Gamlebyen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(katsort)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Gamlebyen Oslo 1860.jpg|I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Gamlebyen Oslo 1860.jpg|I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]''' er et område i [[Bydel Gamle Oslo]] i den østlige delen av [[Oslo]] sentrum. Det grenser mot [[Ekebergåsen]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] og [[Bjørvika]], og er det opprinnelige sentrum i byen.  
<onlyinclude>'''[[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]''' er et område i [[Bydel Gamle Oslo]] i den østlige delen av [[Oslo]] sentrum. Det grenser mot [[Ekebergåsen]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] og [[Bjørvika]], og er det opprinnelige sentrum i byen.


Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]], men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at byen er enda noen år eldre. Bybebygggelsen oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]].
==Middelalderen==


I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i Mariakirken rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].
{{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}}


Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med [[Mariakirken (Gamlebyen)|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)]], og [[bispeborgen (Oslo)|bispeborgen]] og [[Hallvardskatedralen]] har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.  
Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i [[2000]]. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men [[arkeologi]]ske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av [[900-tallet]], og ble etterhvert mer bymessig. Omkring midten av [[1000-tallet]] ser [[Oslo kongsgård]] ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.
 
I [[1314]] ble Oslo landets hovedstad. [[Håkon V Magnusson]] hadde vært [[hertug]] i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter [[Bergen]].
 
Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]], og [[bispeborgen (Oslo)|bispeborgen]] og [[Hallvardskatedralen]] har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.  
 
==Etter brannen i 1624==


I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>  
I [[1624]] ble Oslo rammet av en tredagers [[bybrannen i Oslo 1624|bybrann]]. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Den fikk da navnet Christiania etter etter [[Christian IV]]. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i [[1925]] ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.</onlyinclude>  


Det finnes noe bevart bebyggelse fra [[1700-tallet]], med [[Oslo Ladegård]] og [[Saxegården]] som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av [[1800-tallet]] da det var omfattende byggeaktivitet i området. På [[1900-tallet]] ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra [[middelalderen]] lagt ut som parker.  
Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som [[ladegård]]. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten [[1800-tallet]] skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.
 
Det finnes noe bevart bebyggelse fra [[1700-tallet]], med [[Oslo Ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]] som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av [[1800-tallet]] da det var omfattende byggeaktivitet i området. På [[1900-tallet]] ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra [[middelalderen]] lagt ut som parker.
 
==Nyere tid==
 
Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie.
 
Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket [[Grønland (Oslo)|Grønland]].  


==Kulturminner==
==Kulturminner==
Linje 16: Linje 30:
*[[Oslo Ladegård]], bygning fra 1700-tallet
*[[Oslo Ladegård]], bygning fra 1700-tallet
*[[Bisp Nikolaus' kapell]], rom fra [[Oslo Bispeborg|bispeborgen]]; gjenreist på 1900-tallet.
*[[Bisp Nikolaus' kapell]], rom fra [[Oslo Bispeborg|bispeborgen]]; gjenreist på 1900-tallet.
*[[Ruinparken]] (Minneparken) med ruinene av St. [[Hallvardskatedralen]]. Ved siden av [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]; delvis ruiner; delvis underetasje i [[Oslo bispegård]].
*[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]] (Ruinparken) med ruinene av St. [[Hallvardskatedralen]]. Ved siden av [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] med [[Olavskirken (Oslo)|Olavskirken]]; delvis ruiner; delvis underetasje i [[Oslo bispegård]]. Også ruiner av [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]].
*[[Middelalderparken]] med ruinene av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] (kongelig kapell) og [[Kongsgården (Gamlebyen)|Kongsgården]]. De senere årene har parken vært åsted for [[Øyafestivalen]] og [[Oslo Middelalderfestival]].
*[[Middelalderparken]] med ruinene av [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] (kongelig kapell) og [[Kongsgården (Gamlebyen)|Kongsgården]]. De senere årene har parken vært åsted for [[Øyafestivalen]] og [[Oslo Middelalderfestival]].
*[[Oslo Hospital]]. Etablert 1538 i det tidligere fransiskanerklosteret (etablert ca. 1290). Eldste nåværende bygning: Gamlebyen kirke, opprinnelig fra 1200-tallet.
*[[Oslo Hospital]]. Etablert 1538 i det tidligere fransiskanerklosteret (etablert ca. 1290).  
*[[Saxegården]].
*[[Saxegården]], dagens bygning fra ca. [[1800]].
*[[Gamlebyen kirke]], tidligere Oslo Hospitals kirke, er bygget på tomten etter [[Fransiskaner]]klosteret fra [[1290]]. Den gamle klosterkirken ble opprinnelig bygget i 1290-årene og har brent og gjennomgått endringer mange ganger. Imidlertid er veggene i dagens kirke middelalderske. Kirken fikk sin nåverende form i [[1796]] etter en brann. Restaurert under ledelse av arkitekt [[Wilhelm K. Essendrop]] i tiden [[1934]]–[[1939]]. Kirkeklokkene har årstallet [[1705]].
*[[Gamlebyen kirke]] (Oslo Hospitals kirke), er bygget på tomten etter [[Fransiskaner]]klosteret fra [[1290]]. Den gamle klosterkirken ble opprinnelig bygget i 1290-årene og har brent og gjennomgått endringer mange ganger. Imidlertid er veggene i dagens kirke middelalderske. Kirken fikk sin nåverende form i [[1796]] etter en brann. Restaurert under ledelse av arkitekt [[Wilhelm K. Essendrop]] i tiden [[1934]]–[[1939]]. Kirkeklokkene har årstallet [[1705]].
*[[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]]. Blant de gravlagte er Eidsvollsmannen [[Christian Magnus Falsen]] og maleren [[Adolph Tidemand]], i tillegg til mange av de første jernbaneansatte i Norge. Kirkegården har også en muslimsk gravlund.
*[[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]]. Blant de gravlagte er Eidsvollsmannen [[Christian Magnus Falsen]] og maleren [[Adolph Tidemand]], i tillegg til mange av de første jernbaneansatte i Norge. Kirkegården har også en muslimsk gravlund.


