Henrik Rasmussen (1993–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Henrik Rasmussen 18 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Åpning av nasjonalt minnested på Utøyakaia. Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Detalj fra minnesmerket Lysningen ute på Utøya: Henrik Rasmussen, 18 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
22. juli-senterets bursdagsblomst til Henrik Rasmussen og Monica Iselin Didriksen, 18. februar 2023.
Foto: Skjermdump fra 22. senterets Facebookside.


Henrik Rasmussen født 18. februar 1993, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Attenåringen fra Hadsel ble drept i terrorangrepetAUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011. Det verste terrorangrepet i Norge siden andre verdenskrig ble planlagt og utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Rasmussen var i området ved Pumpehuset på Utøya.

Rasmussen dro til Utøya sammen med tre AUF-kamerater. Han var kasserer i Hadsel AUF og var listekandidat nr. 15 for Hadsel Arbeiderparti til kommunevalget i 2011. Han var aktiv i skolekorpset og var organisert i Handel og kontor.

Rasmussen karakteriseres som en omsorgsfull, engasjert gutt med godt humør som var kjent for å sette andre foran seg selv.

Bisettelsen

Han ble bisatt fra en fullsatt Melbu kirke torsdag 04.08.2011 og stedt til hvile på Haug kirkegård. Sokneprest Sven Becker forrettet. Det offisielle Norge var representert av stortingsrepresentantene Anna Ljunggren og Eirik Sivertsen, statssekretær, Tone Toften (Ap), fylkesordfører Mariette Korsrud (Ap), nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, leder i Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Skjæran, fylkessekretær Tove Bjørkmo (Ap), og leder i Hadsel Arbeiderparti, Ketil Johnsen.

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Henrik Rasmussen til minne

Da 18 år gamle AUF-er Henrik Rasmussen ble stedt til hvile fra Melbu kirke i Hadsel, var det så mange som ville vise sin respekt at mange måtte stå utenfor kirken under seremonien. ”Det er en ufattelig sorg at et så godt menneske er revet bort” sa hans partikamerat Ketil Johnsen. Henrik er et stort tap for arbeiderbevegelsen. I denne tunge tiden går våre tanker først og fremst til hans familie og nære venner. Dere har vår dypeste medfølelse.

Henrik var den store drivkraften i gjenreisningen av Hadsel AUF, som nå har oppunder 100 medlemmer. Ble han først engasjert, ble han det av hele sitt hjerte. Nattetimer kunne gå med til å få arbeidet ferdig, og han hadde et engasjement få kan måle seg med. Han sa aldri nei når andre spurte om hjelp, og han tok utfordringer på strak arm. Med omsorg, engasjement og godt humør var han kjent for å sette andre foran seg selv.

Kommunepartiet la også merke til Henriks engasjement og førte ham på 15.plass på Arbeiderpartiets liste til kommunestyret. Og det var ikke bare i politikken at Henrik hadde sitt engasjement. Også Melbu skolekorps fikk gleden av hans talenter. Henrik hadde dessuten et brennende engasjement mot rasisme og diskriminering - verdier som står i den skarpeste motsetning til det han ble offer for på Utøya.

Vi er mange som sørger sammen med Henriks nærmeste familie og venner. Vi kan aldri få tilbake Henrik, og tapet vil vi være med oss for alltid. Men i sorgen er det en fattig trøst at vi kan la han inspirere oss til å vise engasjement stilt overfor intoleranse. Den beste måten vi kan hedre Henriks minne på er å aldri glemme de verdiene han satte høyest. Sammen sørger vi over tapet av en ressurssterk og engasjert ung mann.

”Dagens ungdomspolitikere er morgendagens regjering”, skriver Dagbladet. De vil ikke bare huske det som skjedde på Utøya og i Oslo. Utøya-generasjonen vil være på vakt mot ekstremisme og hat. Slik gir håp for framtiden. Minnet om Henrik og det han sto for skal være med oss og vise vei. Takk Henrik, for at du var den du var.

Vi lyser fred over Henrik Rasmussens minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [1]

Minnetale

Henrik var den beste av de beste!

Hans engasjement var så stort at det er vanskelig å måle seg mot det.

