Hanna Winsnes: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(ferdig fletta - et par ting må sjekkes opp før jeg fjerner taggen)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}<onlyinclude>{{thumb|Hanna Winsnes 1860-1870.jpg|Kokebokforfatteren Hanna Winsnes}}'''[[Hanna Winsnes]]''' ([[1789]]-[[1872]]), født ''Hanna Olava Strøm'' var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev ''Lærebog i de forskellige grene af husholdningen'' og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Hanna Winsnes 1860-1870.jpg|Kokebokforfatteren Hanna Winsnes}}'''[[Hanna Winsnes]]''' ([[1789]]-[[1872]]), født ''Hanna Olava Strøm'' var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev ''Lærebog i de forskellige grene af husholdningen'' og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.</onlyinclude>


==Barndom og oppvekst==
==Barndom og oppvekst==


Hanna Olava Strøm ble født [[23. august]] [[1789]] på [[Bragernes]] ved [[Drammen]]. Hun var datter av borgermester [[Jens Henrich Strøm (1729–1800)|Jens Henrich Strøm]] (1729–1800) og [[Kari Tyrholm Plahte (1755–1805)|Kari Tyrholm Plahte]]. Hun var niese av forfatter og vitenskapsmannen [[Hans Strøm]]. Faren var prestesønn fra [[Sunnmøre]]. Etter teologistudium i [[København]], flere år ved universiteter i [[Tyskland]] og ti år som lærer ved hoffet på [[Christiansborg slott]], kom Strøm kommet tilbake til Norge med hodet fult av opplysningstidens idealer. Da Hanna ble født, var han 60 år gammel og hadde allerede vært borgermester på [[Bragernes]] i flere år. Moren var datter av [[Leksikon:Birk|overbirkedommer]]en i [[Jarlsberg]] og het [[Karen Tyrholm Plathe]]. Hun var omtrent halvparten så gammel som sin mann. Begge foreldre kom altså fra embetsmannsfamilier, og hun starta livet med gode kår.   
Hanna Olava Strøm ble født [[23. august]] [[1789]] på [[Bragernes]] ved [[Drammen]]. Hun var datter av [[Jens Henrich Strøm (1729–1800)|Jens Henrich Strøm]] og [[Kari Tyrholm Plahte (1755–1805)|Kari Tyrholm Plahte]]. Onkelen hennes var forfatter og vitenskapsmannen [[Hans Strøm]]. Da Hanna ble født, var faren 60 år gammel og hadde allerede vært borgermester på [[Bragernes]] i flere år. Begge foreldre kom altså fra embetsmannsfamilier, og hun starta livet med gode kår.   


Familien bodde til leie i et toetasjes trehus ved [[Drammenselva]] med tre rom nede og tilsvarende oppe. Mens faren hver dag gikk til rådstuen for å styre byens økonomi og sørge for innbyggernes ve og vel, var moren stadig syk og sengeliggende. Et par tjenestepiker tok seg av husholdningen.  
Familien bodde til leie i et toetasjes trehus ved [[Drammenselva]] med tre rom nede og tilsvarende oppe. Mens faren hver dag gikk til rådstuen for å styre byens økonomi og sørge for innbyggernes ve og vel, var moren stadig syk og sengeliggende. Et par tjenestepiker tok seg av husholdningen.  


'''Hanna var yngst av fire søsken.'''
Lille frøken Strøm klatret på bordstablene som lå lagret langs elva og bygget hytter av plankerester hun fant. Ikke helt vanlige sysler for et pikebarn av embetsstanden. Den største drømmen var å bestige [[Bragernesåsen]], for å se hva som lå bak, men der gikk grensen for hennes frihet.


'''Med en søster og en bror''', henholdsvis 10 og 8 år eldre enn henne, vokste Hanna opp nærmest som enebarn. Lille frøken Strøm klatret på bordstablene som lå lagret langs elva og bygget hytter av plankerester hun fant. Ikke helt vanlige sysler for et pikebarn av embetsstanden. Den største drømmen var å bestige [[Bragernesåsen]], for å se hva som lå bak, men der gikk grensen for hennes frihet.
Som ganske liten hadde hun kopper og ansiktet ble sterkt arret. Tidlig merket hun at folk skvatt litt tilbake når de så henne. Komplekser for eget useende var noe som skulle følge henne gjennom livet.


