Hans Borgenstjerne Andersen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Borgenstjerne

Hans Borgenstjerne Andersen (født 19. november 1850 i Jevnaker, Kristians amt), i alminnelighet kjent som Borgenstjerne, var en seriekriminell person som i hovedsak livnærte seg av å bedra kvinner økonomisk. Han vokste opp på Hadeland, hvor foreldrene var selveierbønder på et mindre bruk. Senere kom Borgenstjerne til Kristiania, hvor hans modus operandi ble å love kvinner ekteskap, låne penger fra disse og stikke av. Fra 1874 til 1912 ble det derfor ført over ti straffesaker mot ham. Borgenstjerne skal etter egen påstand ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper i tillegg til to ekteskap. Herav ble han far til over femti barn. I sin samtid ble Borgenstjerne til slutt berømt. Sakene mot ham trakk fullsatte tilskuerbenker, og Kristianias aviser formidlet detaljerte referater. Under Chat Noirs åpningsforestilling i 1912 ble det fremført et stykke om Borgenstjerne.

Biografi

Familie

Hans Andersen kom fra Jevnaker, Kristians amt (Oppland). Han ble født den 19. november 1850, og ble døpt den 25. desember samme år.[1] Foreldrene var Anders Elensen og Mari Hansdatter,[2] som da bodde på Berger, og som senest i 1865 var blitt selveierbønder på bruket Skøyenmarka under Mo. I tillegg hadde han flere søskner.

Kriminalitet

Fra Tønsbergs Blad i 1890: «Efter de af Politibetjent Klinkenberg i den sidste Uge i Thelemarken og Buskerud anstillede Undersøgelser er det ikke længere tvivlsomt, at den her arresterede Person med de mange Navne virkelig, som formodet, er den samme Borgenstjerne, hvis utallige Bedrifter i længere Tid har foruroliget Landsbefolkningen paa disse Kanter af Landet. Det Fotografi, som Hr. Klinkenberg har medbragt paa sin Reise, er gjenkjendt af utallige Personer, som ved at fortælle om Angj[eldende]s Streger. Det er ikke alene Frierier paa Narreri i mængdevis, men Tyverier, Bedragerier, Overfald, Indbrud […] Det er en komplet Gjest Baardsen eller Ole Høiland […]»

Som voksen gav Borgenstjerne seg tidlig inn på en forbrytersk løpebane. Borgenstjernes alminnelige fremgangsmåte var å innynde seg hos kvinner ved å fremstille seg som formuende og love nært forestående ekteskap. Antallet lurte kvinner tyder på at Borgenstjerne var en sjarmerende og trolig også manipulerende person som i tillegg var flink til å utse seg de mest godtroende kvinnene, for Borgenstjerne skal til slutt ha hatt nærmere 500 bekjentskaper av dette slaget.

Som seriekriminell kom Borgenstjerne fra 1874 til 1912 til å dømmes for en rekke tilfeller av økonomisk bedrageri og underslag.[3][4] Den første dommen falt i 1874. Deretter fulgte det en rekke domfellelser frem til 1884.[5] I 1885 nevnes Hans Andersen Sørum som innsatt på Akershus festning.[6] Da hadde han sju dommer bak seg.[5]

Virksomheten som forbryter ble innledet i Kristiania. Deretter utvidet Borgenstjerne sitt nedslagsfelt til Buskerud, til Vestfold og til Telemark samt videre nedover Sørlandskysten. Blant annet skal han under navnet Halvdan Andersen ha gjestet Kristiansand i 1877, og foregav seg da å være ankommet rett fra England.[7] Borgenstjerne var også i Østfold samt i Sverige. Allerede før 1890-årene skal han ha oppnådd anselig berømmelse. I landets aviser ble det i 1890 skrevet mye – og ikke uvittig – om Borgenstjerne. Dette var da Borgenstjerne ble dømt til sin åttende fengselsstraff.[5]

