i 1995, Solhaug kunne vi hatt i 1991».
  • Mindretallet anket flertallets vedtak i Solhaug-saka til Fylkesmannen. Begrunnelse: Saksbehandlingsfeil.
  • Det er ikke funnet noe vedtak fra Fylkesmannen, men kommunestyret konfirmerte eget vedtak om sykehjem for forsikringssummen. Dette ledet etter hvert til at Dyrøy sanitetsforening fikk handgitt Solhaug-tomta og helsestasjonen når denne var nedlagt (underforstått når Dyrøybrua var ferdigstilt). Et folkemøte med ikke så lite optimisme så lyst på sanitetsforeningas byggeplaner. Møtet valgte et eget interimsstyre for å arbeide videre med saken.
  • Solhaug-stiftelsen ba i oktober 1992 om 200000 kroner fra kommunen til grunnkapital. Rådmannen innstilte i stedet på at kommunen skulle fortsette å nedbetale lånet i Husbanken som per dato var på 72000. Bakgrunnen var at man nå hadde klarlagt å ville bygge tre såkalt livsløpsleiligheter - som var kostnadsberegnet til 1 million.
  • 4. juli 1996 får folket vite at Solhaugtomta var tilbakelevert til Dyrøy kommune. Sanitetsforeninga måtte bite i det sure eplet. Prosjektet var ikke gjennomførbart, og i klausulen med kommunen het det at om de ikke fikk det i havn innen 5 år skulle tomta tilbake til kommunen. De fem årene utløp i februar 1996.

Kilder

  • Vidar Eng - Master i historie: Holdninger i Troms til regjeringens krigspolitikk 9. april til 9. juni 1940, UiTø 2006.
  • Norske Kvinners Sanitetsforening: Tiden og menneskene som skapte den. Vekst og virke i 50 år; 1896-1946, Oslo 1946
  • Arne Espeland (red): Norske skolefolk, Stavanger 1934.
  • «Tromsø krets av Norske kvinders sanitetsforening» i Haalogaland 23.07. 1926.
  • «Innvielsen av „Midtfylkets tuberkulosehjem“ på Gibostad» i Aftenposten 26.06. 1928.
  • «Midtfylkets Tuberkulosehjem» i Nordlys 26.06. 1928.
  • «Midtfylkets tuberkulosehjem paa Gibostad» i avisa SCANDIA (USA) 21.07. 1928.
  • «Sanitetssøster Inger Kalhagen» i Lofotposten 29.07. 1930.
  • «Aarsmøte Troms krets av NKS». i Folkeviljen 14.08. 1937.
  • «NKS kretsmøte i Langhamn» i Harstad Tidende 16.08. 1937.
  • Per og Ola Ødeland: «Smånytt fra Dyrøy» i Harstad Tidende 22.09. 1948.
  • Per og Ola Ødeland: «Sparepolitikk Dyrøy» i Folkeviljen 23.09. 1948.
  • Per og Ola Ødeland: «Litt smånytt fra Dyrøy» i Nordlys 27.09. 1948.
  • Agnete Torgersen: «Sjukesøstersaken i Dyrøy» i Harstad Tidende 28.10. 1948.
  • «Sanitetsforeningen i Dyrøy overtar dr. Høyers gård Solhaug til gamlehjem» i Harstad Tidende 10.05.1950
  • «Fra DYRØY» i Harstad Tidende 24.05. 1950.
  • «Festlig innvielse av Solhaug, Dyrøys prektige gamlehjem» i Nordlys 01.06.1951.
  • «Dyrøy nye gamlehjem» i Nordlys 06.06. 1951.
  • «Småsaker i Dyrøy herredstyre» i Nordlys 24.09. 1951.
  • «Innsamlingslisten til de etterlatte ved forlisene i Vester-isen» i Tromsø 04.06. 1952.
  • «Bidrag innkommet til Polio-kampanjen» i Avisa Tromsø 11.03. 1953.
  • «Planer om kontrollstasjon for mor og barn også på Dyrøya» i Harstad Tidende 22.03. 1953.
  • «Dyrøy Sanitetsforening feirer 40 års jubileum i dag» i Harstad Tidende 13.11. 1954.
  • «Stilig og vellykket feiring av Dyrøy Sanitetsforenings 40 års jubileum» i Harstad Tidende 17.11. 1954.
  • «Bidrag til åndssvakehjemmet» i Nordlys 05.11. 1955.
  • «7000 kr. til kontrollstasjoner for mor og barn i Troms» i i Nordlys 13.01. 1956.
  • «Personalia 60 år» i Harstad Tidende 09.08. 1956.
  • «Tilskott til kontrollstasjoner for mor og barn i Troms fordelt» i Nordlys 23.01. 1957.
  • «Til de etterlatte» i Nordlys 30.12. 1961.
  • «Sanitetsjubileum» i Harstad Tidende 17.11. 1964.
  • Verdig feiring av Dyrøy Sanitetsforenings jubileum i Harstad Tidende 21.11. 1964.
  • «21000 kroner til helsestasjoner for mor og barn» i Nordlys 23.12. 1964.