Som ganske liten hadde hun kopper Hanna blitt smittet av kopper og ansiktet ble sterkt arret. Tidlig merket hun at folk skvatt litt tilbake når de så henne. Hun følte seg stygg.
Borgermesterens datter var et oppvakt barn. Men faren, som også var hennes lærer, døde i 1800, da hun bare var ti år gammel og all undervisning opphørte.


Da hun var ti år gammel døde faren, og mora tok henne med til [[København]]. Fem år senere døde også mora.
Året etter flyttet moren med datteren og en kokkepike til København. Men morens helse ble ikke bedre i den danske hovedstaden og etter fire år var Hanna foreldreløs. Femtenåringen reiste alene tilbake til [[Drammen]] og fikk tjeneste som hushjelp eller husholderske hos sin gifte søster. Hun måtte lære alt fra bunnen av. De tolv årene i søsteren [[Petronelle Kirkgaard|Petronelle Kirkgaards]] hus på Bragernes dannet grunnlaget for den læreboken hun en gang skulle skrive.
 
Borgermesterens datter var et oppvakt barn. Men faren, som også var hennes lærer, døde i 1800, da hun bare var ti år gammel og all undervisning opphørte. Året etter flyttet moren med datteren og en kokkepike til København. Men morens helse ble ikke bedre i den danske hovedstaden og etter fire år var Hanna foreldreløs. Femtenåringen reiste alene tilbake til [[Drammen]] og fikk tjeneste som hushjelp eller husholderske hos sin gifte søster. Hun måtte lære alt fra bunnen av. De tolv årene i søsteren [[Petronelle Kirkgaard|Petronelle Kirkgaards]] hus på Bragernes dannet grunnlaget for den læreboken hun en gang skulle skrive.


De neste årene var hun husjomfru hos sin søster [[Petronelle Susanne Karine Kirkgaard]] i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.
De neste årene var hun husjomfru hos sin søster [[Petronelle Susanne Karine Kirkgaard]] i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.
Linje 37: Linje 35:
Hanna Winsnes hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur.
Hanna Winsnes hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur.


Debuten kom med en [[katekisme]] på verseform i 1831. Det gikk så ti år før neste nok kom. ''Grevens datter'' fra 1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og spesielt ikke kona til en prest. Tre år senere, i 1844, brukte hun det samme pseudonymet  da hun ga ut ''Det første Skridt'', som var en kriminalroman. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen; ''Grevens datter'' passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter [[Maurits Hansen]] som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840. Hun publiserte også femten historier under samme pseudonym i ''[[Nat og Dag (tidsskrift)|Nat og Dag]]''. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger.
Debuten kom med en [[katekisme]] på verseform i 1831. Det gikk så ti år før neste nok kom. ''Grevens datter'' fra 1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og spesielt ikke kona til en prest. De neste årene ga ut ut en hel rekke noveller under samme pseudonym. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger. I 1844 ga hun ut den siste Hugo Schwartz-utgivelsen, kriminalromanen ''Det første Skridt''. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen; ''Grevens datter'' passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter [[Maurits Hansen]] som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840.  


== Hanna Winsnes' kokebok ==
== Hanna Winsnes' kokebok ==
Linje 59: Linje 57:


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}
* ''Præstedatteren i Elverum, en vers-idyl''. 1830.
* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}
* ''Catechismi fem Parter, udsatte i Vers''. 1831. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042003002}}
* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}
* ''Grevens datter'' (som Hugo Schwartz). 1841. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009110212001}}
* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}
* ''En fuglestrid'' (dikt) (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842
* ''Lærebog i de forskellige Grene af Huusholdningen''. 1845. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009112613001}}
* ''Præstegaarden paa Landet'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 4) 1842
* ''Gaader med hosføiet Opløsning''. 1845. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009111310002}}
* ''Tyrolersangeren'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag, bind 4)'' 1842
* ''Smaa-Digte''. 1848. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009111912011}}
* ''Skipperkongen'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 5) 1842
* ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole''. 1850. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009111812008}}
* ''Indianerinden'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag'', bind 6) 1843
* ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse.'' 1851. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009111110003}}
* ''Presten i Särna (som Hugo Schwartz) (I Nat og dag, bind 7)'' 1843
* ''Aftnerne på Egelund''. 1852. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010042703004}}
* ''Stjernegutten, en julefortelling'' (som Hugo Schwartz) (I ''Skillings-magazin)'' 1843
* ''Actrisen'' (som Hugo Schwartz) (I ''Nat og dag, bind 8'') 1844
* ''Det første Skridt'' (som Hugo Schwartz). 1844. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009111110004}}
* ''Bibelhistorien udsat paa Vers''. 1845. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009111912009}}
* ''Lærebog i de forskellige Grene af Huusholdningen''. 1845. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009112613001}}
* ''Gaader med hosføiet Opløsning''. 1845. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009111310002}}
* ''Smaa-Digte''. 1848. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009111912011}}
* ''Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole''. 1850. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009111812008}}
* ''For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse.'' 1851. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009111110003}}
* ''Aftnerne på Egelund''. 1852. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042703004}}
* ''For fattige husmødre''. 1857.
* ''For fattige husmødre''. 1857.
* ''Husholdningsbok for tarvelige Familier i By og Bygd'' {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012091208044}}
* ''Julegaven'' (i ''Folkevennen'') 1857
* ''Til Jul. To Smaastykker''. 1869.
* ''Husholdningsbok for tarvelige Familier i By og Bygd'' {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091208044}}
* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}
*''Til Juul. To Smaastykker''. 1869.
* ''Om husjomfruer'' (utg. posthumt av Maren Winsnes). 1877. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009111310001}}