Etter noen år bak murene synes Borgenstjerne å ha hatt en – om ikke lovlydig – periode hvor han klarte å unngå lovens lange arm. Kanskje var det da han oppholdt seg i Sverige. Men fra 1900-årene var han tilbakefalt i gammelt mønster, og straffesakene kom nesten på rad. Borgenstjerne fikk i 1905 sin niende fengselsstraff, og påfølgende år fulgte den tiende.[3] Endelig punktum for Borgenstjernes karrière ble trolig satt da han i 1912 av Borgarting lagmannsrett ble dømt til fire års fengsel.[8] Da var Borgenstjerne 62 år gammel, og hadde i nærmere førti år bedrevet slik straffbar virksomhet.

  • 1874: 20 dagers fengsel med vann og brød for tyveri
  • 1876: 15 dagers fengsel med vann og brød for tyveri
  • 1878: 25 dagers fengsel med vann og brød for bedragersk forhold
  • 1879: 5 dagers fengsel med vann og brød for overfall
  • 1879: 1 års fengsel med straffarbeide for tyveri
  • 1882: 6 måneders fengsel med straffarbeide for tyveri og bedragersk forhold
  • 1884: 2 års fengsel med straffarbeide for bedragersk forhold
  • 1890: 6 års fengsel med straffarbeide for bedragersk forhold m.m.
  • 1905: 1 års fengsel[3]
  • 1906: 3 års fengsel[3]
  • 1912: 4 års fengsel[8]
  • samt angivelig minst en dom i Sverige

I Kristiania politikammers fangebilderegister i 1910-årene finnes det tre bilder av Borgenstjerne.[9][10]

Med årene begynte rettssakene mot Borgenstjerne å trekke fullsatte tilskuerbenker. I boken Retten er satt (1937) av Vilhelm Dybwad, som vier et kapittel til Borgenstjerne, står det at Borgenstjernes «meritter var så fantastiske, og hans optreden i retten så frekk og kynisk, at tilhørerne satt snart stive av forbauselse, snart tvekrokete av latter».[11] Dybwad beskrev hvordan den tiltalte «i rask og spenstig gang» kommer inn i rettssalen, og tolket det slik at han nøt det å være midtpunkt for alles oppmerksomhet. Om Borgenstjernes antrekk skrev Dybwad at det var «ulastelig, næsten elegant», nemlig «mørkeblå gentlemans-dress, flagrende kunstner-slips, skinnende hvitt stivetøy. Han er glattbarbert, har flott opstrøket hår, gullkjede over vesten, hvit lommetørklæ-snipp, blomst i knapphullet».[11]

Rettssakene fikk preg av folkeunderholdning. Dette skyldtes ikke bare sakens tema, nemlig unge, godtroende kvinner som i håp om ekteskap hadde latt seg rundlure, men sågar det at Borgenstjerne gjerne også fremviste sine skuespillerferdigheter i retten, herunder med vittigheter og kjappe replikker til latter, jubel og applaus fra tilskuerne.

Som kvinnebedårer hadde Borgenstjerne benyttet en lang rekke navn, herunder Anker, Berger, Bull, Bøhn, Eg/Ek, Falkenberg, Gjersø, Hafnor, Kinstad, «Larsen fra Drøbak», Lexow, Riis, Rosenskjær, Sjøgaard, Stat, Sørum og Wesselthorn.[12] Borgenstjernes ulike personae var blant andre Martinius Sjøgaard, Hartvig Halvorsen, sjømann Johan Halvorsen fra Haugesund, Haakon Anker/Rosenskjær,[12] foruten Christian Bøhn, Hans Bøhn, Hans August Hansen, Ole Halvorsen Kvistad, Hans Johan Andersen Eg, Hans Johan Andersen Riis og Hans Lexow.[13] Rundt 1890 hadde Borgenstjerne forklart vekslingen mellom ulike navn som sjømannsskikk, nemlig at «naar Søfolk gaar iland, er det meget almindeligt, at de giver sig et andet Navn, naar de er ude paa Kommers».[14]