  • «25000 kroner som gave til ny bolig for brannlidte» i Harstad Tidende 29.03. 1968.
  • «Nytt surstoffapparat kjøpt inn til Dyrøy» i Harstad Tidende 07.01. 1971.
  • «Gaver fra Dyrøy sparebank» i Nordlys 06.03. 1973.
  • «8.400 kr, til Lance II-innsamlingen i går» i Harstad Tidende 07.03. 1974.
  • «Gaveutdeling Dyrøy Sparebank, Langhamn» i Troms Folkeblad 06.04. 1974.
  • «Tilskott til helsestasjoner: Fylkesutvalget fordeler fylkesmidler» i Troms Folkeblad 30.11. 1974.
  • «Innsamlingsaksjonen «Fritz Erik»» i Troms Folkeblad 22.01. 1976.
  • «Nytt aldershjem og helsesenter eller eldreboliger?» i Harstad Tidende 27.09. 1977.
  • «Skrivebordskrig om aldersheim i Dyrøy:- Drakamp mellom øya og fastlandet» i Nordlys 05.10. 1977.
  • Arne Alne Jenssen: «Mann av huse på Dyrøya for å slå ring om aldershjemmet» i Harstad Tidende 19.12. 1977.
  • William Gudbrandsen: «Etter et folkemøte i Dyrøy» i Nordlys 31.12. 1977.
  • Ole Jacobsen: «Aldershjemssaken i Dyrøy» i Harstad Tidende 12.01. 1978.
  • Arne Alne Jenssen: «Eldreomsorgen i Dyrøy» i Harstad Tidende 24.01. 1978.
  • «Innskytervalgmøte» i Harstad Tidende 02.01. 1979.
  • «Hjertelig takk» i Harstad Tidende 09.01. 1979.
  • «Dyrøy» i Harstad Tidende 05.07. 1980.
  • «Feriepenger» i Troms Folkeblad 08.07. 1980.
  • «DYRØY KOMMUNE Solhaug aldershjem» i Nordlys 31.07. 1980.
  • «Dyrere å bo på aldershjem i Dyrøy» i Harstad Tidende 24.11. 1980.
  • «Innskytervalgmøte» i Harstad Tidende 17.01. 1981.
  • Åse Østrem: «Om kjølig mottagelse i Dyrøykirken» i Nordlys 28.10. 1981.
  • «Valgting i Dyrøy kommune» i Nordlys 11.11. 1981.
  • Agnar Jenssen: «Tomt for Dyrøy aldershjem» i Harstad Tidende 21.07 1982.
  • «Dyrøy Høyre vil nedsette eldrekomite» i Harstad Tidende 07.01. 1983.
  • «DYRØY KOMMUNE Sosialkontoret» i Troms Folkeblad 13.01. 1983.
  • «Innskytervalgmøte» i Nordlys 14.01. 1983.
  • Dyrøyværing: «Forstå det den som vil i Dyrøy» i Harstad Tidende 18.02. 1983.
  • Edith Jensen: «Motstandsrørsla på Dyrøya» i Nordlys 01.03. 1983.
  • «DYRØY KOMMUNE Solhaug Aldershjem» i Nordlys 16.03. 1983.
  • Betjeningen ved Solhaug Aldershjem: «Motstandsrørsla på Dyrøya» i Nordlys 17.03. 1983.
  • «Folket på Dyrøya ønsker aldershjemmet» i Troms Folkeblad 19.05. 1983.
  • «Aldersheim nedlegges» i Nordlys 20.05. 1983.
  • «Solhaug nedlegges» i Troms Folkeblad 21.05. 1983.
  • «Nye stillinger i Dyrøy» i Troms Folkeblad 26.05. 1983.
  • «Regionmusikere på besøk hos de eldre» i Troms Folkeblad 09.06. 1983.
  • «Takk» i Harstad Tidende 15.07. 1983.
  • «Valgting for Dyrøy kommune» i Harstad Tidende 19.08. 1983.
  • «SP vil styrke næringslivet» i Troms Folkeblad 08.09. 1983.
  • «Arbeiderpartiet har tro på valget» i Troms Folkeblad 08.09. 1983.
  • «Felleslisten primært for øya» i Troms Folkeblad 08.09. 1983.
  • «Høyre prioriterer boligfelt på øya» i Troms Folkeblad 08.09. 1983.
  • «Aldershjemstyrer» i Troms Folkeblad 24.09. 1983.
  • «Rengjøring i Langhamn» i Troms Folkeblad 24.09. 1983.
  • «Dyrøy aldershjem klar til bruk» i Troms Folkeblad 15.10. 1983.
  • «Nytt aldershjem tatt i bruk i Dyrøy» i Harstad Tidende 28.11. 1983.
  • «Dyrøybudsjettet. Dramatisk forverret» i Troms Folkeblad 10.12. 1983.
  • «Solhaug Aldersheim på Dyrøya legges ned» i Troms Folkeblad 07.01. 1984.
  • «Politikere uenig om betydningen av Espenes postkontor» i Troms Folkeblad 15.03. 1984.
