Forside:Slektshistorie

Om Slektshistorie Slektsrekke fra Haug på Toten. Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer. I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...   Smakebiter Sverre Halbo, portrett fra slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, som Halbo sjøl førte i pennen. Sverre Matheson Halbo (født 25. desember 1899, død 27. juli 1991) var jurist, slektshistoriker og humanetiker, høyesterettsadvokat fra 1929. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet slektsboka Toreid-ætten fra Romerike, om ætta fra garden Toreid i Blaker. Han var et foretaksomt menneske, og hadde mange verv i organisasjoner og foreninger, i tillegg til at han var formann i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker.   Les mer … Mange som bur i Sunnhordlandsbygdene er etterkomarar frå dei norske storættene, eller adelsættene, som levde i denne landsdelen for 500–600 år sidan; Sunnhordlandsættene. Det er ætter som har sine røter langt tilbake, nokre heilt tilbake til den gamle lendermannstida. I Sunnhordland Årbok 1939 kommenterer Rasmus Høyland i ein artikkel som denne artikkelen byggjer på: «Dette synest også i stor mun å ha sett sitt merke på mange ættegreiner ned gjenom tida. Og me kan vel sjå her òg noko av det verde som både arv og ættekjensla har å segja for folk.» Ikkje minst for ein ættegranskar kan det vera stor stas og gje status i miljøet om han eller ho kan knyta slekta si til desse gamle adels- eller bondeættene.   Les mer … Klæbu kirke ble bygd av Lars Larsen Forseth. Lars Larsen Forseth (1759-1839) og Paul Larsen Forseth (1762-1817) var, sammen med sin far, de eneste gjenlevende på gården Forset i Klæbu etter at mor og fire søsken døde i dysenteri sommeren 1773. Forset ble odelsgård da faren kjøpte den for 1000 riksdaler i 1788. Slekten hadde vært bygselmenn på Forsetgården siden stamfaren, Jon Svensen jamte, kom fra Jämtland og bygslet gården i 1646. Begge brødrene fikk skjøte på gården i 1788. I 1790 bygslet Paul halve gården Nordset i Klæbu og i 1791 løste Lars broren ut fra Forsetgården, som fortsatt er i Forsethslektens eie. Paul regnes som Nordsetslektens stamfar selv om han ikke selv brukte gårdsnavnet som etternavn. Hans sønn Arnt Paulsen Nordseth var den første som gjorde det. Pauls etterkommere var bygslere på Nordset i over 100 år. Gården tilhørte Thomas Angells Stiftelser i Trondheim og gjør fortsatt det.   Les mer … Ungdom på skitur til Dammyr, ca 1950-60. Foto fra Eiker Arkiv. Ellef Dammyr og hans etterkommere I 1830-åra kom en telemarking til Mjøndalsskauen i Nedre Eiker i Buskerud for å drive skogsarbeid. Ellef Vestmann ble han kalt, siden han kom vestfra, fra Ryen i Hitterdal i Telemark. I 1836 laga han seg ei jordhytte og bygsla jord på den plassen som i dag kalles Dammyr, om lag en mils vei fra Mjøndalen. Etter hvert bygde han et tømmerhus, og i tur og orden kom barna til verden der inne på skauen - den første, ei datter, ble forresten født i jordhytta. Ellef Larsen var hans opprinnelige navn, han ble født i 1801, og hans foreldre var Lars Ellefsen og Gunhild Olsdatter. Ellef gifta seg med Anne Ellefsdatter, født i 1807, også hun fra Hitterdal. De fikk barna Gunhild Ellefsdatter (1839-1913), Anne Ellefsdatter, født i 1842, Lars Ellefsen, født i 1845 og Ellef Ellefsen, født i 1850. Ellef Vestmann døde i 1883 av koldbrann.   Les mer … Slekta Falch nedstammer fra Adrian Rotgertssøn (Falkener), nevnt som borgermester i Trondheim mellom 1547 og 1594. Slektas eldste ledd er sist drøftet av Erik Lie i en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 2002, og denne artikkelen må regnes for å utgjøre forskningsfronten når det gjelder Falch-slekta på 1500-tallet.   Les mer … Åserum-ætta er en betegnelse som gjerne brukes om den familien som var leilendinger på gården Åserum i Hedrum på 1500- og 1600-tallet. Ættas eldste ledd er drøftet av Per Reidar B. Christiansen i en artikkel i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad Genealogen i 1998, der han introduserer Tor Pålsson, nevnt 1558, som ættas eldste kjente medlem. Siden har også Kristian Hunskaar publisert en artikkel i Genealogen der Åserum-ættas tilknytning til Lo-ætta er drøftet. Utover disse to artiklene er Hedrum bygdebok av Jan W. Krohn-Holm standardverket om Åserum-ætta.   Les mer …		Se også Bibliografi:Slektshistorie Slektshistorieverksted (videoer fra Nasjonalbiblioteket) Kategorier for Slektshistorie Slektshistorie Slekt Slektshistorielag Slektshistorikere Slektshistoriske tidsskrift   Andre artikler Frantzen (glassforhandlere i Bodø) Sletten (fargeforhandlere i Mosjøen) Birch-Reichenwald Ingier (slekt) Brockenhuus Collin Gram Heiberg Schjelderup Molbech Holst Krefting Krog Galtung Orning Backer Grieg Schilling (slekt) Aall Aschehoug Aarflot Gran (slekt) Døderlein Lilloe (slekt) Meidell Klaveness (slekt) Borthen Familen Abrahamson på Simensbråten Salicath Burchardt