Gabriel Bätzman: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo Hospital Gråsteinsbygningen og kirken 001.JPG|Gråsteinsbygningen med [[Gamlebyen kirke|Oslo Hospitals kirke]], dagens kirke ble oppført i 1796 etter at kirken fra 1737 ble ødelagt av brann.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Oslo Hospital Gråsteinsbygningen og kirken 001.JPG|Gråsteinsbygningen med [[Gamlebyen kirke|Oslo Hospitals kirke]], dagens kirke ble oppført i 1796 etter at kirken fra 1737 ble ødelagt av brann.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
{{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg|[[Tugt- og Manufacturhuset|Tugt- og Manufacturhuset]] med gavlen ut mot Storgata som antakelig hadde en noe flottere tysk/nederlandsk utforming fra Bätzmans hånd.|[[Riksantikvaren]]|1911}} | {{thumb|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0175.jpg|[[Tugt- og Manufacturhuset|Tugt- og Manufacturhuset]] med gavlen ut mot Storgata som antakelig hadde en noe flottere tysk/nederlandsk utforming fra Bätzmans hånd.|[[Riksantikvaren]]|1911}} | ||
'''[[Gabriel Bätzman]]''', også fornorsket til '''Betzman''' (fødselår og sted ukjent, antakelig i [[Tyskland]], død [[8. februar]] [[1744]] i Norge) var en byggmester, tømmermester og arkitekt som virket i Norge de siste 22 år av sitt liv hvor han var knyttet til flere av sin samtids største byggearbeider. | '''[[Gabriel Bätzman]]''', også fornorsket til '''Betzman''' og av etterkommerne til '''Bætzmann''' (fødselår og sted ukjent, antakelig i [[Tyskland]], død [[8. februar]] [[1744]] i Norge) var en byggmester, tømmermester og arkitekt som virket i Norge de siste 22 år av sitt liv hvor han var knyttet til flere av sin samtids største byggearbeider. | ||
Han dukker første gang opp i 1722 da han ble engasjert av [[Leksikon:Stiftsdireksjon|stiftsdireksjonen]] i [[Christiania]] til å reise til [[Fredrikshald]] for å gi omkostningsoverslag for arbeider ved [[Immanuels kirke]] under fjellet for [[Fredriksten festning]] i byen. | Han dukker første gang opp i 1722 da han ble engasjert av [[Leksikon:Stiftsdireksjon|stiftsdireksjonen]] i [[Christiania]] til å reise til [[Fredrikshald]] for å gi omkostningsoverslag for arbeider ved [[Immanuels kirke]] under fjellet for [[Fredriksten festning]] i byen. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
[[Arno Berg]] antok også at Bätzman også sto bak nåværende hovedbygning på [[Bygdøy kongsgård]], oppført 1733 av stattholder [[Christian Rantzau]]. Dels skyldes dettre mangel på andre kandidater, men også at Rantzsau samme år hadde brukt Bätzman til større arbeider på [[Akershus slott]], hovedsakelig knyttet til sørfløyen sammen med [[Georg Michael Døderlein (1699–1763)|Georg Michael Døderlein]], og ga ham en anbefaling hvor han ble omtalt som «Kyndig, Ædruelig, Flittig, Redelig, Tilforladelig». Det er grunn til å anta at også Bätzman ble benyttet til andre arbeider for byens borgerskap. | [[Arno Berg]] antok også at Bätzman også sto bak nåværende hovedbygning på [[Bygdøy kongsgård]], oppført 1733 av stattholder [[Christian Rantzau]]. Dels skyldes dettre mangel på andre kandidater, men også at Rantzsau samme år hadde brukt Bätzman til større arbeider på [[Akershus slott]], hovedsakelig knyttet til sørfløyen sammen med [[Georg Michael Døderlein (1699–1763)|Georg Michael Døderlein]], og ga ham en anbefaling hvor han ble omtalt som «Kyndig, Ædruelig, Flittig, Redelig, Tilforladelig». Det er grunn til å anta at også Bätzman ble benyttet til andre arbeider for byens borgerskap. | ||
Fra 1739 og fram til sin død var han også engasjert som byggmester for [[Kongsberg kirke]] hvor råbygget ble neste ferdigstilt ved hans død. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