  • «Solhaug leies ut» i Troms Folkeblad 25.08. 1984.
  • «Salg» i Troms Folkeblad 20.11. 1984.
  • «Dyrøy kulturmidler» i Troms Folkeblad 22.11. 1984.
  • «Aktivitetsprosjekt i Dyrøy har mange baller i lufta» i Troms Folkeblad 06.12. 1984.
  • «Kronerullingen til helsebad i Dyrøy» i Harstad Tidende 09.04. 1985.
  • «Bridgereker til Sørreisaværinger» i Troms Folkeblad 30.04. 1985.
  • «I Dyrøy: Aldershjem blir kulturhus?» i Troms Folkeblad 09.05. 1985.
  • «Dyrøy skal få bedre miljø» i Nordlys 12.06. 1985.
  • «Generalforsamling Dyrøybrua a/s» i Harstad Tidende 19.06 1985.
  • «Solhaug leies ut» i Troms Folkeblad 25.08. 1985.
  • «Kunngjøring om valgting» i Harstad Tidende 04.09. 1985.
  • «Turisthotell på Dyrøya?» i Harstad Tidende 03.10. 1985.
  • «Tyske pakketurister på Dyrøya» i Troms Folkeblad 08.10. 1985.
  • «DYRØY Ungdomsdiskoteket» i Nordlys 08.10. 1985.
  • «50-årskonfirmanter i Dyrøy kirke» i Troms Folkeblad 24.07. 1986.
  • «Dyrøy selger tidligere aldershjem i Langhamn» i Harstad Tidende 13.08. 1986.
  • «Dyrøy. Solhaug» i Nordlys 14.08. 1986.
  • «Innskytervalgmøte Tromsø Sparebank» i Harstad Tidende 09.01 1987.
  • «Dyrøy kommune - Solhaug til salgs» i Nordlys 21.01. 1987.
  • «Bidrag til NMR-maskin ved RST» i Nordlys 24.01.1987.
  • «Ingen kjøper Dyrøy-hjem» i Nordlys 02.06.1987.
  • «Verdifullt bygg opp i røyk» i Nordlys 03.06. 1987.
  • «Eldre Dyrøy-hus herjet av brann» i Harstad Tidende 03.07. 1987.
  • «Ny Hals på Sp-lista» i Nordlys 12.08. 1987.
  • «Solhaug-strid» i Nordlys 24.10. 1987.
  • «Overtramp?» i Nordlys 18.11. 1987.
  • «Konflikt Øy/land» i Nordlys 23.11. 1987.
  • «Fortsatt Solhaug-arbeid» i Nordlys 27.04. 1988
  • «Omstridt Dyrøyprosjekt klart» i Nordlys 18.05. 1988.
  • «Solhaug - Nytt eldresenter?» i Nordlys 26.01. 1989.
  • Edv. Vasshaug: «Minneord» i Nordlys 02.03.1989.
  • «Solhaugsaken utsatt» i Nordlys 18.10. 1989.
  • «Gjenvalg i Dyrøy» i Harstad Tidende 19.10. 1989.
  • «Kvinner vil bygge Solhaug» i Troms Folkeblad 26.01. 1990.
  • «Lite begeistret» i Troms Folkeblad 27.01. 1990.
  • «Solhaug er god økonomi» i Troms Folkeblad 06.03. 1990.
  • «Solhaug» i Nordlys 08.03. 1990.
  • «Solhaug» i Troms Folkeblad 08.03. 1990.
  • «Jentene på øya gir seg ikke» i Troms Folkeblad 10.03. 1990.
  • Edith Jensen: «Dyrøy og Solhaug-brannen» i Harstad Tidende 12.03. 1990
  • «Fylkesmannen vil ha Solhaug-svar» i Troms Folkeblad 27.03. 1990.
  • «Sykehjem» i Nordlys 28.04. 1990.
  • «Saniteten kan få Solhaug-tomta» i Troms Folkeblad 16.05. 1990.
  • «Solhaug igjen på politikernes bord» i Troms Folkeblad 14.09. 1990.
  • «Saniteten får Solhaug» i Troms Folkeblad 15.09. 1990.
  • «Vil bygge eldreboliger» i Troms Folkeblad 15.03. 1991.
  • «Fantastisk giverglede på Dyrøya» i Troms Folkeblad 05.02. 1992.
  • «Solhaug-stiftelsen» i Nordlys 08.10. 1992.
  • «Bygger leiligheter» i Troms Folkeblad 08.10. 1992.
  • «Helsestasjonen i Langhamn» i Nordlys 18.10. 1992.
  • «Bygda slår ring rundt flyktninger i kirkeasyl» i Troms Folkeblad 16.03. 1994.
  • «Ga fra seg Solhaugtomta» i Troms Folkeblad 04.07. 1996.
  • «Takk for innsatsen» i Troms Folkeblad 24.05. 1997.
  • «Kronene ruller» i Troms Folkeblad 15.01. 1998.
  • «Ga sittebinge til biblioteket» i Troms Folkeblad 09.07. 2008.
  • https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038303000827 Folketellinga fra Øksendal i 1865 for Bersvend Larsen.

.