Forside:Film og fjernsyn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Forside til månedens dugnad om film og fjernsyn :))
 
(malfiks)
 
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|lengde=kort}}

Nåværende revisjon fra 15. nov. 2022 kl. 08:37

Om Film og fjernsyn
Dette er inngangssida til wikiens artikler om film og fjernsyn.
 
Smakebiter
Sommertoget stoppet på Ustaoset stasjon 31. juli 2017. Her intervjues Inger Brit Vindegg, næringsdrivende på Ustaoset, og Petter Rukke, ordfører i Hol kommune, i en av de gamle stolene til Geilo Taubane, som er gjort om til hammock.
Foto: Odd Letnes.
Sakte-TV er et navn på fjernsynssendinger der en vanlig, dagligdags hendelse vises i sin helhet. Man har lenge hatt innslag av sakte-TV i form av enkeltsegmenter, men det å lage større produksjoner er et fenomen som bare går tilbake til 2009, da NRK lagde Bergensbanen minutt for minutt. Hele 1 246 000 nordmenn var innom programmet, hvilket betyr at en fjerdedel av befolkninga så på minst deler av turen mellom Oslo og Bergen. Siden har det kommet en rekke slike «minutt for minutt»-produksjoner fra NRK. Den største produksjonen per 2017 er Hurtigruten minutt for minutt fra 2011, som ble vist kontinuerlig i 134 timer, 42 minutter og 45 sekunder på NRK2. Sendingene har også blitt lagt ut på nett-TV.

Etter at de første programmene kom fra NRK ble det også laget et stort antall egenproduserte programmer forskjellige steder i landet - noen som var rene parodier, og andre som var lokale, nedskalerte versjoner av NRK-programmene.

Konseptet sakte-TV er egentlig eldre enn NRKs program fra Bergensbanen. Det første eksempelet som er kjent er kunstfilmen Sleep fra 1963, der Andy Warhol viste dikteren John Giorno som sov i fire timer og tjue minutter. NRK har allikevel en helt sentral plass i historia til sakte-TV, både gjennom at kanalen populariserte sjangeren både i Norge og internasjonalt, og ved å lage den første direktesendte produksjonen i 2011.   Les mer …

Arne Halgjem ca 1920
Foto: Avholdsfolkets samarbeid gjennom femti år: Avholdsfolkets Landsnemnd 1895 - 1. 10. - 1945
Arne Halgjem (født 14. juli 1871 i Os i Hordaland, død 17. januar 1927) var avholdsforkjemper, lærer, redaktør og filmkontrollør. Han var sønn av lærer Hallvard Halgjem og Agathe Tyse. Han giftet seg i 1893 med Tora Lykkedrang (1863 - 1942), datter av gårdbruker Gunnar Vroldsen Lykkedrang, Bygland. Halgjem ble utdannet lærer ved Stord seminar i 1891. Han var lærer ved Haugesund folkeskole i perioden 1898-1913. Han var stortemplar i IOGT (landssjef) 1906–1914, og formann i Avholdsfolkets Landsnemnd 1912–14 og 1918–27, og dermed avholdsfolkets sentrale skikkelse gjennom forbudstiden. Det var han som til det felles landsmøte mellom IOGT, Det Norske Totalavholdsselskap og Det Hvite BåndHamar i 1905 la fram forslaget til lover for Avholdsfolkets Landsnemnd som fra da avløste «Fælleskomiteen for Norges Afholdssselskaber afholdsvenlige Kirkesamfund» fra 1894, og han var også redaktør av Folket 1921–26 (talerør for avholdsbevegelsen).   Les mer …

Alf Ottar Gladtvet (1890-1962) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for Folkekinematografen som fantes i andre etasje i Brugata 1 i Oslo. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge.   Les mer …

Octavia Sperati i 1915
Foto: Stamsvigs atelier/Oslo museum

Octavia Sperati (født Salmine Octavia Svendsen i Kristiansand i 1847, død 22. mars 1918 i Bergen) var skuespiller. Hun virka både i Kristiania og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved Den Nationale Scene i Bergen.

I 1871 gifta hun seg med kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–1884), sønn av kapellmester Paolo Sperati (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne Robert og Alvilde Sperati.   Les mer …

Per Øyvind Heradstveit (til høyre) fotografert i 1968 i en pause i innspillingen av debattprogrammet Åpen Post. Til venstre ses medprogramleder Kjell Arnljot Wig.
Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
Per Øyvind Heradstveit (født 26. mai 1932 Skjold i Ryfylke (Vindafjord kommune), død 11. mai 2004 i Oslo) var journalist, forfatter og kringkastingsmann, tilknyttet NRK fra 1956. Han var blant NRKs mest markante profiler fra 1960-årene og fremover, kanskje særlig kjent som debattleder og intervjuer, med politikk som spesialfelt. Per Øyvind Heradstveit var født i Rogaland, men vokste opp i Vikøy i Kvam kommune i Hardanger. Etter examen artium 1951 og et år som lærervikar og journalistelev, studerte han filologi ved Universitetet i Oslo. Han hadde senere studieopphold i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Sovjetunionen og ble cand.mag. i 1962.   Les mer …

Foto: Kristian Hunskar
Lavleen Kaur (f. 1976) er ein samfunnsvitar og scenekunstnar frå Oslo. Ho voks opp i det norske sikh-miljøet som dotter av eit ektepar som kom til Noreg frå India tidlig i 1970-åra. I tillegg til hovudfaget i kriminologi frå Universitetet i Oslo har ho ein grad i klassisk indisk dans frå London. På den kunstnarlige sida er ho særlig kjent for å ha spela hovudroller i tverrkulturelle versjonar av skodespela Fruen fra havet, Et dukkehjem og Hedda Gabler under Ibsen-året i 2006, men ho har òg blant anna arbeidd i NRK-serien Migrapolis og vore kunstnarlig ansvarlig for Indian Welfare Society of Norway (IWS).   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Film og fjernsyn
 
Andre artikler