Grensebanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
 
(17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}}
{{thumb|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].|[[Ole Skarbø]]}}
{{thumb|2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|Magnor stasjon, oppført i [[sveitserstil]] i 1865 ark.: [[Georg Andreas Bull]].|[[Ole Skarbø]]}}
'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]].
'''[[Grensebanen]]''' går fra [[Kongsvinger]] til riksgrensen mellom [[Magnor]] og [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet [[4. november]] [[1865]]. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av [[Kongsvingerbanen]]. Den er også en del av [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm|jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Stockholm]].


Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen.  
Sidelinjen [[Vestmarkalinjen]] åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.  


== Tidlgere stasjoner ==
Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av [[Georg Andreas Bull]] og er basert på typetegningene til [[Randsfjordbanen]].
 
== Tidligere stasjoner ==
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Stasjon
!Stasjon
Linje 15: Linje 18:
|100,28
|100,28
|148
|148
|Åpnet i [[1862]], som endestasjon på den nye [[Kongsvingerbanen]].
|Åpnet i [[1862]], som endestasjon på den nye [[Kongsvingerbanen]], i dag siste stasjon før [[riksgrensen]].
|[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg|120px]]
|[[Fil:Kongsvinger stasjon.jpg|120px]]
|-
|-
Linje 22: Linje 25:
|150
|150
|Ved enden av [[Vingersjøen]], åpnet som stoppested i 1898 og ble oppgradert til stasjon i 1919. Stasjonen ble nedgradert via stoppested til holdeplass i 1967, og den ble nedlagt i 1986.
|Ved enden av [[Vingersjøen]], åpnet som stoppested i 1898 og ble oppgradert til stasjon i 1919. Stasjonen ble nedgradert via stoppested til holdeplass i 1967, og den ble nedlagt i 1986.
|
|[[Fil:Granli stasjon.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Åbogen stasjon]]
|[[Åbogen stasjon]]
|112,46
|112,46
|145
|145
|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt i april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonen er fredet.
|Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet.
|[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg|120px]]
|[[Fil:2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg|120px]]
|-
|-
Linje 33: Linje 36:
|122,15
|122,15
|135
|135
|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt i april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonen er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.
|Åpnet som ''Eidsskog stasjon'' i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]) er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869.
|
|[[Fil:Matrand stasjon.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Skotterud stasjon]]
|[[Skotterud stasjon]]
|127,27
|127,27
|129
|129
|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Fjernstyrt i april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet vernet av [[Jernbaneverket]].
|Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før (ark.: [[Georg Andreas Bull]]). Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018.
|
|[[Fil:Skotterud stasjon.jpg|120px]]
|-
|-
|[[Magnor stasjon]]
|[[Magnor stasjon]]
|133,08
|133,08
|132
|132
|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt i april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor.
|Åpnet som en stasjon med navnet ''Rastad'' samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet ''Magnord'' en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6. april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: [[Georg Andreas Bull]]).
|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|120px]]
|[[Fil:2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg|120px]]
|-
|[[Riksgrensen holdeplass]]
|135,65
|
|Åpnet som holdeplass ca 1930, nedlagt 1. februar 1943. Bestemt gjenåpnet som ''Furumo'' i 1952, men lå i strømløst felt i overgangen mellom norsk og svensk kjørestrøm.
|
|}
|}


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=62 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010#65}}
* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 62-66, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=66}}
* {{Kilde bok
* {{Kilde bok
   | ref=  
   | ref=  
Linje 58: Linje 67:
   | artikkel=
   | artikkel=
   | tittel= Bygningsregistrering: Kongsvingerbanen
   | tittel= Bygningsregistrering: Kongsvingerbanen
   | bind=
   | bind=II, Kongsvinger-Riksgrensen
   | utgave=
   | utgave=
   | utgivelsessted=
   | utgivelsessted=
Linje 67: Linje 76:
   | språk=
   | språk=
   | kommentar=
   | kommentar=
   | url=http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/157165
   | url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/157165/08tu00589_600_red.pdf?sequence=2&isAllowed=y
  }}
  }}


Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 10:07

Kart over Kongsvingerbanen mellom Lillestrøm og Kongsvinger, med Grensebanen videre inn i Sverige. Prikkede linje fra Sørumsand over Bjørkelangen og videre sørøstover er Urskog-Hølandsbanen, og prikkede linje fra Skotterud og sørvestover til Vestmarka er sidesporet Vestmarkalinjen.
Foto: Banedata 2004
Magnor stasjon, oppført i sveitserstil i 1865 ark.: Georg Andreas Bull.
Foto: Ole Skarbø

Grensebanen går fra Kongsvinger til riksgrensen mellom Magnor og Charlottenberg i Sverige, der den fortsetter som Värmlandsbanan. Banen er 35,5 km lang og ble åpnet 4. november 1865. Grensebanen regnes ikke som en egen bane, men som en del av Kongsvingerbanen. Den er også en del av jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Stockholm.

Sidelinjen Vestmarkalinjen åpnet i 1918 og gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men og begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965.

Ingen tog stopper lenger ved noen av stasjonene/holdeplassene på Grensebanen. Banens stasjonsbygninger ble tegnet av Georg Andreas Bull og er basert på typetegningene til Randsfjordbanen.

Tidligere stasjoner

Stasjon Km fra Oslo S Moh. Merknad Bilde
Kongsvinger stasjon 100,28 148 Åpnet i 1862, som endestasjon på den nye Kongsvingerbanen, i dag siste stasjon før riksgrensen. Kongsvinger stasjon.jpg
Granli stasjon 107,15 150 Ved enden av Vingersjøen, åpnet som stoppested i 1898 og ble oppgradert til stasjon i 1919. Stasjonen ble nedgradert via stoppested til holdeplass i 1967, og den ble nedlagt i 1986. Granli stasjon.jpg
Åbogen stasjon 112,46 145 Åpnet i 1865 samtidig med Grensebanen. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: Georg Andreas Bull) er fredet. 2255 Aabogen st. - no-nb digifoto 20150724 00067 bldsa PK27910.jpg
Matrand stasjon 122,15 135 Åpnet som Eidsskog stasjon i 1865 samtidig med Grensebanen, fikk navnet Matrand 1913. Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: Georg Andreas Bull) er fredet, sammen med betjentboligen fra 1869. Matrand stasjon.JPG
Skotterud stasjon 127,27 129 Åpnet som lastespor i 1865 da Grensebanen åpnet. I 1874 oppgradert til stoppested, og i 1890 til stasjon. Stasjonsbygningen reist året før (ark.: Georg Andreas Bull). Fjernstyrt fra 6. april 1967, persontrafikken ble nedlagt i 1990 og brukes siden som krysningsspor. Vanntårnet er kommunalt listeført som vernet fra 26. mars 2018. Skotterud stasjon.jpg
Magnor stasjon 133,08 132 Åpnet som en stasjon med navnet Rastad samtidig med Grensebanen i 1865. Nåværende navn i 1867 etter også å ha gått under navnet Magnord en periode. Sikringsanlegg i oktober 1953, fjernstyrt fra 6. april 1967, uten fast bemanning i januar 1985. Fra 1996 fjernstyrt krysningsspor. Stasjonbygningen fra 1865 (ark.: Georg Andreas Bull). 2262 Magnor St. - no-nb digifoto 20150724 00066 bldsa PK27909b.jpg
Riksgrensen holdeplass 135,65 Åpnet som holdeplass ca 1930, nedlagt 1. februar 1943. Bestemt gjenåpnet som Furumo i 1952, men lå i strømløst felt i overgangen mellom norsk og svensk kjørestrøm.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grensebanen&oldid=2021542»