Med årene var det likevel Borgenstjerne som kom til å bli hans hovednavn, og det var også under dette navnet han ble alminnelig kjent. En rettssak i 1912 ble innledet med følgende utspørring mellom lagmannen og Borgenstjerne.[12]

– Vil De reise Dem op! Deres navn?
– Hans Andersen.
– Bopel?
– Ingen bopel for tiden.
[…]
– Hvorfra har De fått navnet «Borgenstjerne»?
– Det er et navn jeg har antatt som kunstner. Jeg pleier bruke det på konsertplakater.
– Er De opmerksom på, at det ligner meget et bekjent familienavn her i landet?
– Ja, men jeg skriver morgen med b, og da syntes jeg ikke det kunde gjøre noe.

Videre påstod Borgenstjerne at han hadde to opphold bak seg i Statene, at han hadde stått i «Speratimusikken», og at han hadde virket som fotograf, som fiolonist og som omreisende skuespiller.[12] I kilder fra 1890-årene heter det seg at Borgenstjerne i ganske ung alder skal ha vært sliper på Hadelands Glassverk.[15] Deretter lot han seg angivelig verve i militærmusikken, hvor han var elev av Paolo Sperati. Men det sies også at han tidlig dro til sjøs.[14] Etter egen beretning skal Borgenstjerne ha gått underoffiserskole i tre år, foruten virket som fiolinist i USA, fotograf i Moss og skuespiller og konsertgiver.[5]

Det kan neppe festes full lit til Borgenstjernes bekreftelse på at navnet Borgenstjerne var en parodisk etterlikning av navnet Morgenstierne. Borgenstjerne var nemlig ikke bare skuespiller og komiker, men også lystløgner. Borgenstjernes svar til lagmannen må derfor ikke oppfattes som en saksopplysning, men som en kjapp replikk som Borgenstjerne der og da laget på grunnlag av stikkord i lagmannens spørsmål, og som trolig vel så meget var myntet på tilskuerne. Borgenstjerna var for øvrig også navnet på en svensk slekt.

Ekteskap og barn

Borgenstjerne

I forbindelse med rettssaken i 1912 opplyste aktor at Borgenstjerne to ganger hadde vært gift.[16] Det første ekteskapet ble inngått i 1876, og opphørte de facto da konen angivelig dro til Statene. Deretter fulgte det andre ekteskapet i 1895. Dette gav tre barn. Borgenstjerne skal etter kort tid ha forlatt konen og ungene.

Videre skal Borgenstjerne ha hatt over 500 kvinnelige bekjentskaper, hvorav over femti barn.[17] I et forhør som sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal i 1889 foretok, angav Borgenstjerne å ha hatt 477 kjærester i inn- og utland.[4] Da var Borgenstjerne ikke engang halvveis i sin kriminelle karrière, som kom til å vare i ytterligere 23 år. «Dette tall betegner kanskje en mild overdrivelse,» skrev Vilhelm Dybwad, «men ved gjennemlesning av hans senere akter får man det inntrykk, at han i de efterfølgende år har bestrebt sig for at utfylle antallet eller helst runde det av – oppover».

Populærkultur

Rettssakene mot Borgenstjerne fikk raskt rykte på seg for å være underholdende. Tilskuere møtte opp i hopetall, og Oslos aviser skrev detaljerte referater som også ble gjengitt i distriktsaviser.[11][18] Under Chat Noirs åpningsforestilling i 1912 ble rollen Borgenstjerne spilt av en skuespiller av navn Hedemark. En tilhørende vise ble fremført, som lød slik:[18]

