Grøva-ætten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]].}}
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Helgeland Museum.jpg|[[Sverdet fra Grøva]] har tilhørt [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]], som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før reformasjonen i 1537. Sverdet befinner seg i dag hos [[Helgeland Museum]].}}


'''[[Grøva-ætten]]''' var en [[Jordeiere i Vefsn|jordeiende]] [[bonde]]- eller [[lavadel]]s[[slekt]] på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn fjerding]], [[Helgelands len]]. De nedstammet fra [[søstrene på Grøva]], som hadde gården som [[arv]]elig [[odel]]. Ætten nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677).
'''[[Grøva-ætten]]''' var en [[Jordeiere i Vefsn|jordeiende]] [[lavadel]]s[[slekt]] på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn fjerding]], [[Helgelands len]]. De nedstammet fra [[søstrene på Grøva]], som hadde gården som [[arv]]elig [[odel]]. Ætten nevnes for første gang i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev fra 1544]] (jf. ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' XIII 676, 677).


== Genealogi ==
== Genealogi ==
Linje 15: Linje 15:


== Medlemmer ==
== Medlemmer ==
{{Thumb|bredde=750|Grøva-Levang-Kusse.png|Fremstilling av familierelasjonene innad i og mellom Grøva-ætten, [[Levang-ætten]] og adelsslekten [[Kusse]], herunder slekten [[Kruse]], de sju første generasjonene fra ca. 1400 til ca. 1650.}}
* [[Søstrene på Grøva|NN]], g.m. Sjur
* [[Søstrene på Grøva|NN]], g.m. Sjur
** Ole Sjurson
** Ole Sjurson

Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 18:57

Sverdet fra Grøva har tilhørt Nils Person, som kan ha vært i erkebiskopens tjeneste i ufredsårene før reformasjonen i 1537. Sverdet befinner seg i dag hos Helgeland Museum.

Grøva-ætten var en jordeiende lavadelsslektGrøva i Vefsn fjerding, Helgelands len. De nedstammet fra søstrene på Grøva, som hadde gården som arvelig odel. Ætten nevnes for første gang i to skinnbrev fra 1544 (jf. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677).

Genealogi

Den ene av søstrene på Grøva var gift med Sjur. Foruten sønnene Ole, Lars og Per Sjurson hadde hun en datter som ble gift med jordeier Hallvard i Levang, som antakelig nedstammet fra Tenna-ætten, Blomsøy-ætten eller andre middelalderske adelsslekterMidt-Helgeland, herunder kanskje Hallvard som i Aslak Bolt jordebok av 1430-årene nevnes som jordeier i Tormodsvoll i Alstahaug fjerding.

Den andre søsteren giftet seg med Per Olavson, og bodde trolig på Grøva. Hun hadde sønnen Nils Person, som ble gift med en datter av jordeier Arn på Grøtan i Stod, Sparbu len.

Foruten jordeier i Vefsn kan Nils Person ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen, og kan både tidligere og senere ha tilhørt erkebiskopens lokaladministrasjon på Midt-Helgeland, som på den tiden hadde sitt tyngdepunkt i adelsslekten KusseSandnes i Alstahaug.

Nils Persons datter ble gift med jordeier Hans Kruse på Sandnes, hvis mor Anne Kusse antakelig var sønnesønns datter av Arne Kusse på Sandnes (nevnes i 1521), etterkommer av Torstein Kusse på Sandnes (nevnes i 1432) og dermed – med atskillig usikkerhet – fjern etterkommer av Arnmødlingene gjennom Kalv Arneson.

Medlemmer

Fremstilling av familierelasjonene innad i og mellom Grøva-ætten, Levang-ætten og adelsslekten Kusse, herunder slekten Kruse, de sju første generasjonene fra ca. 1400 til ca. 1650.

Se også

Litteratur