 Sommertoget stoppet på Ustaoset stasjon 31. juli 2017. Her intervjues Inger Brit Vindegg, næringsdrivende på Ustaoset, og Petter Rukke, ordfører i Hol kommune, i en av de gamle stolene til Geilo Taubane, som er gjort om til hammock. Foto: Odd Letnes. er et navn på fjernsynssendinger der en vanlig, dagligdags hendelse vises i sin helhet. Man har lenge hatt innslag av sakte-TV i form av enkeltsegmenter, men det å lage større produksjoner er et fenomen som bare går tilbake til 2009, da NRK lagde Bergensbanen minutt for minutt. Hele 1 246 000 nordmenn var innom programmet, hvilket betyr at en fjerdedel av befolkninga så på minst deler av turen mellom Oslo og Bergen. Siden har det kommet en rekke slike «minutt for minutt»-produksjoner fra NRK. Den største produksjonen per 2017 er Hurtigruten minutt for minutt fra 2011, som ble vist kontinuerlig i 134 timer, 42 minutter og 45 sekunder på NRK2. Sendingene har også blitt lagt ut på nett-TV.
Etter at de første programmene kom fra NRK ble det også laget et stort antall egenproduserte programmer forskjellige steder i landet - noen som var rene parodier, og andre som var lokale, nedskalerte versjoner av NRK-programmene.
Konseptet sakte-TV er egentlig eldre enn NRKs program fra Bergensbanen. Det første eksempelet som er kjent er kunstfilmen Sleep fra 1963, der Andy Warhol viste dikteren John Giorno som sov i fire timer og tjue minutter. NRK har allikevel en helt sentral plass i historia til sakte-TV, både gjennom at kanalen populariserte sjangeren både i Norge og internasjonalt, og ved å lage den første direktesendte produksjonen i 2011. Les mer …
Sarvendra Tharmalingam (ukjent fødselsår, født i Sri Lanka) er en norsk-tamilsk samfunnsviter, journalist, skuespiller og regissør, som ifølge Umapalan Sinnadurai «har vært en frontfigur i tamilens frigjøringskamp».Sarvendra er utdannet ved University of Jaffna, der han også underviste en periode før han ble assisterende redaktør i avisa Eelamurazu. Etter at India og Sri Lanka inngikk en fredsavatale i 1987 - en avtale som innebar delvis selvstyre for de tamilske områdene nord og øst på øya, i bytte mot avvæpning av tamilmilitsene - satte avisa et kritisk søkelys på avtalen, og ikke minst på de indiske styrkenes framferd overfor den tamilske befolkningen. Flere andre tamilske aviser gjorde det samme, og ifølge Umapalam Sinnadurai resulterte den kritiske journalistikken i at avislokalene ble utsatt for ødeleggelser og journalister ble arrestert og mishandlet. Også lokalene til Eelamurazu ble rasert og redaksjonen arrestert. Sarvendra satt fengslet i tre og en halv måned. Og da han slapp ut, flyktet han til Norge.Etter at han kom til Norge i 1988, har Sarvendra gjort en betydelig akademisk karriere. Les mer …
 Toralf Sandø. Foto: Faksimile fra Film i Norge 1943. (født 6. april 1899 i Flatanger, død 4. mars 1970) var skuespiller, instruktør og regissør med en allsidig karriere innen både teater og film. Han regisserte blant annet filmene Den forsvundne pølsemaker (1941) og Englandsfarere (1946). Toralf Sandø var sønn av murmester Peder Eliseus Sandø (1879–1965) og Konstance Therese Vold (1874–1936). Han giftet seg i 1927 med Elsa Emilie Berger (1902-1964), deretter i 1966, som enkemann, med Karin Neslein (f. 1925). Les mer …
 Ada Kramm fotografert i sitt hjem i Tuengen allé 21c i Oslo i 1966. (født Egede-Nissen 24. mars 1899 i Vardø, død 17. desember 1981 i Oslo) var skuespiller, i likhet med seks av sine søsken. Hun hadde et stort og rikholdig rolleregister, og var tilknyttet flere teatre, fra 1934 og ut karrieren var hun ansatt ved Nationaltheatret. Ada Kramm var datter av postmester og politiker Adam Egede-Nissen (1868–1953) og Georga Wilhelma Ellertsen (1871–1959), og ble gift i 1920 med musikeren og dirigenten Hugo Kramm (1890-1958). Les mer …
 Hauk Abel fotografert ca. 1920. Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898. Les mer … | 