* [[Arno Berg|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', ss. 35–36 og 83, utg. Dreyers forlag. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012061105082|side=44}}. | * [[Arno Berg|Berg, Arno]]: ''Det gamle Christiania'', ss. 35–36 og 83, utg. Dreyers forlag. 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012061105082|side=44}}. | ||
* [[Gerhard Schøning|Schøning, Gerhard]]: ''Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi'', side 162, utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061906116|side=178}}. | * [[Gerhard Schøning|Schøning, Gerhard]]: ''Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi'', side 162, utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014061906116|side=178}}. | ||
* [[Sigrid Christie|Christie, Sigrid]]: ''Norges kirker'', bind 3 Buskerud, side 384, utg. Land og kirke. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014062006094|side=386}}. | |||
* [[Olai Ovenstad|Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814'', bind 1, side 197, utg. [[Norsk Slektshistorisk Forening]]. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060806008|side=200}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Betzman, Gabriel}} | {{DEFAULTSORT:Betzman, Gabriel}} | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2020 kl. 11:47
Gabriel Bätzman, også fornorsket til Betzman og av etterkommerne til Bætzmann (fødselår og sted ukjent, antakelig i Tyskland, død 8. februar 1744 i Norge) var en byggmester, tømmermester og arkitekt som virket i Norge de siste 22 år av sitt liv hvor han var knyttet til flere av sin samtids største byggearbeider.
Han dukker første gang opp i 1722 da han ble engasjert av stiftsdireksjonen i Christiania til å reise til Fredrikshald for å gi omkostningsoverslag for arbeider ved Immanuels kirke under fjellet for Fredriksten festning i byen.
Som arkitekt er Bätzman kjent for å stå bak to store bygninger i Christiania. Den ene er det som da ble kalt Det nye hospital, dagens Gråsteinsbygningen på Oslo Hospital, oppført i 1730-åra samtidig med Oslo Hospital kirke og disse ble bygget inntil hverandre. Kirken brant imidlertid noe senere og dagens kirke, Gamlebyen kirke ble oppført i 1796. Også buene over vinduene er bygget av gråstein, og bygningen var opprinnelig pusset, dette ble fjernet i 1900. Bygningen hadde hospital i første etasje i form av en eneste stor sykestue og prestebolig i andre.
Det andre større byggeprosjektet var Christiania tukthus, opprinnelig kalt Tugt- og Manufacturhuset, oppført 1737 til 1740. Begge disse arbeidene er større, dekorfattige anlegg av mur, men opprinnelig hadde nok midtgavlen på tukthuset ut mot Storgata en svungen utforming av tysk/nederlandsk type. Denne ble imidlertid tatt ned allerede i 1745.
Arno Berg antok også at Bätzman også sto bak nåværende hovedbygning på Bygdøy kongsgård, oppført 1733 av stattholder Christian Rantzau. Dels skyldes dettre mangel på andre kandidater, men også at Rantzsau samme år hadde brukt Bätzman til større arbeider på Akershus slott, hovedsakelig knyttet til sørfløyen sammen med Georg Michael Døderlein, og ga ham en anbefaling hvor han ble omtalt som «Kyndig, Ædruelig, Flittig, Redelig, Tilforladelig». Det er grunn til å anta at også Bätzman ble benyttet til andre arbeider for byens borgerskap.
Fra 1739 og fram til sin død var han også engasjert som byggmester for Kongsberg kirke hvor råbygget ble neste ferdigstilt ved hans død.
Kilder
- Gabriel Bätzman i Norske kunstnerleksikon
- Berg, Arno: Det gamle Christiania, ss. 35–36 og 83, utg. Dreyers forlag. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Schøning, Gerhard: Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi, side 162, utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christie, Sigrid: Norges kirker, bind 3 Buskerud, side 384, utg. Land og kirke. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ovenstad, Olai: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, bind 1, side 197, utg. Norsk Slektshistorisk Forening. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.