Forside:Senterpartiet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{Forside Politiske parti}} {{Forside underside|Om forsida|tittel=Om forsida|bilde=}}<br clear="all"/> <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Forside underside|Ek…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside kategoritre|Senterpartiet|tittel=Kategoriar for Senterpartiet}}
{{Forside kategoritre|Senterpartiet|tittel=Kategoriar for Senterpartiet}}
{{Forside tickerboks|{{Categorymatch for Senterpartiet}}}}
{{Forside tickerboks|category=Senterpartiet¦Sp-politikere}}


</div>
</div>
Linje 11: Linje 11:
<!-- Venstre kolonne -->
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Senterpartiet}}}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|category=Senterpartiet¦Sp-politikere}}
{{Forside sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for Senterpartiet}}}}
{{Forside sisteteaser|count=4|F1|category=Senterpartiet¦Sp-politikere}}
</div>
</div>



Sideversjonen fra 13. jun. 2013 kl. 09:18

Mal:Forside Politiske parti

Om forsida
Senterpartiet (Sp) er et politisk parti som fører en sentrumspolitikk. Det ble stiftet på landsmøtet i Norges Bondelag i 1920 under navnet Bondepartiet. Allerede to år senere brøt partiet de formelle båndene til bondebevegelsen, og i 1959 ble navnet endret til Senterpartiet. Partiet har inngått i flere koalisjonsregjeringer, sist i Jonas Gahr Støres regjering. Deltakelsen i den rød-grønne regjeringa kom som følge av et skifte i partiets plassering i de politiske blokkene, ettersom Senterpartiet tidligere hadde identifisert seg mer med borgerlig side i poltikken.


Kategoriar for Senterpartiet
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Kristian Nyjordet.

Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858Nyjordet i Vardal, død 13. januar 1927) var blikkenslager og ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet.

I Vardal bygdebok 3 karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden Napstad.

Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet Anne-Lise Svendsens artikkel om Nyjordet i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014, men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».   Les mer…


Peder Aalseth.
Foto: Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter (1918).

Peder Aalseth (født 8. oktober 1890 i Snertingdalen, død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for Bondepartiet og Nasjonal Samling.

Han vokste opp som odelsgutt på Nordre Ålset i Snertingdalen i daværende Biri herred, som sønn av Bernt Cæsar Aalseth (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra Aulestad i Gausdal. Etter blant annet Sem landbruksskole overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei matrikkelskyld på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.   Les mer…
Tollef Kilde
Tollef Kilde, også kjent som Tollef Hansen Kilde, (født 17. juli 1853 i Åmot kommune, død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av Glomma og bygging av jernbane mellom Rena og Trysil, samt som initiativtaker til Rena Kartonfabrik A/S.

Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i Østerdalen, og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder.

Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne folke- og middelskole, arkitekt var Henrik Bull. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til Høgskolen i Innlandet, avdeling Rena.

Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av Osfaldet kraftverk i årene 1911 til 1914.   Les mer…
Erling Bjørnson (ukjent fotograf).

Erling Bjørnson (født 19. april 1868 i København, død 7. desember 1959 i Gausdal) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 Bondepartiet på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt NS-medlem.

Erling og hesten "Kongen"
Foto: Nasjonalbiblioteket
Bjørnson var yngste sønn av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) og Karoline Bjørnson (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden Aulestad. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved Jønsberg landbruksskole i Romedal, og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig, bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.   Les mer…
Arnvid Førde.
Foto: Faksimile fra Oppland landbruksselskap 150 år (1980)
Arnvid Førde (født 16. juli 1919 i Breim, død 1. juni 2013 på Gjøvik) var en sentral person i norsk landbruk i etterkrigstida, først som landbruksskolestyrer og dernest som fylkeslandbrukssjef. Førde var ordfører i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag 1957/58, etter å ha vært varaordfører 1955-57. I 1972/73 var han statssekretær i Landbruksdepartementet. Fra 1976 til 1988 var Arnvid Førde formann i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, der han sammen med landbruksorganisasjonene leda omorganiseringa av norsk meieribruk.   Les mer…