Sideversjonen fra 14. jan. 2013 kl. 09:26

I 1860 var det fortsatt bare spredt bebyggelse i Gamlebyen.

Gamlebyen er et område i Bydel Gamle Oslo i den østlige delen av Oslo sentrum. Det grenser mot Ekebergåsen, Grønland, Galgeberg og Bjørvika, og er det opprinnelige sentrum i byen.

Middelalderen

Utdypende artikkel: Middelalderens Oslo

Oslo feiret sitt tusenårsjubileum i 2000. Det er usikkert når byen egentlig ble grunnlagt, men arkeologiske undersøkelser tyder på at bosetningen i området er enda noen år eldre enn bydannelsen. Den oppstod antagelig i andre halvdel av 900-tallet, og ble etterhvert mer bymessig. Omkring midten av 1000-tallet ser Oslo kongsgård ut til å ha blitt grunnlagt, og på denne tid virker det tydelig at Oslo hadde blitt en by.

I 1314 ble Oslo landets hovedstad. Håkon V Magnusson hadde vært hertug i området og hadde sitt hertugsete i Oslo. Da han fikk kongsmakt i 1299 ble Oslo landets kongssete. Men først i 1314, da han gav han kansleren i Mariakirken rikets segl til evig tid, overtok Oslo som rikshovedstad etter Bergen.

Man finner steinruiner som skriver seg helt fra 1100-tallet i Gamlebyen. Både kongsgården med Mariakirken og Clemenskirken, og bispeborgen og Hallvardskatedralen har satt spor etter seg. Det er også rester av noen av de gamle gateløpene.

Etter brannen i 1624

I 1624 ble Oslo rammet av en tredagers bybrann. Kongen bestemte at byen skulle gjenreises på den andre siden av Bjørvika, med sentrum i Kvadraturen. Den fikk da navnet Christiania etter etter Christian IV. Det gamle sentrum var fortsatt kjent som Oslo. Omkring 1627 ble det gamle byområdet også kalt Gamlebyen. Da Oslo fikk tilbake sitt gamle navn i 1925 ble Gamlebyen det offisielle navnet på bydelen.

Mens det i strøk som ligger tettere på Christiania ( Kvadraturen) tidlig utviklet seg forstadsbebyggelse, var Gamlebyen lagt ut som ladegård. Området var derfor lenge preget av landbruk, med bare noen spredte bygninger som sto igjen. Først fra midten 1800-tallet skjøt utviklingen av Gamlebyen fart. Da begynte utbyggingen av jernbanen gjennom området, og i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble de fleste av dagens gater anlagt. Gamlebyen ble først og fremst et boligstrøk med leiegårder. Mange av disse er bevart og har blitt renovert.

Det finnes noe bevart bebyggelse fra 1700-tallet, med Oslo Ladegård, Saxegården og Oslo Hospital som de mest kjente bygningene. Førstnevnte står på ruinene av bispeborgen. Det meste av dagens bebyggelse er fra slutten av 1800-tallet da det var omfattende byggeaktivitet i området. På 1900-tallet ble deler av utgravningsområdene med ruiner fra middelalderen lagt ut som parker.

Nyere tid

Det har i senere år vært stor utvikling i Gamlebyen. Mange områder har blitt åpnet opp, slik at mer av middelalderens Oslo kommer til syne igjen. Samtidig har det blitt reist mange nye bygg, mange med svært moderne uttrykk, som står i kontrast til områdets historie.

Befolkningen i Gamlebyen har fått en betydelig andel med innvandrerbakgrunn, selv om dette ikke er like synlig i gatebildet som i nabostrøket Grønland.

Kulturminner

I 1900 hadde det kommet langt flere bygninger i området.

Galleri

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gamlebyen_(Oslo)&oldid=310068»