Hallvard Gunleikson Heggtveit: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | {{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | ||
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G. | {{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme|haugianske]] aktivister og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. | ||
== Familie == | |||
Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid. | |||
H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i [[Søndre Land]] med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i [[Vestre Toten]], datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo. | |||
== Utdanning == | |||
Etter vanlig [[allmueskole]] gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på [[Holt seminar]] (lærerskole). | |||
== Lærer, klokker, redaktør == | |||
Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger: | |||
*1874–1877: Annenlærer ved [[Porsgrunn]] allmueskole. | |||
*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | |||
*1878–1886: Kristiania allmueskole. | |||
Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighet menighet (Oslo)|Trefoldighet menighet]] i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922. | |||
Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890. | |||
H.G. Heggtveit var styremedlem i [[Lutherstiftelsen]] i en 30-årsperiode. | |||
== Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | |||
Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95) og særlig ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminner og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]]. | |||
Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo innholder blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.<ref>[https://www.arkivportalen.no/entity/no-MF_arkiv000000000074 Heggtveitsamlingen på [[Arkivportalen]].]</ref> | |||
== Konservativ i tro og politikk== | |||
Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.» | |||
I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv. | |||
== Bibliografi == | |||
*''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:'' | |||
**Bind 1: ''Haugianismens Tid – Første Halvdel 1796–1820''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1905–1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}. | |||
**Bind 2 (1. halvbind): ''Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101948050}}. | |||
**Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040400005}}. | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* «Til Christendommens Venner i vort Land». [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1883_Christendommens_venner.htm Artikkel på nettstedet til Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi] | |||
* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931. | * Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931. | ||
* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954. | * Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954. | ||
* {{hbr1-1|pf01053257022542|Hallvard Gunleikson Heggtveit}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Heggtveit, Hallvard Gunleikson}} | {{DEFAULTSORT:Heggtveit, Hallvard Gunleikson}} | ||
| Linje 21: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | [[Kategori:Fødsler i 1850]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | [[Kategori:Dødsfall i 1924]] | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | |||
Nåværende revisjon fra 2. jan. 2022 kl. 17:48
Hallvard Gunleikson Heggtveit, kjent som H.G. Heggtveit, (født 22. juli 1850 i Brunkeberg, død 16. november 1924 i Kristiania) var lærer, kirkehistoriker og lokalhistoriker fra Kviteseid. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av haugianske aktivister og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge Norsk biografisk leksikon (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «Opraab til Christendommens Venner i vort Land» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.
Familie
Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.
H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i Fåberg 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo.
Utdanning
Etter vanlig allmueskole gikk Heggtveit ett års fortsettelsesskole i heimbygda. Han tok eksamen ved Kviteseid lærerskole i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på Holt seminar (lærerskole).
Lærer, klokker, redaktør
Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet Hans Cappelens Minde ved Skien. De etterfølgende ansettelsene var som følger:
- 1874–1877: Annenlærer ved Porsgrunn allmueskole.
- 1877: Kirkesanger i Sauherad.
- 1878–1886: Kristiania allmueskole.
Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i Trefoldighet menighet i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922.
Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet ''Hjemmet'' 1881–1886, ''Børnebibliotheket'' 1882–1893, og som medredaktør av For Fattig og Rig 1883–1890.
H.G. Heggtveit var styremedlem i Lutherstiftelsen i en 30-årsperiode.
Kirkehistoriker og folkeminnesamler
Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: Illustreret kirkehistorie (1891-95) og særlig Den norske kirke i det 19. aarhundrede, 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminner og medvirket til at Olea Crøgers håndskrevne folkeviser ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som Moltke Moe, Knut Loupedalen og Rikard Berge.
Heggtveitsamlingen ved Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole) i Oslo innholder blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.[1]
Konservativ i tro og politikk
Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor Gisle Johnson stod bak Opraab til Christendommens Venner i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i Norsk biografisk leksikon (1931) blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.»
I 1885 var Heggtveit valgmann for Høyre, men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv.
Bibliografi
- Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:
- Bind 1: Haugianismens Tid – Første Halvdel 1796–1820. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1905–1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bind 2 (1. halvbind): Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
Kilder og litteratur
- «Til Christendommens Venner i vort Land». Artikkel på nettstedet til Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi
- Welle, Ivar: artikkel i Norsk biografisk leksikon bind V. Oslo 1931.
- Wergeland, Håkon: artikkel i Norsk allkunnebok band V. Oslo 1954.
- Hallvard Gunleikson Heggtveit i Historisk befolkningsregister.