Forside:Historiske toll- og skipsanløpslister: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(just.)
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 17: Linje 17:
|}
|}
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e5eff4"
{| width="100%" class="forside" style="background-color: #e5eff4"
|-
!Smakebiter fra artikler
|'''Tollmaterialet som kilde'''<br/>
<br/>
{{:Tollmaterialet som kilde}} &nbsp; <span style="font-size:95%;font-style:italic;">[[Tollmaterialet som kilde|'''Les&nbsp;mer&nbsp;...''']]</span><br/>
<br/>
'''Smakebiter fra artikler'''
|-
|-
| class="padded justify"| {{Forside randomteaser ny|count=3|F0|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}|namespace={{!}}Kjeldearkiv}}
| class="padded justify"| {{Forside randomteaser ny|count=3|F0|{{#if: |{{{kategori}}}|*{{PAGENAME}}}}|namespace={{!}}Kjeldearkiv}}
Linje 33: Linje 28:
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
{{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Interne ressurser | {{Forside interne ressurser}} | }}
|-
|-
!Databaser
!Prosjektets databaser (på nettstedet Tidvis)
|-
|-
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Eksterne ressurser}}
| class="padded"|{{:{{FULLPAGENAME}}/Eksterne ressurser}}
|-
| &nbsp;
|-
| &nbsp;
|-
!Noen av våre artikler:
|-
| class="padded"| '''[[:Kategori:Tollsteder|Tollsteder]]:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_tollsteder|count=6}}<br/>
'''Varer:'''<br/>{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_varer|count=6}}<br/>
'''Bakgrunnshistorie:'''{{Forside artikkelliste|Historisk_infrastruktur_-_bakgrunn|count=6}}<br/>
|-
| &nbsp;
|-
| {{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer | {{{{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer|Siste endringer}} | }}
| {{#ifexist: {{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer | {{{{FULLPAGENAME}}/Siste_endringer|Siste endringer}} | }}
|}<!--End nested table at right-->
|}<!--End nested table at right-->

Nåværende revisjon fra 3. nov. 2022 kl. 15:08

Prosjektgruppen Historisk infrastruktur
Toll- og skipsanløpslister • Kobbereksportprosjektet • Branntakstprosjektet • Prishistorisk database

Om Historiske toll- og skipsanløpslister
Historiske toll- og skipsanløpslister er et prosjekt utviklet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur, som varte fram til våren 2017 og ble ledet av Ragnhild Hutchison. Samarbeidspartnere var Norsk folkemuseum, Norsk maritimt museum og Norsk lokalhistorisk institutt.

Fra flere norske havner, deriblant Bergen, Christiania, Kristiansand, Risør, Trondheim og Tønsberg, er toll- og anløpslister for flere år på 1700-tallet transkribert, og dataene er lagt i en databasestruktur som gjør det mulig å hente ut opplysninger om importvarer, priser og annet. Målet er, som det står i prosjektbeskrivelsen, at «publikum selv [skal] kunne utforske hvordan Norge var del av det verdensomspennende handelsnettverket som vokste frem i forkant av, men også la grunnlaget for, det økonomiske systemet vi har i dag».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det tidlige Tønsberg lens tolldistrikt omfattet alle ladestedene fra Sandebukta til Vrengen. I 1663 ble Holmestrand utskilt som eget tollsted, mens en ladeplass som Melsomvik fortsatte å utlaste trelast uten egne tollprivilegier. Her måtte skipperen innom tollboden i Tønsberg for å utkvittere lasten. I den tidlige trelasteksportperioden fra 1500-tallet foregikk mye av utskipingen slik direkte fra stranda, men etter hvert som skogene langs kysten ble hugd ut måtte produksjonen skje innover i landet og trelasthandelen flyttet seg til byene i nærheten av store vassdrag. Da Tønsberg ikke har noen slike naturlige vassdrag (byen ble grunnlagt lenge før dette ble viktig)tapte den i konkurranse med de store trelastbyene rundt Oslofjorden: Drammen, Christiania og Halden. Tønsberg hadde allikevel en stor handelsflåte langt inn på 1700-tallet, men handelen ble faset over fra trelasthandel med Holland til småhandel med Danmark.   Les mer …

Stavanger tollsted har en historie som går tilbake til middelalderen. I motsetning til de fleste bydannelser langs norskekysten handler ikke Stavangers oppkomsthistorie om handel og tollinntekter, men om opprettelsen av et bispedømme omkring 1125. Byen fikk allikevel fulle kjøpstadsrettigheter i 1425 og Stavanger hadde en oppgangstid på 1500-tallet. Det finnes bevarte tollister fra starten av 1600-tallet som forteller at byen eksporterte trelast i hovedsak til Skottland og Holland i denne perioden, mens de selv importerte korn og andre nødvendighetsvarer. Stavanger fikk et tilbakeslag med opprettelsen av Kristiansand i 1641, da mange administrative oppgaver ble flyttet dit. Stavanger mistet sågar kjøpstadsrettighetene noen år på 1680-tallet. Byen slo seg opp på sildefikset og etterhvert hermetikkindustrien på midten og slutten av 1800-tallet. Det sies at kunsten har gode tider i dårlige tider og fra importlistene fra 1700-tallet kan vi se at det til Stavanger ble importert varer som munnharper, fioliner, fiolinstrenger, harpiks og trykte noter.   Les mer …

Utsikt over Christiania havn 1800. Fra Gamle Christiania-billeder.
Christiania tollsted betjente den største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Byen hadde vært et handelssentrum helt siden vikingtiden, men fikk et oppsving i trelasthandelen med blant annet England fra tidlig på 1600-tallet. Flere utenlandske handelsmenn og investorer innvandret til byen i denne perioden og grunnla dynastier som skulle prege byen i flere århundrer; for eksempel trelastfaktoren James Collett som kom hit i 1683. Byen kom til å bli preget av trelasthandelen, men fungerte også som importhavn av luksusvarer ved siden av mat- og nyttevarer som korn og tekstiler. Nevnes kan for eksempel at Christiania var en stor mottager av fargestoffer. Både til den spirende tekstilindustrien på Østlandet, men også til hjemmefarging og til bygninger og interiør. Utvalget fargestoffer nærmest eksploderte rundt midten av århundret.   Les mer …
 
Se også
Prosjektets databaser (på nettstedet Tidvis)