==Digitalisert arkivmateriale==
==Digitalisert arkivmateriale==
* Håndskrevet kokebok, "Koge Bog for Barbara Winsnes, Tanum Præstegaard den 22. April 1839" {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_54662}}
* Håndskrevet kokebok, "Koge Bog for Barbara Winsnes, Tanum Præstegaard den 22. April 1839" {{nb.no|NBN:no-nb_digimanus_54662}}


== Litteratur og kilder==
== Litteratur og kilder==
* {{hbr1-1|pd00000005091866|Hanna Olava Winsnes, f. Strøm}}.
* {{hbr1-1|pd00000005091866|Hanna Olava Winsnes, f. Strøm}}.
* Andersen, Ingrid: ''Hanna Winsnes på nytt''. [Stord]. 1966. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014032808046}}.
* Andersen, Ingrid: ''Hanna Winsnes på nytt''. [Stord]. 1966. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014032808046}}.
* Diesen, Hilde: ''Man tager Hanna Winsnes' kokebok''. Utg. Kagge. Oslo. 2004. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091638012}}.
* Diesen, Hilde: ''Man tager Hanna Winsnes' kokebok''. Utg. Kagge. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013091638012}}.
* Hareide, Jorun: [https://nbl.snl.no/Hanna_Winsnes Hanna Winsnes] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Hareide, Jorun: [https://nbl.snl.no/Hanna_Winsnes Hanna Winsnes] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Hanna Winsnes|nb}}.
* {{WP-lenke|Hanna Winsnes|nb}}.
Linje 87: Linje 95:
{{DEFAULTSORT:Winsnes, Hanna}}
{{DEFAULTSORT:Winsnes, Hanna}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:26

Kokebokforfatteren Hanna Winsnes

Hanna Winsnes (1789-1872), født Hanna Olava Strøm var husmor og forfatter av både husholdningsbøker og skjønnlitterære bøker. Hun skrev Lærebog i de forskellige grene af husholdningen og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.

Barndom og oppvekst

Hanna Olava Strøm ble født 23. august 1789 på Bragernes ved Drammen. Hun var datter av Jens Henrich Strøm og Kari Tyrholm Plahte. Onkelen hennes var forfatter og vitenskapsmannen Hans Strøm. Da Hanna ble født, var faren 60 år gammel og hadde allerede vært borgermester på Bragernes i flere år. Begge foreldre kom altså fra embetsmannsfamilier, og hun starta livet med gode kår.

Familien bodde til leie i et toetasjes trehus ved Drammenselva med tre rom nede og tilsvarende oppe. Mens faren hver dag gikk til rådstuen for å styre byens økonomi og sørge for innbyggernes ve og vel, var moren stadig syk og sengeliggende. Et par tjenestepiker tok seg av husholdningen.

Lille frøken Strøm klatret på bordstablene som lå lagret langs elva og bygget hytter av plankerester hun fant. Ikke helt vanlige sysler for et pikebarn av embetsstanden. Den største drømmen var å bestige Bragernesåsen, for å se hva som lå bak, men der gikk grensen for hennes frihet.

