Hamre (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner
(→Middelalderen: +fra matriklene 1661 og 1723) |
|||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
===Middelalderen=== | ===Middelalderen=== | ||
Hamre kan være blant de eldste gårdene på Eiker, som er ryddet før Kristi fødsel<ref>Moseng, s.319</ref> Alt i høymiddelalderen var den delt i to gårder - Nordre og Søndre Hamre - og begge var i bruk i seinmiddelalderen. Gården er nevnt i skriftlige kilder i 1489 og 1520, begge ganger i forbindelse med salg av nabogården Østerud<ref[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5547&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.681-682]</ref> Her går det fram at eieren i 1520 het Asbiørn Germundsson, samt at delet mellom de to gårdene gikk ved «Ydzsterudz bek» og at de to eieren hadde satt opp gjerde «effter ret deile wid bekken».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742]</ref> I dag tilhører en god del av innmarka under Østerud på vestsiden av [[Østerudbekken (Øvre Eiker)|Østerudbekken]]. Dette må altså være et resultat av seinere eiendomstransaksjoner. | Hamre kan være blant de eldste gårdene på Eiker, som er ryddet før Kristi fødsel<ref>Moseng, s.319</ref> Alt i høymiddelalderen var den delt i to gårder - Nordre og Søndre Hamre - og begge var i bruk i seinmiddelalderen. Gården er nevnt i skriftlige kilder i 1489 og 1520, begge ganger i forbindelse med salg av nabogården Østerud<ref[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5547&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.681-682]</ref> Her går det fram at eieren i 1520 het Asbiørn Germundsson, samt at delet mellom de to gårdene gikk ved «Ydzsterudz bek» og at de to eieren hadde satt opp gjerde «effter ret deile wid bekken».<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742]</ref> I dag tilhører en god del av innmarka under Østerud på vestsiden av [[Østerudbekken (Øvre Eiker)|Østerudbekken]]. Dette må altså være et resultat av seinere eiendomstransaksjoner. | ||
===1647-matrikkelen=== | |||
Alt på 1300-tallet var navnegården Hamre delt i [[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]] og [[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]]. I 1647 matrikkelen nevnes kun én Hamre-gård. Det var en halvgård, og oppsitteren Euend Hambre var leiledning av Ole Truns. på [[Kongsberg]], som hadde en landskyld på 12 lispund mel. | |||
===1661-matrikkelen=== | |||
I 1661 nevnes kun «Hambre søndre», med oppsitteren Lauridts. Gården landskyld på 1 skippund og 9 lispund (altså 29 lispund), derav 17 lispund til krongodset [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] og 12 lispund til Haug prestebol. Oppsitteren var dermed dels leiledning under Kronen og dels under sognepresten. Samtidig opplyses det at gården hadde ei bekkekvern, der det kunne «Malles noget paa, til hielp til husbehoff». Skogen besto av furu og gran «til Bielcker och smae Last, och til noget Ringe Saugtømmer». | |||
Nordre Hamre er ikke nevnt i denne matrikkelen, men i matrikkelforarbeidet fra 1723 fikk denne gården matrikkelnummer 194. Eier var enken Ingeborg, som var oppført som selveier for 12 lispund tunge og 4 skilling penger. Samme sted ble Erich Madsen oppført som eier av matrikkelnummer 189 (Søndre Hamre), og han var selveier for 17 lispund, mens Haus prestebol fortsatt var eier av 12 lispund. | |||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
Den videre historien er behandlet under | |||
*[[Nordre Hamre (Øvre Eiker)|Nordre Hamre]] | |||
*[[Søndre Hamre (Øvre Eiker)|Søndre Hamre]] | |||
<br />{{Eiker Leksikon}}<br /> | <br />{{Eiker Leksikon}}<br /> | ||
Sideversjonen fra 30. des. 2017 kl. 12:23
| Hamre | |
|---|---|
| Sokn: | Fiskum |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Øvre Eiker |
| Gnr.: | 112 og 113 |
Hamre er en navnegård på Eiker, som ligger i Fiskum sogn, på østsiden av innsjøen Eikeren omtrent fem kilometer sør for tettstedet Vestfossen på Øvre Eiker. Den består av matrikkelgårdene Nordre Hamre (gnr.112) og Søndre Hamre (gnr.113).
