Forside:Kystkultur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategorier=Kystkultur**¦Sjøfart**}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}

Sideversjonen fra 12. aug. 2015 kl. 12:10

Om Kystkultur
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...

 
Smakebiter
Akterspeil på jakt Polarstjernen. Her er det lagt inn bjelkebukt i «brekken».
Foto: Gunnar Bjørknes
(1997)

Akterspeil eller bare speil er betegnelsen på akterenden på skip med tverr hekk. Mindre båter med akterspeil betegnes gjerne som plattgattere eller tverrskottinger. Konstruksjon er svært gammel og har vært mye brukt opp gjennom skipsfartshistorien. Eksempel er hansakogge.

Akterspeil var et felles trekk på alle jakter i Norden. Det som var spesielt med norskbygde jakter, er at de alle var bygd med en horisontal «brekk» i speilet slik at speilet ble delt med et underspeil og et overspeil. Denne detaljen er sannsynligvis en rest fra tidligere tider da man hadde gallerier i hekken på seilskutene.   Les mer …

Blindleia kystlag ble stiftet i 1990, og holder til i Lillesand kommune i Agder. Laget har 75 medlemmer (2013), og er et lokallag i Forbundet KYSTEN. Aktiviteten er i store trekk sentrert rundt skøyta Havørn, roing og seiling med småbåter, samt maritime aktiviteter på sjøbua Verven på Kokkenes.   Les mer …

Gildeskål kystlag i Gildeskål kommune i Nordland er tilsluttet Forbundet KYSTEN og har 19 medlemmer (2012?). Kystlaget arbeider med bevaring og bruk av tradisjonelle båter, bygninger og redskaper som har vært benyttet i generasjoner av kystens kvinner og menn. Gildeskål Kystlag har pr. i dag fire båter som disponeres av lagets medlemmer. Tomay er en 40 fots kutter som er lagets største fartøy. Den brukes til ulike turer og transportoppdrag. Tomay har de siste årene hatt faste turer til Lofoten og VM i Skeifiske der medlemmer og andre interesserte har deltatt. Båten har i dag base på Sørarnøy, men kan disponeres av medlemmer i hele kommunen. Mye av aktiviteten i laget er knyttet til vedlikehold og drift av båtene. Kystlaget ble stiftet 1994.   Les mer …

Leirong kystlag er et lokallag tilsluttet Forbundet KYSTEN. De har ca 100 medlemmer over hele Tysvær kommune og ble stiftet i 1999. Laget arbeider med bevaring av norsk kystkultur, der vern gjennom bruk og tradisjonsbåren kunnskap er viktige bærebjelker for aktivitetene deres. De ønsker å gi mennesker i alle aldere muligheten til å delta i sitt felles kystkulturarbeid.   Les mer …

Kystlaget driver Steilene kystkultursenter. Her ser vi «Tapperiet» og dypvannskaia, som er en del av anlegget på Landsteila.
Foto: Nesodden kystlag

Nesodden kystlag holder til på Nesodden og Steilene, Akershus fylke. Nesodden kystlag ble stiftet i 1990 og har rundt 90 medlemmer i 2013. Kystlaget er lokallag av Forbundet KYSTEN.

Nesodden kystlag står for daglig drift av Steilene kystkultursenter på Steilene, arrangerer kurs i båtbygging, seilmaking, knutekurs osv. Kystlaget driver og vedlikeholder Follo Museums fartøy Ternen og utgir medlemsbladet Nesoddkysten.   Les mer …

Peder Clauſſøn (Friis):

«Beſkriffuelſe. Om Siøfinnerne i beſynderlighed.»


  Siøfinnerne boe altid ved Fiorde / der ſom Furreſkouff oc Granneskouff nock ere / paa det de kunde hafue Brænde- / Ved oc Tømmer til at bygge Skib aff / oc boe de udi ſmaa Huſe oc Hytter / huilcke halff parten ere i Jorden / dog ſomme hafue ſkiøne Huus oc Stufuer / oc naar de hafue udhugget Skoufuene paa et ſted / ſaa drage de fra deris Hus / oc til en anden Fiord / ſom ſkouff er / oc boe der / oc gifue til Kongen en liden rettighed om Aaret for ſamme Skoufue oc Vaaning / oc de bevare ſig intet met Jorden at forarbeide / derfor ſkeer det ſommeſteds ſønder i Nordland / at der ſom Finden drager fra / oc hafuer affhugget Skoufuen / der drage Norsk Folck til igien / oc pløye oc ſaae / oc giøre der ſkiønne Jorder aff. De hafue ſynderlig gaffn aff deris Skibbygning / fordi de ere gode Tømmermænd / oc bygge alle Nordfar-Jacter oc Skibe hiemme hos dennem ſielfue / paa deris egen bekoſtning / for et temmeligt værd / ſom er 1 ½ Daler for huer alne Kiøl i et Skib indtil 20 alne / men er Kiølen længer / da tage de 3 daler for huer Alne Kiøl / indtil 30 alne / huilcket Skib kand vel bære et 100 Læſter Gods.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Kystkultur
 
Andre artikler