Ingvar Hjorth

Sideversjon per 18. des. 2016 kl. 12:03 av PaulVIF (samtale | bidrag) (under arbeid)

Ingvar Magnus Olsen Hjorth (født 19. august 1862 Kristiania, død 4. oktober 1927 samme sted) var en norsk arkitekt.

Emma Hjorth og Ingvar Hjorth familegravminne på Vestre gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen

Hjorth var i utgangspunktet murer og utdannet seg videre ved Kunst-og håndverkskolen og i Berlin. Han var gift med Emma Hjorth.

Blant hans tidligere arbeider var en rekke bygninger på Ullevål sykehus i 1890-årene, mens han arbeidet sammen med Victor Nordan.

Hjorth står bak flere kjente bygninger i Oslo, blant annet Kunstindustrimuseet (sammen med Bredo Greve), den andre hovedbygningen til Norges Bank (nå Museet for samtidskunst, del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design) og Sjøfartsbygningen.

Galleri


Noen arbeider

Bygning Sted År Bilde Merknad
Sykehusbygning Oslo Hospital 1885   «Vaaningshus for ældre damer»
Bygård Thorvald Meyers gate 27 1888 Moderat nyrenessanse. Fredet i 2006
Bygård Paulus' plass 6 1889 Moderat nyrenessanse.
Bygård Thorvald Meyers gate 17 1889/90   Leiegård og fabrikkbygning for Thorvald Meyer. Moderat nyrenessanse.
Sykehusbygninger Ullevål sykehus 1890-årene   Hovedarkitekt Victor Nordan
Bygård Thorvald Meyers gate 29 1889 Moderat nyrenessanse.
Bygård Thorvald Meyers gate 25 Moderat nyrenessanse.
Villa Kruses gate 7 1890 Sveitserstil.
Bygård Uranienborgveien 9 1893   Nyrenessanse
Bygård Uranienborgveien 11 1893 Nyrenessanse
Kirkebygg Veme kirke
Ringerike kommune
1893   Nybarokk
Foreningsbygg Møllergata 20 1894 Christiania Afholdsforening, i dag revet og en del av Folkets Hus
Bolighus St. Olavs gate 35 1895 Revet
Omsorgsbolig «Kampen» på Bygdøy 1896 Bygget for Selskabet til hjælp for hjemløs ungdom
Fabrikk og stall Falbes gate 1 1897 Tobakksfabrikk og stall for Johan H. Andresen
Forretningsgård Prinsens gate 21 1897 Assistert av Ferdinand Linthoe, nygotikk
Egen bolig Drammensveien 102h 1898 Borglignende nyromansk stil. Riksantikvar Harry Fett bodde her fra 1927 til 1938, kalt «Fett-villaen».
Transformatorstasjon Hausmanns gate 16 1898   Utvidet av Hjorth i 1901 og 1912
Kraftstasjon Hammeren kraftverk, Maridalen 1898  


Eksterne lenker