«Hamre» er flertallsformen av substantivet «hamarr» (som berghammer, fjellhammer). Gården har altså navn etter det bratte Hamrefjellet, som ligger rett opp for gårdene. Den lokale uttalen er «ha`mmre».[1]
Eldre skriftlige former er «i Hamrum» og «i Hambræ» (ca.1390)[2], «Hammra» (ca.1450)[3], Hambre (1489)[4], Hamre (1520)[5] og «Hambre» (1578, 1593, 1661, 1723).
Beliggenhet og topografi)
Gården ligger på østsiden av Eikeren, under det bratte Hamrefjellet. Det meste av innmarka ligger i Hamrekleiva, 70-80 meter ovenfor Eikeren, med bratt terreng ned mot vannet. Ved Svartvik og på Hamretangen i Østerudbukta er det imidlertid dyrkbar mark helt ned mot vannet.
Den gamle ferdselsveien går over kleiva, men i mellomkrigstida ble det sprengt ut en ny veitrasé langs Eikeren. Dette er i dag Riksvei 35 eller Eikernveien.
Hamre-gårdene ligger rundt 5 kilometer sørøst for Vestfossen og har dette som postadresse. Gården tilhørte Hedenstad fjerding. De lå opprinnelig i Haug hovedsogn, men ved opprettelsen av Fiskum som eget prestegjeld i 1883 ble imidlertid Hamre og en del av nabogården overført dit.
Hamre grenser mot Østerud (gnr.114) i sørøst og mot Brekke (gnr.111) i nordvest. Gårdene har skog innover til Sarabakkfjellet og Slettfjell (cirka 600 m.o.h.), der den grenser mot skogen under Hedenstad (gnr.35) og Røkeberg (gnr.30). Hamreelva og Østerudbekken kommer fra disse skogområdene.
Opprinnelse og forhistorie
Arkeologiske funn og kulturminner
Middelalderen
Hamre kan være blant de eldste gårdene på Eiker, som er ryddet før Kristi fødsel[6] Alt i høymiddelalderen var den delt i to gårder - Nordre og Søndre Hamre - og begge var i bruk i seinmiddelalderen. Gården er nevnt i skriftlige kilder i 1489 og 1520, begge ganger i forbindelse med salg av nabogården Østerud<refDiplomatarium Norvegicum, bind V, s.681-682</ref> Her går det fram at eieren i 1520 het Asbiørn Germundsson, samt at delet mellom de to gårdene gikk ved «Ydzsterudz bek» og at de to eieren hadde satt opp gjerde «effter ret deile wid bekken».[7] I dag tilhører en god del av innmarka under Østerud på vestsiden av Østerudbekken. Dette må altså være et resultat av seinere eiendomstransaksjoner.
1647-matrikkelen
Alt på 1300-tallet var navnegården Hamre delt i Nordre Hamre og Søndre Hamre. I 1647 matrikkelen nevnes kun én Hamre-gård. Det var en halvgård, og oppsitteren Euend Hambre var leiledning av Ole Truns. på Kongsberg, som hadde en landskyld på 12 lispund mel.
1661-matrikkelen
I 1661 nevnes kun «Hambre søndre», med oppsitteren Lauridts. Gården landskyld på 1 skippund og 9 lispund (altså 29 lispund), derav 17 lispund til krongodset Sem og 12 lispund til Haug prestebol. Oppsitteren var dermed dels leiledning under Kronen og dels under sognepresten. Samtidig opplyses det at gården hadde ei bekkekvern, der det kunne «Malles noget paa, til hielp til husbehoff». Skogen besto av furu og gran «til Bielcker och smae Last, och til noget Ringe Saugtømmer».
Nordre Hamre er ikke nevnt i denne matrikkelen, men i matrikkelforarbeidet fra 1723 fikk denne gården matrikkelnummer 194. Eier var enken Ingeborg, som var oppført som selveier for 12 lispund tunge og 4 skilling penger. Samme sted ble Erich Madsen oppført som eier av matrikkelnummer 189 (Søndre Hamre), og han var selveier for 17 lispund, mens Haus prestebol fortsatt var eier av 12 lispund.
Den videre historien er behandlet under
|
Hamre (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |
Kilder
- Oluf Rygh: Norske Gaardnavne
- Moseng, Ole Georg: «Sigden og sagbladet». Eikers Historie, bind 2. 368s. Utg.1994
|
|
Hamre (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |
- ↑ Rygh, bind 5, s.271
- ↑ Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok 87/89
- ↑ Cod. AM. 880
- ↑ [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5547&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, nr.944
- ↑ [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5631&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bind V, nr.1028
- ↑ Moseng, s.319
- ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind V, s.742