 Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet. Foto: Brødrene Larm/Oslo museum. Rosa Anna Charlotte Asmundsen, f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Teater. Hun og ektemannen Jacob Hveding Asmundsen ble en del av den faste besetninga ved Bergens Nationale Scene da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, Georg Marius Asmundsen og Sigurd Asmundsen ble også skuespillere.Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant Giovanni Baldani og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i Hærmennene på Helgeland at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i Ole Lukøie.I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved Det norske theater som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.
En avisartikkel fra 1863 hevder at hun «blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle.» Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite. Les mer …
 Claes Gill (til høyre) sammen med Erik Bye under et tv-program i 1962. Foto: Johan Brun (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum. (født 13. oktober 1910 i Odda i Ullensvang kommune, død 11. juni 1973 i Oslo) var forfatter, skuespiller, instruktør og teatersjef. Etter en omstreifende tilværelse i yngre år, blant annet i USA, debuterte Gill som lyriker i 1939. Senere virket han som skuespiller og teatersjef, blant annet ved Rogaland teater. Etter tiden i Rogaland var Gill frilansskuespiller og -instruktør og var mye brukt som oppleser av norsk og utenlandsk poesi. Han var også oversetter av teaterstykker. 1962-1964 var han fast knyttet til Odense Teater. Gill spilte også i to filmer av Arne Skouen, Det brenner i natt (1955) og Herren og hans tjenere (1959). Les mer …
 Alf Prøysen ved skrivebordet i hans og konas hjem i Nittedal. Foto: Rigmor Dahl Delphin (1964) (født Alf Olafsen 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av de mest populære forfattere og visesangere i etterkrigstida. Han huskes særlig for sin barnelitteratur, men skrev også for voksne både i romanform og for teateret. Historiene er ofte inspirert av folk og opplevelser fra hjemtraktene i Hedmark, og det meste av hans tekster ble skrevet på hedmarksdialekt. Flere uttrykk henta fra visene hans, som «kong Salomo og Jørgen Hattemaker» og «syskjenbån på Gjøvik» har blitt en del av det norske språket; det er få forfattere som i så stor grad har skrevet seg inn i den allmenne bevisstheten i Norge. Les mer …
Einar Førde (født 20. januar 1943 i Høyanger, død 26. september 2004 i Oslo) var mangeårig Arbeiderparti-politiker, herunder stortingsrepresentant, statsråd, parlamentarisk leder og nestleder i partiet. Han var en ledende kraft innen ideologimoderniseringen av Arbeiderpartiet på 1980-tallet, og gjorde seg bemerket som en skarp taler og meningsbærer. I 1989 gikk Førde ut av politikken og ble kringkastingssjef, en stilling han hadde fram til 2001. Les mer …
 Toralf Sandø. Foto: Faksimile fra Film i Norge 1943. (født 6. april 1899 i Flatanger, død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene Den forsvundne pølsemaker (1941) og Englandsfarere (1946). Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927 med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann, med Karin Neslein (f. 1925). Les mer …
| 