I Arbeiderpartiet og i AUF var vi så heldige å få bli en del av hans engasjement. I tillegg var Henrik engasjert i skolekorpset på Melbu, og skolebedriften han var involvert i betydde mye for han.

For sånn var Henrik. Full av engasjement og full av pågangsmot.

Under etableringen av AUF her i Hadsel var Henrik helt sentral. Helt siden etableringen for om lag to år siden jobbet han for å få på beina et aktivt AUF lag i Hadsel. Det klarte han sammen med gode venner. Henrik stod sammen med venner som betydde mye for han, og han betydde mye for dem. Sammen med sine venner fant han på mange sprell i form av aksjoner og markeringer for å understreke hva de stod for og hva de mente.

Siste nå under Sommer-Melbu la Henrik til rette for at folk kunne sette sine handtrykk mot rasisme. Dette var en av mange aksjoner som Henrik var en sentral del av.

Henrik var den praktiske personen samtidig som han var den kreative, og det var morsomt å se hvor giret han kunne bli når det var noe på gang i organisasjonen.

Jeg brukte å tenke på Henrik som et fyrverkeri av engasjement, og jeg brukte å si at når han kom sammen med Anette så ble de dynamitt i lag. Jeg tror også at Henrik følte det sånn. Henrik hadde en stor glede av å være en del av AUF-gjengen, og det ga han også uttrykk for. I Hadsel Arbeiderparti ble vi tidlig klar over hvilken ressurs Henrik var.

Jeg lot meg imponere over at han tok sånn ansvar for å få ting gjort. Enten det var de små praktiske tingene eller de store linjene.

Jeg glemmer aldri når Henrik i vår ble spurt om han kunne tenke seg å stå på lista til Hadsel Arbeiderparti ved høstens valg. Han spurte om vi tullet med han, før han raskt slo fast at det ville han mer enn gjerne. Vi så at Henrik hadde ei fremtid i politikken, og at han likte å holde på med dette og han var svært engasjert.

Derfor blir det så meningsløst når han ikke er blant oss mer. Vi har mistet en av de beste. Ikke bare et medlem, men en kamerat, en støttespiller og et godt medmenneske. Tomrommet er enormt, men vi skal ta vare på de gode minnene og vi skal videreføre det arbeidet han hadde startet.

Det vet vi at Henrik ville satt pris på.

Leder i Hadsel Arbeiderparti, Ketil Johnsens tale under minnestunden på Melbu skole 30. juli 2011.[2]

Minnesteder

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 ble det reist en rekke likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner.

Hadsel kommunes 22. juli-minnesmerke er reist rett ved Melbu kirke.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerkeJohan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedetUtøyakaia (avduka 2022).

Utøyas bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter Utøyas ansatte en blomst i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". Om det er besøkende på øya den dagen, så får de være med på markeringa. [3]

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer, setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av det og legger ut en minnetekst på sin Facebookside. Minneteksten i 2023 lyder:

Glem ikke

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre.

I dag skulle Henrik og Monica fylt år.

Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli.

Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.

[4]

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

Referanser

  1. Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  2. Johnsen, Ketil: Minnetale under minnestunden på Melbu skole 30. juli 2011. Vesteraalens avis, tirsdag 2. august 2011, s. 6. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.
  4. 22. juli-senterets bursdagsblomst til Henrik Rasmussens og Monica Iselin Didriksen 18. februar 2023.

Kilder og litteratur

  • Christensen, Stig H.: Drepte LO-medlemmer. LO-aktuelt 2011 Vol. 106 Nr. 12. Stiftelsen LO media. Oslo, 2011, s. 24-25. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Johnsen, Ketil: Minnetale under minnestunden på Melbu skole 30. juli 2011. Vesteraalens avis, tirsdag 2. august 2011, s. 6. Digital versjonNettbiblioteket.</
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Nielsen, Atle: – Henrik hadde et usedvanlig engasjement. Vesteraalens avis, tirsdag 2. august 2011, s. 6–7.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Solvoll, Einar: Tragedien som samlet Norge : 22.07.2011: da terroren rammet Oslo og AUFs sommerleir på Utøya : dokumentar. Historie & kultur, 2011. Digital versjonNettbiblioteket.