Som ganske liten hadde hun kopper og ansiktet ble sterkt arret. Tidlig merket hun at folk skvatt litt tilbake når de så henne. Komplekser for eget useende var noe som skulle følge henne gjennom livet.

Borgermesterens datter var et oppvakt barn. Men faren, som også var hennes lærer, døde i 1800, da hun bare var ti år gammel og all undervisning opphørte.

Året etter flyttet moren med datteren og en kokkepike til København. Men morens helse ble ikke bedre i den danske hovedstaden og etter fire år var Hanna foreldreløs. Femtenåringen reiste alene tilbake til Drammen og fikk tjeneste som hushjelp eller husholderske hos sin gifte søster. Hun måtte lære alt fra bunnen av. De tolv årene i søsteren Petronelle Kirkgaards hus på Bragernes dannet grunnlaget for den læreboken hun en gang skulle skrive.

De neste årene var hun husjomfru hos sin søster Petronelle Susanne Karine Kirkgaard i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.

Prestefrue

Som 28-årig, den 9. november 1817, giftet Hanna Strøm med den fem år yngre teologen Paul Winsnes, en kjøpmannssønn fra Drammen. Bryllupet sto i Bragernes kirke.

Livet som prestefrue medførte en del flytting etter hvert som han fikk nye prestekall. De to stedene de var lengst var i Tanum prestegjeld ved Larvik fra 1830 til 1845 og Vang på Hedmarken fra 1845 til hennes død.

Ekteparet fikk åtte barn i løpet av ti år. Ett av barna ble bare noen dager gammelt. De som vokste opp var:

Hugo Schwartz

Hanna Winsnes hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur.

Debuten kom med en katekisme på verseform i 1831. Det gikk så ti år før neste nok kom. Grevens datter fra 1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og spesielt ikke kona til en prest. De neste årene ga ut ut en hel rekke noveller under samme pseudonym. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger. I 1844 ga hun ut den siste Hugo Schwartz-utgivelsen, kriminalromanen Det første Skridt. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen; Grevens datter passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter Maurits Hansen som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840.

Hanna Winsnes' kokebok

Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen ble utgitt første gang i 1845, og kom i nye utgaver helt til 1921. Kokeboken gjorde henne til en av de mest omtalte kvinnene på 1800-tallet.

Det kom også flere andre nyttige bøker fra hennes hånd, som Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole fra 1850, For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse fra 1851, For fattige husmødre fra 1857 og Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd fra 1862.

Debuten i 1831 ble også fulgt opp med Bibelhistorien udsat paa Vers fra 1845. Hun ga også ut dikt og småstykker. Denne delen av hennes forfatterskap ble utgitt under eget navn.

En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.

Ettermæle

Hanna Winsnes er avbildet på dette frimerket utgitt i 1989

Hanna Winsnes er en sentral skikkelse for utviklinga i norske hushold. Men hun gikk heller ikke fri for kritikk, og mest kjent er Arne Garborg kritiske anmeldelse av hennes kokebok i Samtiden i 1890. Han beskriver idyllen på prestegården, og skriver at «man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.».

Her må det minnes om at Winsnes selv innså at hennes første kokebok hadde oppskrifter som var avhengig av at man hadde god økonomi, og at hun senere skrev et par bøker for de som var dårligere stilt. I vår tid kan det oppfattes som nokså nedlatende å skrive kokebøker for «tarvelige Familier», men i hennes egen tid ble det nok mer oppfatta som en utstrakt hånd.

I 1939 ble det avduka et minnesmerke over henne ved Toneheim folkehøgskole, tidligere Vang prestegård. Det var en av hennes etterfølgere som kokebokforfatter, selveste Henriette Schønberg Erken, som avduka den. På Ridabu fikk en ny storsal på Ener skole navn etter henne.

Ingrid Andersen på Stord lærerskole ga i 1966 ut boka Hanna Winsnes på nytt, der hun tar for seg mange av rådene og oppskriftene fra Winsnes' bøker og oppdaterer dem. Dette ble fulgt opp av ei kokebok med utvalgte oppskrifter av Winsnes, forfatta av Hilde Diesen i 2004.

Hun har fått en vei oppkalt etter seg i Bragernesåsen, dit hun ikke fikk lov å gå alene som barn. Hanna Winsnes, opplysningskvinnen fra Drammen, døde 83 år gammel på Vang prestegård i 1872.

Bibliografi

Digitalisert arkivmateriale

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hanna_Winsnes&oldid=2110802»