Her ser De en raritet av rang:
Norges berømteste Don Juan.
Hadeland er min fødestavn.
Hans Andersen er mitt døpenavn.
Men jeg pleier jo ellers gjerne
kalle mig Pedro Borgenstjerne.
Når jeg skriver Morgen med B,
kan vel ikke Bredo ha no' mot det!
Når jeg er ferdig med en idyll,
bytter jeg navn «for proforma's skyld».
Har jeg gjort lykke hos én som Stang,
kaller jeg mig Schweigaard neste gang.
Dette gjør jeg av praktiske hensyn,
mest for å undgå pinlige gjensyn.
En forfører av mitt renommé
må da jamen ha lov til det!
Hvordan man pikebørn skal ta
lærte jeg i Amerika.
Helst bør man straks, hvis man er klok,
overta hennes sparebankbok.
Jeg har nådd store resultater
i nesten alle forenede stater.
At jeg samler på liggende-fæ,
det er vel ikke no' galt i det!
[Osv.]

En som kalles Borgenstjerne er også en av karakterene i Mikael Stolpes roman Under loven (1907).

Sitater

Der findes nok dem af vore Læsere, som vil erindre en Person, hvis Bedrifter for ikke saa længe siden paa Kristiania og Drammenskanten satte manges Sind i Bevægelse. Personen, der almindeligvis førte det velklingende Navn „Borgenstjerne“, var Specialist i at fange troskyldige Pigehjerter, en Kunst, hvori han synes at have bragt det til stor Fuldkommenhed. […] I disse Dage er der paa disse Kanter passeret en Historie i samme Genre, der neppe staar tilbage for nogen af den meget omtalte Hjerteknusers Bedrifter, saa det er ikke saa umuligt at det er Hr. Borgenstjerne i egen høie Person, som nu har stiftet Bekjendtskab med Øvrigheden her i Distriktet
– Moss Tilskuer (24. juni 1890)
Denne berygtede Plattenslager stod […] nylig for Lagmandsretten i Drammen, tiltalt for grovt og simpelt Tyveri, Bedrageri og usædeligt Forhold, idet han med 4 forskjellige Kvindepersoner havde uægte Børn[.] Som man vil erindre, blev han kjendt skyldig i samtlige Poster og af Retten idømt 6 Aars Strafarbeide. […] Han begyndte sine Løbebane i Kristiania som en Slags Bondefanger og har senere under en Uendelighed af falske Navne fremturet paa Forbryderbanen og gjentagende været straffet saavel her i Landet som i Sverige
– Fædrelandsvennen (26. september 1890)
Den mand her i landet, som antages at ha de fleste barn, er den bekjendte kvindebedrager Borgenstjerne, som for tiden hensitter paa Akershus. Han er efter eget opgivende far til 53 barn
– Øieren (13. februar 1914)

Se også

Referanser

  1. ↑ https://media.digitalarkivet.no/kb20070205630579
  2. ↑ Bemerkning: Tønsbergs Blad skrev den 27. juni 1890 at foreldrene var «Arbeidsmand» Anders Halvorsen, «nu bosat paa Hønefos», og Sofie Sørum. Videre ble han omtalt som Hans Petter. Ingen av delene er riktig, jf. kirkebok.
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dybwad 1937 p 10
  4. ↑ 4,0 4,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dybwad 1937 p 21
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Fredriksstads Tilskuer 1890-09-23
  6. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257004514
  7. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Fædrelandsvennen 1890-09-26
  8. ↑ 8,0 8,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dybwad 1937 p 20
  9. ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000001077309
  10. ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000001084183
  11. ↑ 11,0 11,1 11,2 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dybwad 1937 p 7
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dybwad 1937 p 8
  13. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Romsdals Amtstidende 1890-06-26
  14. ↑ 14,0 14,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Moss Tilskuer 1890-06-24
  15. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Tønsbergs Blad 1890-06-27
  16. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dybwad 1937 p 9
  17. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Øieren 1914-02-13
  18. ↑ 18,0 18,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Dybwad 1937 p 23

Litteratur

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Borgenstjerne_Andersen&oldid=1060484»